Hjemmelaget stokk til Rolling Block – Del 3.

Med stokkens utforming ferdig i forrige innlegg, så var det på tide å få litt farge og olje på stokken. For dem som ikke er kjent med treverket fra før av, så kan bildene til nå tyde på at det er lite liv i treet. Tiden for å se hva som faktisk bor i emnet har nå kommet, og det er nå det begynner å bli gøy.

Fra forrige innlegg så var hele stokken pusset ned med 320 papir, og det er fra det utgangspunktet jeg nå fortsetter.

Det første jeg måtte gjøre var å få tak i beisen. Jeg bruker Herdins pulverbeis i fargen brunoker. Herdins har også spritbeis, men jeg brukte pulverbeisen på drillingen og da blir det det. Så glad og fornøyd ruslet jeg ned på Monter for å kjøpe meg en ny pakke. Vel fremme foran hyllen til beisen ble jeg desverre skuffet.Det var kun noen få poser igjen, og ingen av dem i rett farge. Damen bak disken kunne fortelle at de hadde sluttet å ta inn pulverbeis, så jeg måtte på nettet. Der fant jeg heldigvis, men sitter med en uggen følelse på at produktet snart skal bort, så jeg kjøpte nå en del poser. Man vet jo aldri når neste stokkprosjekt dukker opp.

Pulveret ble løst opp i vann, ihht. oppskriften og første laget ble lagt på.

En av fordelene, slik jeg ser det, med denne vannbaserte beisen, er at i tillegg til å farge treet så får den fibrene til å reise seg. Når man laget en stokk fra bunnen er det vanlig å bruke vann til dette, i forkant av farging, men med vannbasert beis så slipper jeg det. Dagen etter første strøk med beis, så ble det hele pusset ned med 240 sandpapir og så beiset på nytt. Dette nye laget ble pusset ned med P320, og på med nytt lag. Jeg avsluttet det hele med P800. Totalt sett la jeg 5 strøk beis, som ble pusset ned med 240, 2×320, 400 og 800 sandpapir. Hvor mange strøk med beis som er nødvendig, evt hensiktsmessig, vet jeg ikke. Men jeg syntes at stokken hadde fått en fin farge, samtidig som at det ikke reiste seg noen fibre lengre.

Med stokken ferdig beiset var det på tide å få på sealeren. Jeg bruker den fra Birchwood Casey, fordi det er den jeg har. Ergo, jeg vet ikke om andre gjerne er bedre, men den gjør da jobben. Sealeren smøres godt på og pusses ned med sandpapir etter at det har tørket. Til dette brukte jeg P400, som jeg synes gav en fin overflate samtidig som at det gikk relativt hurtig. Totalt brukte jeg 4 strøk med sealeren.

Med våt stokk ser det riktig så bra ut.

Med stokken ferdig forseglet, var det neste trinnet oljen. Jeg bruker en linoljebasert olje, kjøpt fra en på facebook. Denne tørket relativt hurtig og er enkel å jobbe med. Selve fremgangsmåten er relativt enkel: Smører på med en fille, lar det tørke, matter ned med 0000 stålull og legger på nytt lag. Det skal sies at jeg ikke bruker stålull hver gang, ser det egentlig litt an. Men er nok maks 3-4 ganger jeg la to lag olje uten puss i mellom. Mens jeg først var i dytten, gav jeg også den ene haglen en behandling.

På bildet over er jeg på strøk nummer 7. Totalt ble det lagt 16 strøk.

Metallarbeid:

Mens stokken fikk sine siste lag med olje, så var det på tide å gå i gang med metallet. For dem som ikke husker første innlegg, så så det altså slik ut:

dav

Selv om det ikke var håpløst stygt, så var det stygt nok til at jeg ville gjøre noe med det. Enkelte steder var det spor etter flammeherding, noe som hadde vært riktig så pent. Men jeg har verken utstyret eller kompetansen for det. Som den glade amatør jeg er, så ble det derfor løsningen med sandpapir. En proff person, altså Larry Potterfield, hadde temperert stålet først, polert, for så å herde igjen. Jeg er en lykkelig amatør, så her gikk det i timesvis med sandpapir.

IMG_20171224_134818_resized_20180123_082302728

Etterhvert som arbeidet skred frem, ble det ganske tydelig at flatene på låskassen ikke var flate lengre, mer som bølger. Jeg lekte lenge med tanken om å gå på med pussestein for å få alt flatt, men jeg antar at herdingen sitter i overflaten, så da turde jeg ikke å gå særlig dypt.

Selve pussingen startet med P80 og avsluttet med P400. Jeg kunne nok gått finere, men et fingermerke ødelegger alt uansett, så den ideen ble forkastet.

IMG_20171224_135341_resized_20180123_082301109

En kompis 3Dprintet en kloss til sandpapiret, den var gull.

IMG_20180120_155805_resized_20180123_082245493

Avtrekkerbøylen, skuer, hammer, høne, etc. ble selvsagt også pusset.

Da stålet var ferdig pusset, ble det satt inn med olje før det hele ble satt sammen.

received_10159979637405074

Ikke så ille om jeg får si det selv.

På dette stadiet var stokken enda ikke ferdig, så det ble noen lange dager før de to siste strøkene ble lagt.

Med stokken ferdig oljet var det endelig på tide å montere hele riflen sammen og invitere en kompis med skikkelig kamera på besøk:

-Ole

Hjemmelaget stokk til Blaser R93 – Del 1.

Så var det på tide med det som kan kalles for del 1. Stemjernet og parafinlampen har kommet frem, og timer kan bli kastet bort ute i garasjen. Forrige innlegg avsluttet med at jeg var ferdig med grovutformingen, og jeg kunne nå begynne på det finere arbeidet.

Slik som tidligere, benytter jeg meg av stemjern og sot. Sotet får jeg fra en parafinlampe og dekker de områdene av låskassen som jeg ønsker å se kontaktpunktene på. Låskassen plasseres så mot stokken og får et par rapp med en gummihammer. Kontaktpunktene vises da som svarte merker, som så fjernes.

IMG_20170428_104329_1_resized_20170516_121645902

Hvordan sotmerkene typisk vises.

Prosessen tar relativt lang tid, men en kan gjøre «lure» løsninger og ta bort litt mer treverk basert på hvordan man ser hvor det er store gliper. Jeg gjør ofte dette, men som regel blir det feil og jeg skaper egentlig bare merarbeid.

IMG_20170428_103946_1_resized_20170516_121644601

Her er låskassen på vei ned i stokken.

Jo nærmere jeg er å komme dit jeg skal være, jo mindre treverk tar jeg bort. Som regel kan jeg dunke kassen på plass 2-3 ganger før den må sotes på ny. Mot slutten så soter jeg mellom hver gang, for å være sikker på at jeg tar bort på rett sted. Det er også viktig å ikke dunke for hardt, da dette kan gi feilvisning.

IMG_20170428_123347_resized_20170516_121643088

Låskassen er her ferdig på plass. Det ser ikke så fint ut i området rundt, men dette skal uansett fjernes.

Da jeg laget stokken til drillingen fikk jeg flere spørsmål om hvor lang tid dette tar. Jeg pleier ikke å ta tiden på arbeidet, ettersom jeg bare kommer til å bli skuffet. Men jobben jeg har skrevet om i dette innlegget, til nå, tok ca 5 timer. Da tar jeg ikke med tiden på å slipe verktøyet. Om dette er sent eller raskt, vet jeg egentlig ikke. Men basert på hvor mange ganger jeg tabber meg ut, så kan jeg ihvertfall ikke jobbe raskere.

 

IMG_20170430_183414_1_resized_20170516_121708220

Når man må lure konen til å tro at man jobber med oppussing i kjelleren, er det lurt å gjøre litt stokkarbeid der.

For å sjekke endelig tilpasning var det på tide å få boret opp hullet til mutteren. Dette ble forboret i prologen, og nå var det ganske enkelt å bore resten av veien. Jeg valgte å gjøre dette for hånd, ettersom jeg da kunne sjekke underveis at jeg fikk hullet midt i.

 

IMG_20170501_105909_1_resized_20170516_121709552

Slik så sotmerkene ut da jeg var ferdig med stemjernet.

Selv om jeg trolig ikke trengte beddemasse for styrken sin del, så liker jeg at det er 100% kontakt mellom kolbe og kasse. Jeg blandet derfor epoxy med Herdins pulverbeis og satte det hele sammen. Jeg liker å gi epoxyblandingen en litt mørkere farge enn hva stokken ender opp med, slik at det blir mindre synlig.

 

IMG_20170501_105508_1_resized_20170516_121706866

Sølvtape og skokrem brukes for at stålet ikke skal feste seg permanent.

Med kolben ferdig tilpasset gikk jeg over til forskjeftet. Grunnen for at jeg ikke gikk lengre med kolben umiddelbart, er ganske enkelt at jeg venter på kolbekappen og mekanismen for kolbeforhøyer. For å kunne ta rett mål av kolben, og tegne opp en mal, liker jeg å ha dette på plass.

Slik som med Merkelen, så er det forskjeftet til Blaseren som krever mest arbeid når det kommer til tilpasning. Forskjeftet kan i stor grad freses ut med en overhåndsfres, men det er fortsatt endel hensyn en må ta.

Jeg startet med å ta mål av låskassen og grovfreste emnet. Dette ble gjort i flere omganger og enkelte brukerfeil kom naturligvis. Heldigvis har jeg masse epoxy liggende for nettopp dette.

IMG_20170502_111608_resized_20170516_121727253

Slik så det ut etter første omgang med håndoverfresen.

 

IMG_20170502_120510_1_resized_20170516_121728619

Her ser en hvorfor jeg ikke kommer lengre. Kurvaturen til låskassen treffer emnet.

Med ferdig håndoverfresarbeid var det en kjapp tur til båndsagen for å grovkappe kurvaturen til låskassen.

 

IMG_20170505_110833_resized_20170516_121729960

Her startet arbeidet med stemjernet.

Jobben videre nå var temmelig lik den med kolben. Sotet låskassen, satte den på plass, et par dunk og så skrape bort der som det ble svart. Igjen tok det noen timer, uten at jeg tok tiden denne gangen.

IMG_20170507_112953_resized_20170516_121748555

Til slutt var tilpasningen ferdig og det er på tide å rette opp feil med epoxy.

Det originale forskjeftet har en bit metall i forkant av låskassen. Hvorfor denne egentlig er der, vet jeg ikke, men det er sikkert en grunn. Jeg kunne laget til noe slikt selv, men gikk for den litt lettere varianten og brukte fiberarmert epoxy.

IMG_20170507_120736_1_resized_20170516_121745933

Epoxy sørger for god kontakt i forkant av låskassen.

Lengre enn dette har jeg nå desverre ikke kommet. Jeg venter på en fres til min håndoverfres, slik at jeg får frest ut løpskanalen og kan jobbe videre med forskjeftet. Imens jeg venter, får heldigvis kjelleren litt oppmerksomhet.

-Ole

Prosjekt: Merkel Drilling (Del 2)

Da har prosjektet kommet litt videre og det var på tide med en oppdatering.
Som nevnt i forrige post, så tenkte jeg å lage en ny stokk til drillingen og det er det dette innlegget vil omhandle.

Siden forrige innlegg har jeg naturligvis søkt litt rundt på nettet etter tips og triks. Der kom jeg over en Youtubevideo fra Krieghoff, som kunne fortelle meg at de brukte 2 uker på å lage stokken til en drilling. Mitt håp om å få min drilling ferdig til høsten må nok derfor sees på som ønsketenkning.
På nettet kom jeg også over en manual for modell 30, 32, 30K og 32K. Dersom noen ønsker å få denne tilsendt, send gjerne en mail til kontakt(at)hjortefall(dot)com, så skal jeg få sendt den.

Planen for dette stokkprosjektet var å begynne med forskjeftet. Jeg anså forskjeftet som en relativt enkel del, og skulle jeg tabbe meg ut så kastet jeg ikke bort så mye materiale. Det var selvsagt også nødvendig å bli kjent med bruken av treverket og det verktøyet som jeg hadde fått kjøpt inn.

Jeg vurderte lenge om jeg skulle kontakte børsemaker for å få kopifrest den stokken jeg alt har. Desverre var prisene for det godt over hva jeg hadde sett for meg, så da ble det til at jeg gjorde alt selv. Sett i ettertid (selv om jeg er langt fra ferdig), så er jeg glad for at det ble slik, ettersom det gir meg en større tilhørighet til stokken.

DSC_0421

Her er emnet av flammebjørk ved siden av forskjeftet. Eller, det var det første emnet jeg brukte. Det skulle senere vise seg at jeg hadde vært litt snau når jeg målte opp, og dette emnet måtte forkastes. Jeg var også misfornøyd med lengden, så det var egentlig helt greit at jeg måtte kappe til et nytt. Jeg har ikke bilde av det råemnet jeg faktisk brukte, men det var ganske likt, bare større.

DSC_0431

Her ser en det emnet som faktisk ble brukt. Jeg har målt opp senterlinje, samt brukt en håndoverfres med 12.7mm fres for å gjøre plass til metallbiten som glir mot baskylen og spenner opp fjærene. Jeg vet ikke hva denne heter, kommenter gjerne (!), men vil fra nå av kalle den for oppspennerguide. Navnet er en fiffig variant av Norsk og Engelsk, noe som gjør at det ihvertfall høres riktig ut. Sånn på nynorsk i så fall.
Jeg var egentlig ganske heldig med valg av fres, ettersom fremre leppe til oppspennerguiden (ja, nå er jeg ute å sykle når det kommer til å bruke rett navn) var 12.7mm den også. Det var derfor unødvendig å pusse denne til noe.

DSC_0432

Da fremre kanal var frest, tegnet jeg grovt til hvor oppspennerguiden ville være og gikk på med filen. På første emnet, det som ble forkastet, var jeg litt for ivrig med filen og det ble egentlig ikke så fint. På dette emnet skulle en tro at jeg hadde lært, men bare flaks gjorde at jeg fikk stoppet i tide.

DSC_0433

Her ser en punktet hvor jeg valgte å stoppe. Dersom jeg hadde fortsatt med fil her, ville jeg mest trolig fått gliper mellom stål og tre, som på ingen måte ser fint ut.

DSC_0434

På bildet over vises hvordan det gikk etter en god stund med stemjern. Metoden jeg brukte for å felle dette inn bestod av å sote delen på en billig parafinlampe og så dunke delen mot treverket. Så er det bare å bruke stemjernet på å ta bort treverket der det er svart. Metoden er tilnærmet idiotsikker om man er tålmodig. Det er ikke jeg, men man skal ikke undervurdere bruken av flaks på slike prosjekter. Jeg har ihvertfall hatt massevis.

Det hadde også vært fint om noen kunne minnet meg på at jeg skal holde mobilen rett vei når jeg tar bilder. Begynner å bli lei av å komprimere disse avlange bildene som egentlig aldri ser bra ut.

DSC_0435

Endelig var kameraet rett vei! Her ser man oppspennerguiden når den er helt innfelt. Som nevnt over, så hadde jeg endel flaks under prosjektet. Hvor fint den fremre «leppen» traff sporet jeg hadde frest ut må nok skyldes på flaksen.

DSC_0436

På dette stadiet hadde jeg fått boret opp hullene til skruene, samt noen hull til det området der låsetappen vil havne. Dette ble etterpå pusset bort med nålefil.

DSC_0437

Så var det på tide å få felt inn låsen. Det bakre, gjennomgående, skruehullet ble brukt for å måle opp og jeg fikk regnet rundt for å se sånn ca hvor låsen ville havne. Jeg brukte igjen overhåndsfresen for å ta bort store deler av materialet. DSC_0439

Etterhvert som jeg jobbet med nedover med låsen, med stemjern og soting, opplevde jeg at jeg kom litt vel dypt. En hovrasp fra felleskjøpet ble derfor brukt til å file bort materiale etterhvert som jeg jobbet med nedover. Dette for å gjøre arbeidet lettere for meg. Det skal nevnes at hovrasp er et genialt verktøy om en ønsker å få fjernet store mengder treverk. Kvaliteten på raspen overgår lett det man finner på Jula/Biltema og med en fin og grov side kan man selv velge hvor mye man ønsker å ta bort.
Jeg brukte forøvrig den bakre bolten til låsen for å finne ut hvor mye jeg måtte jobbe meg nedover.

DSC_0440

Her begynner det absolutt å ligne på noe, og jeg anså meg tilsynelatende ferdig med innfellingen av låsen på dette punktet. Om jeg var kommet for lavt, eller fortsatt var for høyt visste jeg ikke før jeg fikk satt den på løpsbunten og sjekket om den gikk i lås.

DSC_0442

Så var det på tide å få fikset løpskanalen. Jeg hadde ikke, og fant heller ikke, en fres som passet til profilen på det eksisterende forskjeftet. Jeg trikset det derfor litt til i starten med forskjellige freser.

DSC_0444

På dette punktet anså jeg meg fornøyd med bruk av håndoverfresen og fra dette punktet brukte jeg kun soting og stemjern for å tilpasse forskjeftet til løpsbunten.

DSC_0443

Slik så det da ut første gangen jeg prøvde forskjeftet på drillingen. Som man ser, så var det en god del arbeid som gjenstod, og det tok såpass lang tid at jeg heller burde brukt tiden på å finne en skikkelig fres.

DSC_0445

På dette punktet så jeg meg fornøyd med bruk av stemjern. Forskjeftet la seg fint inntil løpsbunten og det var kun kontakt mellom treverket og rifleløpet helt foran. En kjapp runde med sandpapir fikk jevnet ut alle ujevnheter.

DSC_0450

Så var det på tide for å sjekke hvordan alt passet sammen. Heldigvis hadde jeg ikke overdrevet innfellingen av låsen, slik at det fortsatt litt å ta bort. Jeg jobbet meg gradvis nedover, helt til den gikk i lås.

DSC_0453

For å øke styrken på fortreet ble den «søylebeddet» med 2 små rør. Om dette har en praktisk funksjon, vet jeg ikke, men godt med alt som er gjort!

DSC_0460

Så var det frem med båndsliperen for å få alt i samme plan. Låsen har en liten vinkel på seg, og det er denne som fikk bestemme vinkelen til forskjeftet. Som en ser, var jeg litt for aktiv med båndsliperen, slik at jeg kom borti stålet. Dette måtte uansett pusses på et senere tidspunkt, så tok det ikke så veldig alvorlig.

DSC_0461

Neste på programmet var å få en avslutning på forskjeftet. Jeg tittet litt på nye Blaser F16 og tegnet sånn høvelig samme form. Egentlig skulle jeg gjøre dette litt mer nøye, men jeg var trøtt og lei, så frem med slipetallerkenen.

DSC_0462

Jeg syntes at det ikke ble så ille egentlig. Litt flaks, som nevnt tidligere, må man jo håpe på.

Jeg hadde bevisst ikke rørt sidene frem til dette punktet av prosjektet. Det originale forskjeftet var veldig smalt og jeg ønsket noe bredere. Jeg googlet litt rundt og så at det fantes beavertail (nynorsk) forskjefter, men disse så helt forferdelige ut. Jeg prøvde meg derfor litt frem, med pussing og testing, for å til slutt komme til et punkt der jeg sa meg fornøyd.

Nå hadde jeg under innfellingen av stålet selvfølgelig gjort noen feil. Holdt opp mot lyset så var enkelte lysåpninger mulig å se. Som den glade amatør jeg er, så var det frem med epoxy.

DSC_0463

Et teststykke ble på forhånd beiset, slik at jeg kunne se hvordan fargen ville bli til slutt. Pulverbeisen ble så blandet sammen med epoxyen til jeg hadde oppnådd ønsket farge.

DSC_0465

Her er beddemassen til tørk. Et godt tegn er selvfølgelig at man ikke kan se den så godt på bildet, så det var ikke de største feilene jeg hadde gjort.

Man ser også hvordan forskjeftet begynner å ta form. Det er fortsatt noen rette flater som må pusses rundt. Videre så skal forskjeftet beises og oljes, men det får bli i neste innlegg.

 

-Ole

 

Ny hagle – Hva bør gjøres? (del 1)

Mange ferske jegere starter gjerne med en hagle når de skal kjøpe seg sitt første våpen. Hagle er et naturlig valg, ettersom det er enklest å komme seg ut på fuglejakt.

Når det kommer til valg av første hagle, så er det lett å gå seg vill i jungelen av alt som selges og man er naturligvis redd for å velge feil. En hovedregel er å velge den haglen som passer deg best. Desverre har ikke alle ferske jegere fått lært korrekt teknikk enda, slik at valg av rett hagle kan bli vanskelig. En løsning på dette kan da være å kjøpe seg en billig hagle i førsteomgang, slik at en etterhvert vet hva en liker og hva en ønsker for fremtiden. Det kan også godt være at en ikke ønsker å bruke så mye penger på våpen og velger seg derfor et billigere våpen.

Som de fleste jegere vet, så kommer hagler i alle prisklasser og det er gjerne vanskelig å finne forskjellen på en hagle til 3000 og en til 30 000. De gjør jo tross alt det samme.

Denne lille serien med innlegg vil være for jegeren som har kjøpt en hagle av den billigere typen, og litt tips om hva jeg synes man bør gjøre med dem.

Ideen for denne tråden kom da en kompis kjøpte seg en Baikal IZH 27 og det var tydelig at den trengte litt kjærlighet. Så først en liten introduksjon av haglen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAHaglen i sin helhet.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAStokken viste mangelfull porefylling. På ingen måte uvanlig for en hagle i denne prisklassen, men absolutt noe som burde bli fikset.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Forskjeftet har ikke blitt pusset nok fra fabrikken, slik at det alt er kommet merker på løpet etter ca 500 skudd.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En innvendig inspeksjon viste grovt tilpassede deler og en del lagringsfett. Dette er naturligvis noe som må ordnes. Eieren klaget også på at haglen var vond å brekke, hvilket må sees nøyere på.

Følgende ting må altså sees på/ordnes:

-Oljebehandling av stokken. Få lukket porer og legge på et skikkelig oljelag.
-Forskjeftet må pusses, slik at det ikke skraper opp løpet.
-Må se litt på hvorfor haglen er hard å åpne.
-Generelt metallarbeid, blir en del polering her.
-Til slutt en skikkelig puss slik at haglen blir i tipp topp stand.

Akkurat i hvilken rekkefølge jeg kommer til å arbeide i, er litt usikkert. Mest sannsynlig kommer jeg til å gjøre diverse oppgaver samtidig ettersom oljen til stokken tar ganske lang tid.

Så følg med videre slik at du kan lære, evt få bekreftet det du alt vet, om hva en bør gjøre med en ny billighagle.

-Ole

Karbonkrag – Del 4 (Ferdig)

Da er det endelig tid for siste (forhåpentligvis) oppdatering om byggingen av denne riflen. Jeg satser naturligvis på at det kommer oppdatering i form av fangst, men hold ikke pusten.

Forrige innlegg sluttet med at skallene var limt sammen, så da er det bare å fortsette tilpasningen mellom disse.

Som nevnt tidligere, så gjorde mitt ytterste lag at formen ikke lengre passet over skallet mitt. Dette gjorde at tilpasningen til kassen ble ganske mye vanskeligere. Jeg hadde ikke noen mal å gå utifra lengre, så det ble gjort på frihånd med varierende resultat.

 

Tekst

Endel pussing var nok nødvendig her.

For å bygge opp kassen, og få den beddet, så var det nødvendig med endel epoxy. Denne ble lagt i flere lag for å hindre varmgang.

tekst

Første lag med epoxy.

tekst

Et karbonrør ble lagt igjennom det smaleste punktet på stokken. Jeg antar at dette er en relativt svak del, så litt forsterkning skader ikke.

Videre fulgte mange lag med gradvis oppbygging av epoxy:

Beddingen for fremre del av kassen/løpet måtte bygges opp. Det ble gjort med tape for å hindre renning, og stokken i vertikal posisjon.

Beddingen for fremre del av kassen/løpet måtte bygges opp. Det ble gjort med tape for å hindre renning, og stokken i vertikal posisjon.

Her legges epoxy i bakre del av kassen.

Her legges epoxy i bakre del av kassen.

Så ble det seende slik ut! Det var jo, fint.... ehm..

Så ble det seende slik ut! Det var jo, fint…. ehm..

"Siste" laget med bedding. Dette er selvfølgelig bare tull. Tror den ble beddet 3-4 ganger til slutt. Alltid noe feil som måtte pusses bort.

«Siste» laget med bedding. Dette er selvfølgelig bare tull. Tror den ble beddet 3-4 ganger til slutt. Alltid noe feil som måtte pusses bort.

Med kassen endelig på plass, var det på tide å få tilpasset kolbekappen. Valget falt på den originale kappen, for den var den jeg da hadde liggende.

Pussing måtte til her også.

Pussing måtte til her også.

Et viktig punkt, som alt for mange glemmer, er bedding av rekylkappe. Alle vil bedde riflen, men ingen tenker på kappen. Vel, denne karen har ting på stell!

Et viktig punkt, som alt for mange glemmer, er bedding av rekylkappe. Alle vil bedde riflen, men ingen tenker på kappen. Vel, denne karen har ting på stell!

For å avslutte stokken, ble det lagt et par lag med epoxy over, som siden skulle pusses ned. Disse lagene ble desverre litt tullete, og jeg fikk en drøss med luftbobler. På dette stadiet var jeg rimelig lei, så boblene er der fremdeles. Jeg får pusse ned en mørk vinterkveld og gjøre det på nytt når jeg får motivasjon igjen.

Epoxy legges på.

Epoxy legges på.

Etter epoxyen var tørket, var det å gå igang med sandpapir. Pusset vått og gikk fra P240 til P600.

Våtsliping av stokken.

Våtsliping av stokken.

Stokken ble avsluttet med klarlakk for å få frem glansen. Eller, det fikk ihvertfall frem alle feilene mine!

Mens jeg holdt på med stokken, ble kasse og løp duracoatet i garasjen. Dette har jeg ikke bilder av, men fremgangsmåten burde være relativt kjent etterhvert.

Underveis i prosessen klarte jeg å velte riflen. Dette burde ikke være noe problem, men forsiktet mitt klarte å falle av. Det å støpe siktet på plass var med andre ord ikke noen optimal løsning. En ny patent måtte til, og jeg hadde tilfeldigvis et gammelt flip-upsikte med picatinnyfeste liggende.

Siktet jeg hadde liggende.

Siktet jeg hadde liggende.

Dette ble så totalslaktet og pusset ned for å få plass til hullkornet.

Hullkornet ferdig støpt på plass.

Hullkornet ferdig støpt på plass.

Etter en hyggelig prat med noen «venner», ble ideen min slaktet rått. Kommentarer som «Skal være ett skikkelig feit rådyr for at hullkorn skal være riktig valg» og «lukter også DFS dress av slike hullkorn sikter», så ny løsning måtte på plass! Heldigvis hadde en kompis et korn med picatinnyfeste liggende i en skuff, så ny løsning kom på plass.

Nytt sikte.

Nytt sikte.

Med nytt sikte på riflen anser jeg prosjektet som ferdig for denne gangen. Litt mer kosmetisk arbeid er nok nødvendig, men nå er det jakt og børsa skal brukes. Vekten endte på 3.6 kg, altså ble det ingen lettvekter! Men kort og hendig er den, så er ikke i tvil om at den kommer til å bli med på jakt. Det vil si, om den faktisk fungerer, jeg har jo ikke skutt med den enda.

Noen avsluttende bilder:

DSC_0286

DSC_0287

DSC_0285

 

-Ole

Karbonkrag – Del 2

Da var det på tide med del 2 av dette prosjektet. Det er egentlig ikke noe som er ferdig, men det var på tide med en liten oppdatering.

Sluttstykke og avtrekk.

I påvente av noen pakker i posten, startet jeg med å pusse sluttstykket. Slik som jeg fikk det, så var hele sluttstykket blånert, med noen blanke slitemerker. I mitt hode skal selve sluttstykkekroppen være polert, så da var det bare å sette i gang.

Blånert sluttstykke

Blånert sluttstykke.

Jeg startet med å demontere hele sluttstykket. Utdrager, sikring, hevearm etc. skal være urørt og helst slippe noen annen finish enn den som allerede er på. Hvordan dette ender opp til slutt, når jeg går i gang med duracoating, er jeg ikke helt sikker på. Men tar det litt som det kommer.

Framgangsmåten er rimelig rett frem, med sandpapir i stadig finere utførelse. Jeg er ikke ferdig med denne jobben enda, så detaljbilder får komme etterhvert.

Foreløpig polering.

Foreløpig polering.

Jeg har i tillegg fått sett litt på avtrekket. Til nå er alle glideflater polert, og avtrekket har blitt litt glattere. Fortsatt tungt, men uten så mye hakking. Om noen har noen tips til spesielle områder som burde bli tatt ekstra nøye, så tar jeg gjerne imot tips!

Picatinny/Sikteoppsett.

Jeg nevnte i forrige innlegg at jeg ønsket picatinnyskinne på løpet. Planen var originalt å få satt på et rødpunkt her, men planer forandres ofte underveis. Uansett, picatinny måtte på løpet!

Originalt har løpet 2 hull for feste av baksiktet, og planen var derfor å bruke disse til å feste skinnen. Jeg fant ikke en skinne som passet diameteren på mitt løp, så beddemasse måtte til å få en fin passform. Når jeg skulle bore hull som passet hullene på løpet, fant jeg også ut at jeg er evneveik til å bore på frihånd. Planen ble derfor endret til å kun bruke det ene eksisterende hullet og la beddemassen ta seg av resten. Dette innebar at skinnen ikke kan tas av, ettersom den blir støpt fast til løpet.

Klar til beddemasse.

Klar til beddemasse.

Løpet ble så behandlet med fettfjerner og områder som ikke skulle ha epoxy på seg ble dekket av sølvtape som fikk skokrem på seg.

Skinnen støpt fast til løpet.

Skinnen støpt fast til løpet.

Det hele ble vatret opp og biltemas tokomponent epoxy ble brukt. Jeg droppet å farge epoxyen ettersom alt skal duracoates senere.

Skinnen ferdig på løpet.

Skinnen ferdig på løpet.

Etter litt diskusjon med en kompis, kom jeg (altså han) frem til at det lureste ville nok være å beholde dioptersiktet. Rødpunkt er elektronikk og det har det med å ikke fungere når det regner ute. Selv om jeg har skutt minimalt med diopter, viser jo DFS daglig hvor godt det går an å treffe med det. Dette betød altså at det gamle forsiktet måtte fjernes fra en gamle løpsbiten.

Med dremel og hammer kom forsiktet relativt greit av.

Med dremel og hammer kom forsiktet relativt greit av.

Bunnen av forsiktet ble så slipt flatt for å kunne støpes foran på skinnen.

Bunnen av forsiktet ble så slipt flatt for å kunne støpes foran på skinnen.

Jeg har i førsteomgang kun støpt forsiktet på skinnen. Hvor godt dette holder, finner jeg nok ut av etterhvert. Men skulle det ryke, så burde det være en smal sak å få festet det enda bedre. Det samme gjelder forøvrig med skinnen. Jeg har ingen erfaring med å støpe sikter fast uten skruer, så det blir spennende å følge med på.

Forsiktet på plass på skinnen.

Forsiktet på plass på skinnen.

Jeg valgte å sette forsiktet på skinnen slik at løpet fortsatt har mulighet for å bli gjenget opp en gang i fremtiden.

Stokken.

Den store delen av denne ombyggingen er selvsagt stokken som skal bli laget av karbonfiber. En annen kompis mumlet litt om at han ikke likte den brå avslutningen på forskjeftet, så da måtte jeg søke hjelp hos Larry Potterfield og ta frem filen.

Original avslutning.

Original avslutning.

God i gang med arbeidet.

God i gang med arbeidet.

Ferdig arbeid.

Ferdig arbeid.

Dette gir en mye mer harmonisk avslutning på forskjeftet, men gir samtidig litt vinkler som kan bli vanskelig når jeg skal lage støpeformen, blir spennende å se hvordan dette ender opp til slutt.

Jeg ønsket i tillegg å gjøre litt endringer på stokken. Originalt er den litt for kort for meg, men ettersom jeg ønsker en kort børse, så har jeg ikke gjort noe med det. Pistolgrepet var også for lite for meg, så med sparkel laget jeg en stor palmswell (palmebrønn?). Sparkel ble også brukt for å dekke andre området som jeg ville ha bort.

Sparkel på stokken.

Sparkel på stokken.

Ferdig pusset.

Ferdig pusset.

Ettersom jeg skal lage støpeformer av stokken, så måtte den bli delt i to. Noen båndsag har jeg ikke, så en sliten håndsag ble løsningen. Om jeg sier at jeg saget kontinuerlig i en time, så tror jeg ikke at jeg overdriver. Sagen var helt håpløs!

Det tar sin tid!

Det tar sin tid!

Endelig ferdig.

Endelig ferdig.

Når stokken endelig var delt i 2, så var det på tide å få laget støpeformene. De to delene ble smørt inn med skokrem som slippmiddel og glassfiber ble lagt over.

Første lag med glassfiber.

Første lag med glassfiber.

Totalt så la jeg 3 lag med glassfiber. Formen er ikke supersterk, men 3 lag holder for mitt bruk. Skulle jeg startet masseproduksjon, ville jeg nok brukt flere lag glassfiber for en sterkere form. Dette ville også vært nødvendig om jeg hadde brukt vakum for å lage stokken, noe jeg ikke skal.

Epoxy fra West Systems ble brukt.

Epoxy fra West Systems ble brukt.

Siste laget tørker.

Siste laget tørker.

Til slutt var alle lagene tørre og jeg kunne ta av støpeformene. De var ikke så veldig pene når jeg tok dem av, men etter litt puss så ble det ikke så ille.

Innsiden av støpeformene.

Innsiden av støpeformene.

Og utsiden.

Og utsiden.

Fordelen med disse formene er at jeg kan bruke den til å lage stokk av dersom alt skulle gå galt med karbonfiberen.

Så var det bare å få lagt karbonfiberen i formen. Først ble formen smørt inn med skokrem og epoxy ble smørt utover. Dette ble liggende noen timer slik at den fikk en klebrig overflate og så ble karbonfiberen lagt over. Deretter mettet jeg fiberen med epoxy.

DSC_0190

 

Dette er da altså så langt jeg har kommet til nå. Videre så prioriteres stokken for å få den ferdig. Jeg ser en del skjær i sjøen, men forhåpenligvis blir det ikke så alt for stygt.

Så følg med videre!

 

-Ole

Oppussing av Blaser R93

I forbindelse med en byttehandel byttet jeg min professionalstokk til en standardstokk. Dette ble gjort da jeg var lei av det syntetiske og ville ha treverk igjen. Problemet med standardstokken for linksskytter er at kolben stikker ut på venstresiden og gjør det vanskelig for meg å få et godt grep med venstrehånden min. Løsningen ble derfor å gå på med fil samt gjøre en full oppussing av stokken.

Totalvekt på stokken.

Totalvekt på stokken.

Først måtte stokken demonteres:

Kolbekappen skrues ut ved hjelp av 2 skruer som er plassert inne i kappen. Det er bare å presse skrujernet inn og skru ut.

Kolbekappen skrues ut ved hjelp av 2 skruer som er plassert inne i kappen. Det er bare å presse skrujernet inn og skru ut.

Når kolbekappen er av, brukes et langt skrujern (flatt) for å få ut "kassen".

Når kolbekappen er av, brukes et langt skrujern (flatt) for å få ut «kassen».

Kasse og stokk demontert.

Kasse og stokk demontert.

Vekt på kolbe.

Vekt på kolbe.

Vekten av kassen.

Vekten av kassen.

Når løpet er tatt av så kommer man til skruen som holder forskjeftet fast. Dette løsnes med en unbrakonøkkel. Tidligere eier hadde spikket litt i forskjeftet for at det skulle bli lettere å komme til.

Når løpet er tatt av så kommer man til skruen som holder forskjeftet fast. Dette løsnes med en unbrakonøkkel. Tidligere eier hadde spikket litt i forskjeftet for at det skulle bli lettere å komme til.

Vekten av forskjeftet.

Vekten av forskjeftet.

Når avtrekkermekanismen er ute, så er det lett å rense skikkelig.

Når avtrekkermekanismen er ute, så er det lett å rense skikkelig.

Fremre og bakre reimbøyle skrues enkelt ut.

Fremre og bakre reimbøyle skrues enkelt ut.

Når alt var demontert, så var det å ta det første store skrittet. Nemlig å sette filen i en sterkt overpriset stokk.

Her er det fremre kanten (pusset litt lys her) som skulle fjernes.

Her er det fremre kanten (pusset litt lys her) som skulle fjernes.

The point of no return.

The point of no return.

DSC00345

Begynte her å forme den avsluttende kanten med en rundfil. Målet var at det skulle se ut som at stokken var levert slik fra fabrikken.

Begynte her å forme den avsluttende kanten med en rundfil. Målet var at det skulle se ut som at stokken var levert slik fra fabrikken.

Etter at den avsluttende kanten var på plass og grepet var gjort litt smalere i bakkantm startet jeg med å sikle/pusse av tidligere olje.

Tidligere dunker og skraper kommer tydelig frem når en fjerner finishen.

Tidligere dunker og skraper kommer tydelig frem når en fjerner finishen.

For å fjerne disse dunkene brukte jeg en våt fille sammen med strykejern for å dampe dem ut.

Før behandling.

Før behandling.

Etter behandling. Det var noen dunker jeg ikke fikk ut, men det får være godt nok. Jeg kommer til å lage nok av skraper i stokken selv.

Etter behandling. Det var noen dunker jeg ikke fikk ut, men det får være godt nok. Jeg kommer til å lage nok av skraper i stokken selv.

Etter dette var stokken klar for å få ny olje. Jeg valgte en klar olje for denne stokken, ettersom jeg ønsket en relativt lys farge. Mange våpen har, etter min mening, en for mørk farge som gjør at stokken fort ser veldig gammel ut.

Jeg startet med Birchwood Casey Sealer and Filler for å fylle igjen porene. Denne ble penslet på og overskruddet ble tørket av. Når dette var tørket, pusset jeg ned med fint sandpapir og gjentok prosessen. Dette gjorde jeg 3 ganger.

Ferdig med Sealer and Filler. "Dritten" nederst på stokken er kun et resultat av dårlig kamera og lysvinkel.

Ferdig med Sealer and Filler. «Dritten» nederst på stokken er kun et resultat av dårlig kamera og lysvinkel.

Etter siste nedpussing begynte jeg med danish oil behandling. Selve fremgangsmåten er ganske enkel: Gni inn i små mengder med håndbaken, la det tørke, matt ned med 0000 stålull uten såpe og gjenta. I begynnelsen trakk stokken godt med olje og tørket raskt. Etterhvert var det nok med et par dråper på hele stokken og det var et par ukers tørketid mellom hver behandling.

Første lag med olje.

Første lag med olje.

Pusset ned og nytt lag.

Pusset ned og nytt lag.

Hvor mange lag jeg brukte, husker jeg faktisk ikke. For meg var det viktig å få en hard overflate som beskytter godt mot vær og vind. Etter siste strøket lot jeg stokken henge en måned uten at jeg rørte den. Fingermerker vises svært godt dersom oljen ikke er helt tørr.

Så var det bare å demontere og ta stokken med ut i solen for å få noen ferdige bilder av den.

Ble meget godt fornøyd med formen på kolben her.

Ble meget godt fornøyd med formen på kolben her.

Stokken i sin helhet. Nå kan jeg endelig starte å trene med denne rifla igjen!

Stokken i sin helhet. Nå kan jeg endelig starte å trene med denne rifla igjen!

 

Nå som stokken er ferdig, så er jeg faktisk godt fornøyd med resultatet. Jeg er spent på hvordan den lyse stokken blir i skogen, men har tro på at det blir bra.

 

-Ole