Prosjekt: Merkel Drilling (Del 2)

Da har prosjektet kommet litt videre og det var på tide med en oppdatering.
Som nevnt i forrige post, så tenkte jeg å lage en ny stokk til drillingen og det er det dette innlegget vil omhandle.

Siden forrige innlegg har jeg naturligvis søkt litt rundt på nettet etter tips og triks. Der kom jeg over en Youtubevideo fra Krieghoff, som kunne fortelle meg at de brukte 2 uker på å lage stokken til en drilling. Mitt håp om å få min drilling ferdig til høsten må nok derfor sees på som ønsketenkning.
På nettet kom jeg også over en manual for modell 30, 32, 30K og 32K. Dersom noen ønsker å få denne tilsendt, send gjerne en mail til kontakt(at)hjortefall(dot)com, så skal jeg få sendt den.

Planen for dette stokkprosjektet var å begynne med forskjeftet. Jeg anså forskjeftet som en relativt enkel del, og skulle jeg tabbe meg ut så kastet jeg ikke bort så mye materiale. Det var selvsagt også nødvendig å bli kjent med bruken av treverket og det verktøyet som jeg hadde fått kjøpt inn.

Jeg vurderte lenge om jeg skulle kontakte børsemaker for å få kopifrest den stokken jeg alt har. Desverre var prisene for det godt over hva jeg hadde sett for meg, så da ble det til at jeg gjorde alt selv. Sett i ettertid (selv om jeg er langt fra ferdig), så er jeg glad for at det ble slik, ettersom det gir meg en større tilhørighet til stokken.

DSC_0421

Her er emnet av flammebjørk ved siden av forskjeftet. Eller, det var det første emnet jeg brukte. Det skulle senere vise seg at jeg hadde vært litt snau når jeg målte opp, og dette emnet måtte forkastes. Jeg var også misfornøyd med lengden, så det var egentlig helt greit at jeg måtte kappe til et nytt. Jeg har ikke bilde av det råemnet jeg faktisk brukte, men det var ganske likt, bare større.

DSC_0431

Her ser en det emnet som faktisk ble brukt. Jeg har målt opp senterlinje, samt brukt en håndoverfres med 12.7mm fres for å gjøre plass til metallbiten som glir mot baskylen og spenner opp fjærene. Jeg vet ikke hva denne heter, kommenter gjerne (!), men vil fra nå av kalle den for oppspennerguide. Navnet er en fiffig variant av Norsk og Engelsk, noe som gjør at det ihvertfall høres riktig ut. Sånn på nynorsk i så fall.
Jeg var egentlig ganske heldig med valg av fres, ettersom fremre leppe til oppspennerguiden (ja, nå er jeg ute å sykle når det kommer til å bruke rett navn) var 12.7mm den også. Det var derfor unødvendig å pusse denne til noe.

DSC_0432

Da fremre kanal var frest, tegnet jeg grovt til hvor oppspennerguiden ville være og gikk på med filen. På første emnet, det som ble forkastet, var jeg litt for ivrig med filen og det ble egentlig ikke så fint. På dette emnet skulle en tro at jeg hadde lært, men bare flaks gjorde at jeg fikk stoppet i tide.

DSC_0433

Her ser en punktet hvor jeg valgte å stoppe. Dersom jeg hadde fortsatt med fil her, ville jeg mest trolig fått gliper mellom stål og tre, som på ingen måte ser fint ut.

DSC_0434

På bildet over vises hvordan det gikk etter en god stund med stemjern. Metoden jeg brukte for å felle dette inn bestod av å sote delen på en billig parafinlampe og så dunke delen mot treverket. Så er det bare å bruke stemjernet på å ta bort treverket der det er svart. Metoden er tilnærmet idiotsikker om man er tålmodig. Det er ikke jeg, men man skal ikke undervurdere bruken av flaks på slike prosjekter. Jeg har ihvertfall hatt massevis.

Det hadde også vært fint om noen kunne minnet meg på at jeg skal holde mobilen rett vei når jeg tar bilder. Begynner å bli lei av å komprimere disse avlange bildene som egentlig aldri ser bra ut.

DSC_0435

Endelig var kameraet rett vei! Her ser man oppspennerguiden når den er helt innfelt. Som nevnt over, så hadde jeg endel flaks under prosjektet. Hvor fint den fremre «leppen» traff sporet jeg hadde frest ut må nok skyldes på flaksen.

DSC_0436

På dette stadiet hadde jeg fått boret opp hullene til skruene, samt noen hull til det området der låsetappen vil havne. Dette ble etterpå pusset bort med nålefil.

DSC_0437

Så var det på tide å få felt inn låsen. Det bakre, gjennomgående, skruehullet ble brukt for å måle opp og jeg fikk regnet rundt for å se sånn ca hvor låsen ville havne. Jeg brukte igjen overhåndsfresen for å ta bort store deler av materialet. DSC_0439

Etterhvert som jeg jobbet med nedover med låsen, med stemjern og soting, opplevde jeg at jeg kom litt vel dypt. En hovrasp fra felleskjøpet ble derfor brukt til å file bort materiale etterhvert som jeg jobbet med nedover. Dette for å gjøre arbeidet lettere for meg. Det skal nevnes at hovrasp er et genialt verktøy om en ønsker å få fjernet store mengder treverk. Kvaliteten på raspen overgår lett det man finner på Jula/Biltema og med en fin og grov side kan man selv velge hvor mye man ønsker å ta bort.
Jeg brukte forøvrig den bakre bolten til låsen for å finne ut hvor mye jeg måtte jobbe meg nedover.

DSC_0440

Her begynner det absolutt å ligne på noe, og jeg anså meg tilsynelatende ferdig med innfellingen av låsen på dette punktet. Om jeg var kommet for lavt, eller fortsatt var for høyt visste jeg ikke før jeg fikk satt den på løpsbunten og sjekket om den gikk i lås.

DSC_0442

Så var det på tide å få fikset løpskanalen. Jeg hadde ikke, og fant heller ikke, en fres som passet til profilen på det eksisterende forskjeftet. Jeg trikset det derfor litt til i starten med forskjellige freser.

DSC_0444

På dette punktet anså jeg meg fornøyd med bruk av håndoverfresen og fra dette punktet brukte jeg kun soting og stemjern for å tilpasse forskjeftet til løpsbunten.

DSC_0443

Slik så det da ut første gangen jeg prøvde forskjeftet på drillingen. Som man ser, så var det en god del arbeid som gjenstod, og det tok såpass lang tid at jeg heller burde brukt tiden på å finne en skikkelig fres.

DSC_0445

På dette punktet så jeg meg fornøyd med bruk av stemjern. Forskjeftet la seg fint inntil løpsbunten og det var kun kontakt mellom treverket og rifleløpet helt foran. En kjapp runde med sandpapir fikk jevnet ut alle ujevnheter.

DSC_0450

Så var det på tide for å sjekke hvordan alt passet sammen. Heldigvis hadde jeg ikke overdrevet innfellingen av låsen, slik at det fortsatt litt å ta bort. Jeg jobbet meg gradvis nedover, helt til den gikk i lås.

DSC_0453

For å øke styrken på fortreet ble den «søylebeddet» med 2 små rør. Om dette har en praktisk funksjon, vet jeg ikke, men godt med alt som er gjort!

DSC_0460

Så var det frem med båndsliperen for å få alt i samme plan. Låsen har en liten vinkel på seg, og det er denne som fikk bestemme vinkelen til forskjeftet. Som en ser, var jeg litt for aktiv med båndsliperen, slik at jeg kom borti stålet. Dette måtte uansett pusses på et senere tidspunkt, så tok det ikke så veldig alvorlig.

DSC_0461

Neste på programmet var å få en avslutning på forskjeftet. Jeg tittet litt på nye Blaser F16 og tegnet sånn høvelig samme form. Egentlig skulle jeg gjøre dette litt mer nøye, men jeg var trøtt og lei, så frem med slipetallerkenen.

DSC_0462

Jeg syntes at det ikke ble så ille egentlig. Litt flaks, som nevnt tidligere, må man jo håpe på.

Jeg hadde bevisst ikke rørt sidene frem til dette punktet av prosjektet. Det originale forskjeftet var veldig smalt og jeg ønsket noe bredere. Jeg googlet litt rundt og så at det fantes beavertail (nynorsk) forskjefter, men disse så helt forferdelige ut. Jeg prøvde meg derfor litt frem, med pussing og testing, for å til slutt komme til et punkt der jeg sa meg fornøyd.

Nå hadde jeg under innfellingen av stålet selvfølgelig gjort noen feil. Holdt opp mot lyset så var enkelte lysåpninger mulig å se. Som den glade amatør jeg er, så var det frem med epoxy.

DSC_0463

Et teststykke ble på forhånd beiset, slik at jeg kunne se hvordan fargen ville bli til slutt. Pulverbeisen ble så blandet sammen med epoxyen til jeg hadde oppnådd ønsket farge.

DSC_0465

Her er beddemassen til tørk. Et godt tegn er selvfølgelig at man ikke kan se den så godt på bildet, så det var ikke de største feilene jeg hadde gjort.

Man ser også hvordan forskjeftet begynner å ta form. Det er fortsatt noen rette flater som må pusses rundt. Videre så skal forskjeftet beises og oljes, men det får bli i neste innlegg.

 

-Ole

 

Ny stokk til CZ 452 Lux.

For en tid tilbake kjøpte jeg en CZ 452 Lux for en billig penge. Denne ble kjøpt fordi jeg ønsket å ha et våpen som jeg kunne mekke litt på. Først ut var avtrekket som ble gjort i del 1 (klikkbar), siden var det valg av kikkert i del 2.

Neste steg var ny stokk. Lux stokken synes jeg mildt sagt er håpløs, så jeg måtte lage meg min egen. Min bakrunnserfaring med dette er at jeg har jobbet i flere år med å bygge båter fra bunnen av. Neida, selvfølgelig har jeg ikke det, men jeg så på onkelen min lappe et hull i båten når jeg var 11. Med andre ord må jo dette bli bra. Hvor vanskelig kan det være?

God plass og riktig verktøy er viktig for å få til et slik prosjekt. Jeg hadde ingen av delene.

God plass og riktig verktøy er viktig for å få til et slik prosjekt. Jeg hadde ingen av delene.

Rommet i sin helhet, her står jeg i døren.

Rommet i sin helhet, her står jeg i døren.

Materialet jeg brukte var epoxy, fyllstoffene 402 og 407 fra West Systems. Det ble i tillegg brukt glassfiber og karbonfiber. Jeg støtte selvfølgelig på mange utfordringer, mest pga egne feil, og ønsker her å gi den usminkede versjonen. Av verktøy hadde jeg ingenting, men med å tigge, låne og stjele fikk jeg ihvertfall tak i litt. Den rutinerte fagarbeider klarer sikker å se mange feil med hvordan jeg har gjort ting, så kom gjerne med tilbakemeldinger. Jeg lover å stå med svai i ryggen, smale skulder og febrilsk prøve å ro meg i land.

West Systems komponentene.

West Systems komponentene.

Selve prosjektet startet egentlig sist sommer da jeg tok 2 bolter (som jeg ikke husker dimmensjon på) og borret hull i (som jeg heller ikke husker dimmensjon på). Disse for å kunne søylebedde.

Boltene som ble brukt.

Boltene som ble brukt.

Boltene med hull.

Boltene med hull.

Jeg laget som en ser 2 bolter for både fremre og bakre skrue. Det viste seg i ettertid at det var ikke plass til søyle på bakre skrue da det ikke var plass mellom magasin og avtrekk. Kun fremre skrue ble derfor søylebeddet.

Kappet bolten til passe lengde.

Kappet bolten til passe lengde.

Selve kjernen av stokken skulle bli divinycell, med kvalitetsgrad gratis, siden vi har nok av avkapp på skolen.

For å kunne hindre at epoxyen skulle havne på steder den ikke skulle være, gikk turen til Bunnpris for å finne plastelina.

Viktig med kvalitet i alle ledd!

Viktig med kvalitet i alle ledd!

Måten jeg valgte å bygge denne stokken, var å begynne innerst. Jeg startet altså med beddingen. Så første steg var å smøre inn låskassen med slippmiddel (kiwi skokrem), og dekke til med plastelina.

Klar for støping.

Klar for støping.

Jeg valgte å bedde helt frem til fremre skjefteskrue for så å la det bli frittflytende. I mitt hode bør ihvertfall dette bli bra.

Så var jeg i gang. Nå kunne det bare gå en vei. Ikke positivt ment...

Så var jeg i gang. Nå kunne det bare gå en vei. Ikke positivt ment…

Det ble støpt i flere omganger pga varme.

Det ble støpt i flere omganger pga varme.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så var det å løsne kassen, gikk overraskende lett. Satt igjen med denne klumpen. Joda, dette så jo kjempebra ut.

Så var det å løsne kassen, gikk overraskende lett. Satt igjen med denne klumpen. Joda, dette så jo kjempebra ut.

Så var det bare å finne frem dremmel og sette i gang! Jeg er personlig av den typen som heller bruker dremel og ødelegger enn å bruke lengre tid med sandpapir. Ikke så bra når en skal bygge en stokk…

Neste gang, rydd pulten, og ikke gjør dette på rommet. Alt var dekket av dette støvet. HMS er jo bare en mye ingen tror på, sant?

Neste gang, rydd pulten, og ikke gjør dette på rommet. Alt var dekket av dette støvet. HMS er jo bare en myte ingen tror på, sant? Og bare for å ha sagt det, det siste var ironi. Epoxy lukter gjerne ikke så mye, men er farlig. Bruk alltid værneutstyr ihht leverandørens anbefalinger! Jeg sov i stuen mens dette pågikk.

Fortsetter her med støpingen. Pusset jo såklart bort for mye med dremmelen.

Fortsetter her med støpingen. Pusset jo såklart bort for mye med dremmelen.

Avtrekkerbøylen ble smurt inn med slippmiddel og støpt på plass. Pass på mekanisk låsing!

Avtrekkerbøylen ble smurt inn med slippmiddel og støpt på plass. Pass på mekanisk låsing!

Fortre og kolbe skulle bli laget av divinycell. Denne kappet jeg opp i passe biter og støpe sammen med karbon og glassfiber som spannt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter pussing så det slik ut.

Etter pussing så det slik ut.

Problemet jeg fikk etterhvert var mangel på rette linjer. En tvinge hadde vært gull, men slikt er luksus, jeg har jo Natos skjeveste øyemål!

Løpskanalen ble lagt av karbonfiber som jeg fikk i fasong av å støpe rundt et kosteskaft som ble tapet til passende dimmensjon.

Så var det å støpe på plass forskjeftet. Løpet fikk mange lag med tape rundt seg for å sikre at det var frittflytende.

Så var det å støpe på plass forskjeftet. Løpet fikk mange lag med tape rundt seg for å sikre at det var frittflytende.

Her var jeg faktisk ganske fornøyd. Sier litt om hvor dårlig det hadde gått til nå.

Her var jeg faktisk ganske fornøyd. Sier litt om hvor dårlig det hadde gått til nå. Man ser også beddingen til fremre skjefteskrue.

Siden man her faktisk ser beddingen, må jeg legge til at jeg klarte å ødelegge denne mange ganger. Epoxy fløt nedi og ødela, slik at jeg måtte pusse ned og bedde på ny. Ble totalt 3 beddinger, karakterbyggende!

Med rasp og fil ble forskjeftet formet.

Med rasp og fil ble forskjeftet formet.

Baksiden. Legg merke til alle linjene. Senterlinjen ble stadig endret.

Undersiden. Legg merke til alle linjene. Senterlinjen ble stadig endret.

Støpte så overgangen mellom forskjeftet og kassen. Her klarte jeg såklart å ødelegge beddingen.

Støpte så overgangen mellom forskjeftet og kassen. Her klarte jeg såklart å ødelegge beddingen.

Etter puss ble det slik.

Etter puss ble det slik.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så skulle pistolgrepet på plass. Sylinderen av karbonfiber ble støpt ved hjelp av nevnte kosteskaft.

Det ble satt på plass med øyemål og ble sånn greit nok. Med andre ord, stor suksess!

Brukte tape for å holde stødig.

Brukte tape for å holde stødig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så var det tid for kolben. På forhånd hadde jeg tegnet en mal som ble tegnet over.

Denne ble siden delt i fire og spannt ble støpt inn.

Denne ble siden delt i fire og spannt ble støpt inn.

Så ble den festet til resten av stokken. Tapten var for at det ikke skulle bli skjevt, noe det ble. Men etter litt puss ble det bra!

Så ble den festet til resten av stokken. Tapten var for at det ikke skulle bli skjevt, noe det ble. Men etter litt puss ble det bra!

Så ble det slik!

Så ble det slik!

Siste som skulle støpes var tuppen, for å kunne tåle en smell.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så var det tid for mange timer med pussing før det var klart for å legge på første lag med glassfiber. Neida, ble bare 10 minutt med dremmel. Tok bort for mye, og måtte støpe litt mer, pusse ned. Så var jeg klar!

Glassfiberen rundt forskjeftet.

Glassfiberen rundt forskjeftet.

Etter dette sa kameraet takk for seg. Så vi må hoppe litt frem i tid.

Etter to lag med glassfiber, var det tid for karbonfiber.

Etter to lag med glassfiber, var det tid for karbonfiber.

 

Totalt 4 lag glassfiber og to lag karbonfiber.

Totalt 4 lag glassfiber og to lag karbonfiber.

Skruehullet til fremre skjefteskrue ble dekket med plastelina mens dukene ble lagt på. Etterpå var det bare å borre opp, en av ideene mine som faktisk fungerte!

Skruehullet til fremre skjefteskrue ble dekket med plastelina mens dukene ble lagt på. Etterpå var det bare å borre opp, en av ideene mine som faktisk fungerte!

Feste til reimbøyle foran ble beddet fast.

Feste til reimbøyle foran ble beddet fast.

Etter puss så det til slutt slik ut.

Etter puss så det til slutt slik ut.

DSC00111

 

Til slutt var det bare å montere avtrekkerbøylen og skru på kassen. Dvs, det ble en del pussing for å få til dette til å passe. Det ble bra og funksjonstest med mating fra magasin gikk uten problemer.DSC00115

Ferdig montert.

Ferdig montert.

Stokken ble utsenemessig ikke så bra. Duracoat står på planen, men det har jeg ikke mulighet for å få gjort før til sommeren.

 

Så er dette noe jeg kan anbefale andre å gjøre?

Dersom du føler at du har for mye fritid og litt for mange venner, så er dette jobben for deg! All ledig tid blir brukt på å pusse, vennene dine forsvinner når du sier du skal «pusse stokken» når de spør om du vil være med ut. På den positive siden har jeg nå endelig fått en stokk som passer min 1.94m lange kropp. Skulle det være noen spørsmål, så er det bare å bruke kommentarfeltet.

 

-Ole