Karbonkrag – Del 4 (Ferdig)

Da er det endelig tid for siste (forhåpentligvis) oppdatering om byggingen av denne riflen. Jeg satser naturligvis på at det kommer oppdatering i form av fangst, men hold ikke pusten.

Forrige innlegg sluttet med at skallene var limt sammen, så da er det bare å fortsette tilpasningen mellom disse.

Som nevnt tidligere, så gjorde mitt ytterste lag at formen ikke lengre passet over skallet mitt. Dette gjorde at tilpasningen til kassen ble ganske mye vanskeligere. Jeg hadde ikke noen mal å gå utifra lengre, så det ble gjort på frihånd med varierende resultat.

 

Tekst

Endel pussing var nok nødvendig her.

For å bygge opp kassen, og få den beddet, så var det nødvendig med endel epoxy. Denne ble lagt i flere lag for å hindre varmgang.

tekst

Første lag med epoxy.

tekst

Et karbonrør ble lagt igjennom det smaleste punktet på stokken. Jeg antar at dette er en relativt svak del, så litt forsterkning skader ikke.

Videre fulgte mange lag med gradvis oppbygging av epoxy:

Beddingen for fremre del av kassen/løpet måtte bygges opp. Det ble gjort med tape for å hindre renning, og stokken i vertikal posisjon.

Beddingen for fremre del av kassen/løpet måtte bygges opp. Det ble gjort med tape for å hindre renning, og stokken i vertikal posisjon.

Her legges epoxy i bakre del av kassen.

Her legges epoxy i bakre del av kassen.

Så ble det seende slik ut! Det var jo, fint.... ehm..

Så ble det seende slik ut! Det var jo, fint…. ehm..

"Siste" laget med bedding. Dette er selvfølgelig bare tull. Tror den ble beddet 3-4 ganger til slutt. Alltid noe feil som måtte pusses bort.

«Siste» laget med bedding. Dette er selvfølgelig bare tull. Tror den ble beddet 3-4 ganger til slutt. Alltid noe feil som måtte pusses bort.

Med kassen endelig på plass, var det på tide å få tilpasset kolbekappen. Valget falt på den originale kappen, for den var den jeg da hadde liggende.

Pussing måtte til her også.

Pussing måtte til her også.

Et viktig punkt, som alt for mange glemmer, er bedding av rekylkappe. Alle vil bedde riflen, men ingen tenker på kappen. Vel, denne karen har ting på stell!

Et viktig punkt, som alt for mange glemmer, er bedding av rekylkappe. Alle vil bedde riflen, men ingen tenker på kappen. Vel, denne karen har ting på stell!

For å avslutte stokken, ble det lagt et par lag med epoxy over, som siden skulle pusses ned. Disse lagene ble desverre litt tullete, og jeg fikk en drøss med luftbobler. På dette stadiet var jeg rimelig lei, så boblene er der fremdeles. Jeg får pusse ned en mørk vinterkveld og gjøre det på nytt når jeg får motivasjon igjen.

Epoxy legges på.

Epoxy legges på.

Etter epoxyen var tørket, var det å gå igang med sandpapir. Pusset vått og gikk fra P240 til P600.

Våtsliping av stokken.

Våtsliping av stokken.

Stokken ble avsluttet med klarlakk for å få frem glansen. Eller, det fikk ihvertfall frem alle feilene mine!

Mens jeg holdt på med stokken, ble kasse og løp duracoatet i garasjen. Dette har jeg ikke bilder av, men fremgangsmåten burde være relativt kjent etterhvert.

Underveis i prosessen klarte jeg å velte riflen. Dette burde ikke være noe problem, men forsiktet mitt klarte å falle av. Det å støpe siktet på plass var med andre ord ikke noen optimal løsning. En ny patent måtte til, og jeg hadde tilfeldigvis et gammelt flip-upsikte med picatinnyfeste liggende.

Siktet jeg hadde liggende.

Siktet jeg hadde liggende.

Dette ble så totalslaktet og pusset ned for å få plass til hullkornet.

Hullkornet ferdig støpt på plass.

Hullkornet ferdig støpt på plass.

Etter en hyggelig prat med noen «venner», ble ideen min slaktet rått. Kommentarer som «Skal være ett skikkelig feit rådyr for at hullkorn skal være riktig valg» og «lukter også DFS dress av slike hullkorn sikter», så ny løsning måtte på plass! Heldigvis hadde en kompis et korn med picatinnyfeste liggende i en skuff, så ny løsning kom på plass.

Nytt sikte.

Nytt sikte.

Med nytt sikte på riflen anser jeg prosjektet som ferdig for denne gangen. Litt mer kosmetisk arbeid er nok nødvendig, men nå er det jakt og børsa skal brukes. Vekten endte på 3.6 kg, altså ble det ingen lettvekter! Men kort og hendig er den, så er ikke i tvil om at den kommer til å bli med på jakt. Det vil si, om den faktisk fungerer, jeg har jo ikke skutt med den enda.

Noen avsluttende bilder:

DSC_0286

DSC_0287

DSC_0285

 

-Ole

Karbonkrag – Del 2

Da var det på tide med del 2 av dette prosjektet. Det er egentlig ikke noe som er ferdig, men det var på tide med en liten oppdatering.

Sluttstykke og avtrekk.

I påvente av noen pakker i posten, startet jeg med å pusse sluttstykket. Slik som jeg fikk det, så var hele sluttstykket blånert, med noen blanke slitemerker. I mitt hode skal selve sluttstykkekroppen være polert, så da var det bare å sette i gang.

Blånert sluttstykke

Blånert sluttstykke.

Jeg startet med å demontere hele sluttstykket. Utdrager, sikring, hevearm etc. skal være urørt og helst slippe noen annen finish enn den som allerede er på. Hvordan dette ender opp til slutt, når jeg går i gang med duracoating, er jeg ikke helt sikker på. Men tar det litt som det kommer.

Framgangsmåten er rimelig rett frem, med sandpapir i stadig finere utførelse. Jeg er ikke ferdig med denne jobben enda, så detaljbilder får komme etterhvert.

Foreløpig polering.

Foreløpig polering.

Jeg har i tillegg fått sett litt på avtrekket. Til nå er alle glideflater polert, og avtrekket har blitt litt glattere. Fortsatt tungt, men uten så mye hakking. Om noen har noen tips til spesielle områder som burde bli tatt ekstra nøye, så tar jeg gjerne imot tips!

Picatinny/Sikteoppsett.

Jeg nevnte i forrige innlegg at jeg ønsket picatinnyskinne på løpet. Planen var originalt å få satt på et rødpunkt her, men planer forandres ofte underveis. Uansett, picatinny måtte på løpet!

Originalt har løpet 2 hull for feste av baksiktet, og planen var derfor å bruke disse til å feste skinnen. Jeg fant ikke en skinne som passet diameteren på mitt løp, så beddemasse måtte til å få en fin passform. Når jeg skulle bore hull som passet hullene på løpet, fant jeg også ut at jeg er evneveik til å bore på frihånd. Planen ble derfor endret til å kun bruke det ene eksisterende hullet og la beddemassen ta seg av resten. Dette innebar at skinnen ikke kan tas av, ettersom den blir støpt fast til løpet.

Klar til beddemasse.

Klar til beddemasse.

Løpet ble så behandlet med fettfjerner og områder som ikke skulle ha epoxy på seg ble dekket av sølvtape som fikk skokrem på seg.

Skinnen støpt fast til løpet.

Skinnen støpt fast til løpet.

Det hele ble vatret opp og biltemas tokomponent epoxy ble brukt. Jeg droppet å farge epoxyen ettersom alt skal duracoates senere.

Skinnen ferdig på løpet.

Skinnen ferdig på løpet.

Etter litt diskusjon med en kompis, kom jeg (altså han) frem til at det lureste ville nok være å beholde dioptersiktet. Rødpunkt er elektronikk og det har det med å ikke fungere når det regner ute. Selv om jeg har skutt minimalt med diopter, viser jo DFS daglig hvor godt det går an å treffe med det. Dette betød altså at det gamle forsiktet måtte fjernes fra en gamle løpsbiten.

Med dremel og hammer kom forsiktet relativt greit av.

Med dremel og hammer kom forsiktet relativt greit av.

Bunnen av forsiktet ble så slipt flatt for å kunne støpes foran på skinnen.

Bunnen av forsiktet ble så slipt flatt for å kunne støpes foran på skinnen.

Jeg har i førsteomgang kun støpt forsiktet på skinnen. Hvor godt dette holder, finner jeg nok ut av etterhvert. Men skulle det ryke, så burde det være en smal sak å få festet det enda bedre. Det samme gjelder forøvrig med skinnen. Jeg har ingen erfaring med å støpe sikter fast uten skruer, så det blir spennende å følge med på.

Forsiktet på plass på skinnen.

Forsiktet på plass på skinnen.

Jeg valgte å sette forsiktet på skinnen slik at løpet fortsatt har mulighet for å bli gjenget opp en gang i fremtiden.

Stokken.

Den store delen av denne ombyggingen er selvsagt stokken som skal bli laget av karbonfiber. En annen kompis mumlet litt om at han ikke likte den brå avslutningen på forskjeftet, så da måtte jeg søke hjelp hos Larry Potterfield og ta frem filen.

Original avslutning.

Original avslutning.

God i gang med arbeidet.

God i gang med arbeidet.

Ferdig arbeid.

Ferdig arbeid.

Dette gir en mye mer harmonisk avslutning på forskjeftet, men gir samtidig litt vinkler som kan bli vanskelig når jeg skal lage støpeformen, blir spennende å se hvordan dette ender opp til slutt.

Jeg ønsket i tillegg å gjøre litt endringer på stokken. Originalt er den litt for kort for meg, men ettersom jeg ønsker en kort børse, så har jeg ikke gjort noe med det. Pistolgrepet var også for lite for meg, så med sparkel laget jeg en stor palmswell (palmebrønn?). Sparkel ble også brukt for å dekke andre området som jeg ville ha bort.

Sparkel på stokken.

Sparkel på stokken.

Ferdig pusset.

Ferdig pusset.

Ettersom jeg skal lage støpeformer av stokken, så måtte den bli delt i to. Noen båndsag har jeg ikke, så en sliten håndsag ble løsningen. Om jeg sier at jeg saget kontinuerlig i en time, så tror jeg ikke at jeg overdriver. Sagen var helt håpløs!

Det tar sin tid!

Det tar sin tid!

Endelig ferdig.

Endelig ferdig.

Når stokken endelig var delt i 2, så var det på tide å få laget støpeformene. De to delene ble smørt inn med skokrem som slippmiddel og glassfiber ble lagt over.

Første lag med glassfiber.

Første lag med glassfiber.

Totalt så la jeg 3 lag med glassfiber. Formen er ikke supersterk, men 3 lag holder for mitt bruk. Skulle jeg startet masseproduksjon, ville jeg nok brukt flere lag glassfiber for en sterkere form. Dette ville også vært nødvendig om jeg hadde brukt vakum for å lage stokken, noe jeg ikke skal.

Epoxy fra West Systems ble brukt.

Epoxy fra West Systems ble brukt.

Siste laget tørker.

Siste laget tørker.

Til slutt var alle lagene tørre og jeg kunne ta av støpeformene. De var ikke så veldig pene når jeg tok dem av, men etter litt puss så ble det ikke så ille.

Innsiden av støpeformene.

Innsiden av støpeformene.

Og utsiden.

Og utsiden.

Fordelen med disse formene er at jeg kan bruke den til å lage stokk av dersom alt skulle gå galt med karbonfiberen.

Så var det bare å få lagt karbonfiberen i formen. Først ble formen smørt inn med skokrem og epoxy ble smørt utover. Dette ble liggende noen timer slik at den fikk en klebrig overflate og så ble karbonfiberen lagt over. Deretter mettet jeg fiberen med epoxy.

DSC_0190

 

Dette er da altså så langt jeg har kommet til nå. Videre så prioriteres stokken for å få den ferdig. Jeg ser en del skjær i sjøen, men forhåpenligvis blir det ikke så alt for stygt.

Så følg med videre!

 

-Ole

Prosjekt 7-30 Waters del 3.

Denne dagen har jeg gledet meg lenge til. Endelig skulle jeg på skytebanen for å få formskutt hylsene mine. Etter pressingen nevnt i del2, ladet jeg opp med 34gr N150 og satte en Nosler 120gr på toppen. Skyteformingen burde nok skjedd med litt raskere krutt, men hadde N150 liggende og er det jeg har tenkt å lade med videre. Det viste seg at det ikke var noe problem heller.

Selve skytingen gikk greit for seg. Contenderen har ikke verdens sterkeste ramme, så litt nervøs var jeg. Hylsene fikk etter skytingen formen som jeg ønsket, så jeg var godt fornøyd.

Hylsa, før og etter formskyting.

Hylsa, før og etter formskyting.

 

Jeg brukte en del skudd på å få skutt inn kikkerten, samt at jeg trente litt på liggende skyting.

Til slutt satte jeg på to-foten og skøyt 2×3 skudd for å sjekke samling. Det ble skutt uten bakstøtte, så noe av spredningen må jeg ta skylden for. Noen super samling ble det ikke, men samtidig ikke så aller verst. Gleder meg til videre testing for å finne go-ladningen. Følg med videre…

Første samling. Hadde desverre ikke med noe å måle med.

Første samling. Hadde desverre ikke med noe å måle med.

Andre samling.

Andre samling.

 

-Ole

Prosjekt 7-30 Waters del 2.

Etter litt venting har endelig det jeg trenger av utstyr kommet i hus.

Det første var skinne og ringer. Kikkerten, en gammel Bushnell, hadde jeg liggende fra før av. Planen er å prøve litt med denne først, for å se om det blir noe bra. Skulle dette bli bra, fantaserer jeg om en liten og nett Swaro 4×32. Jeg ser i ettertid at jeg burde valgt lave ringer, får huske på det til en evt neste gang.

Med kikkerten montert.

Med kikkerten montert.

Neste steg var lading. Å få tak i 7-30 Waters hylser er ikke bare vanskelig, men også alt for dyrt. Derfor falt valget på å presse om .30-30 hylser. Jeg kjøpte Lee dier, da jeg synes de er gode i forhold til prisen. Slitasjen blir nok heller ikke så stor på disse diene, da jeg gjør mengdetreningen med andre våpen.

Selve ladeprosessen er rimelig enkel. Jeg startet med .30-30 hylser, som ble presset med 7-30 dien. En får da en dobbel hals (sees på bilde lengre nede), og en trenger skyteforming for å få den endelige fasongen.

Etter pressing ble det satt i tennhetter, en liten mengde med krutt og til slutt Nosler BT 120gr på toppen. Nosler BT ble valgt da hastigheten gjør at jeg ikke trenger premiumkuler og en pris på 3kr gjør at jeg også kan trene med den. Samme kule til trening og jakt, er alltid en deilig følelse.

På mandag venter skytebanen og skyteforming, så jeg gleder meg stort. Resultater kommer.

Så var det endelig nok snakk og bildene kan begynne.

Pressingen er gjort på Lee Turret'en, som jeg har blitt veldig glad i.

Pressingen er gjort på Lee Turret’en, som jeg har blitt veldig glad i.

.30-30 hylsa før pressing

.30-30 hylsa før pressing

Hylsa etter pressing.

Hylsa etter pressing.

 

 

Tennhetter på plass.

Tennhetter på plass.

Nosler BT 120gr

Nosler BT 120gr

Klar for skytebanen. Ladet kun opp 25 skudd for å teste med disse først.

Klar for skytebanen. Ladet kun opp 25 skudd for å teste med disse først.

 

-Ole