Prosjekt: Merkel Drilling (Del 2)

Da har prosjektet kommet litt videre og det var på tide med en oppdatering.
Som nevnt i forrige post, så tenkte jeg å lage en ny stokk til drillingen og det er det dette innlegget vil omhandle.

Siden forrige innlegg har jeg naturligvis søkt litt rundt på nettet etter tips og triks. Der kom jeg over en Youtubevideo fra Krieghoff, som kunne fortelle meg at de brukte 2 uker på å lage stokken til en drilling. Mitt håp om å få min drilling ferdig til høsten må nok derfor sees på som ønsketenkning.
På nettet kom jeg også over en manual for modell 30, 32, 30K og 32K. Dersom noen ønsker å få denne tilsendt, send gjerne en mail til kontakt(at)hjortefall(dot)com, så skal jeg få sendt den.

Planen for dette stokkprosjektet var å begynne med forskjeftet. Jeg anså forskjeftet som en relativt enkel del, og skulle jeg tabbe meg ut så kastet jeg ikke bort så mye materiale. Det var selvsagt også nødvendig å bli kjent med bruken av treverket og det verktøyet som jeg hadde fått kjøpt inn.

Jeg vurderte lenge om jeg skulle kontakte børsemaker for å få kopifrest den stokken jeg alt har. Desverre var prisene for det godt over hva jeg hadde sett for meg, så da ble det til at jeg gjorde alt selv. Sett i ettertid (selv om jeg er langt fra ferdig), så er jeg glad for at det ble slik, ettersom det gir meg en større tilhørighet til stokken.

DSC_0421

Her er emnet av flammebjørk ved siden av forskjeftet. Eller, det var det første emnet jeg brukte. Det skulle senere vise seg at jeg hadde vært litt snau når jeg målte opp, og dette emnet måtte forkastes. Jeg var også misfornøyd med lengden, så det var egentlig helt greit at jeg måtte kappe til et nytt. Jeg har ikke bilde av det råemnet jeg faktisk brukte, men det var ganske likt, bare større.

DSC_0431

Her ser en det emnet som faktisk ble brukt. Jeg har målt opp senterlinje, samt brukt en håndoverfres med 12.7mm fres for å gjøre plass til metallbiten som glir mot baskylen og spenner opp fjærene. Jeg vet ikke hva denne heter, kommenter gjerne (!), men vil fra nå av kalle den for oppspennerguide. Navnet er en fiffig variant av Norsk og Engelsk, noe som gjør at det ihvertfall høres riktig ut. Sånn på nynorsk i så fall.
Jeg var egentlig ganske heldig med valg av fres, ettersom fremre leppe til oppspennerguiden (ja, nå er jeg ute å sykle når det kommer til å bruke rett navn) var 12.7mm den også. Det var derfor unødvendig å pusse denne til noe.

DSC_0432

Da fremre kanal var frest, tegnet jeg grovt til hvor oppspennerguiden ville være og gikk på med filen. På første emnet, det som ble forkastet, var jeg litt for ivrig med filen og det ble egentlig ikke så fint. På dette emnet skulle en tro at jeg hadde lært, men bare flaks gjorde at jeg fikk stoppet i tide.

DSC_0433

Her ser en punktet hvor jeg valgte å stoppe. Dersom jeg hadde fortsatt med fil her, ville jeg mest trolig fått gliper mellom stål og tre, som på ingen måte ser fint ut.

DSC_0434

På bildet over vises hvordan det gikk etter en god stund med stemjern. Metoden jeg brukte for å felle dette inn bestod av å sote delen på en billig parafinlampe og så dunke delen mot treverket. Så er det bare å bruke stemjernet på å ta bort treverket der det er svart. Metoden er tilnærmet idiotsikker om man er tålmodig. Det er ikke jeg, men man skal ikke undervurdere bruken av flaks på slike prosjekter. Jeg har ihvertfall hatt massevis.

Det hadde også vært fint om noen kunne minnet meg på at jeg skal holde mobilen rett vei når jeg tar bilder. Begynner å bli lei av å komprimere disse avlange bildene som egentlig aldri ser bra ut.

DSC_0435

Endelig var kameraet rett vei! Her ser man oppspennerguiden når den er helt innfelt. Som nevnt over, så hadde jeg endel flaks under prosjektet. Hvor fint den fremre «leppen» traff sporet jeg hadde frest ut må nok skyldes på flaksen.

DSC_0436

På dette stadiet hadde jeg fått boret opp hullene til skruene, samt noen hull til det området der låsetappen vil havne. Dette ble etterpå pusset bort med nålefil.

DSC_0437

Så var det på tide å få felt inn låsen. Det bakre, gjennomgående, skruehullet ble brukt for å måle opp og jeg fikk regnet rundt for å se sånn ca hvor låsen ville havne. Jeg brukte igjen overhåndsfresen for å ta bort store deler av materialet. DSC_0439

Etterhvert som jeg jobbet med nedover med låsen, med stemjern og soting, opplevde jeg at jeg kom litt vel dypt. En hovrasp fra felleskjøpet ble derfor brukt til å file bort materiale etterhvert som jeg jobbet med nedover. Dette for å gjøre arbeidet lettere for meg. Det skal nevnes at hovrasp er et genialt verktøy om en ønsker å få fjernet store mengder treverk. Kvaliteten på raspen overgår lett det man finner på Jula/Biltema og med en fin og grov side kan man selv velge hvor mye man ønsker å ta bort.
Jeg brukte forøvrig den bakre bolten til låsen for å finne ut hvor mye jeg måtte jobbe meg nedover.

DSC_0440

Her begynner det absolutt å ligne på noe, og jeg anså meg tilsynelatende ferdig med innfellingen av låsen på dette punktet. Om jeg var kommet for lavt, eller fortsatt var for høyt visste jeg ikke før jeg fikk satt den på løpsbunten og sjekket om den gikk i lås.

DSC_0442

Så var det på tide å få fikset løpskanalen. Jeg hadde ikke, og fant heller ikke, en fres som passet til profilen på det eksisterende forskjeftet. Jeg trikset det derfor litt til i starten med forskjellige freser.

DSC_0444

På dette punktet anså jeg meg fornøyd med bruk av håndoverfresen og fra dette punktet brukte jeg kun soting og stemjern for å tilpasse forskjeftet til løpsbunten.

DSC_0443

Slik så det da ut første gangen jeg prøvde forskjeftet på drillingen. Som man ser, så var det en god del arbeid som gjenstod, og det tok såpass lang tid at jeg heller burde brukt tiden på å finne en skikkelig fres.

DSC_0445

På dette punktet så jeg meg fornøyd med bruk av stemjern. Forskjeftet la seg fint inntil løpsbunten og det var kun kontakt mellom treverket og rifleløpet helt foran. En kjapp runde med sandpapir fikk jevnet ut alle ujevnheter.

DSC_0450

Så var det på tide for å sjekke hvordan alt passet sammen. Heldigvis hadde jeg ikke overdrevet innfellingen av låsen, slik at det fortsatt litt å ta bort. Jeg jobbet meg gradvis nedover, helt til den gikk i lås.

DSC_0453

For å øke styrken på fortreet ble den «søylebeddet» med 2 små rør. Om dette har en praktisk funksjon, vet jeg ikke, men godt med alt som er gjort!

DSC_0460

Så var det frem med båndsliperen for å få alt i samme plan. Låsen har en liten vinkel på seg, og det er denne som fikk bestemme vinkelen til forskjeftet. Som en ser, var jeg litt for aktiv med båndsliperen, slik at jeg kom borti stålet. Dette måtte uansett pusses på et senere tidspunkt, så tok det ikke så veldig alvorlig.

DSC_0461

Neste på programmet var å få en avslutning på forskjeftet. Jeg tittet litt på nye Blaser F16 og tegnet sånn høvelig samme form. Egentlig skulle jeg gjøre dette litt mer nøye, men jeg var trøtt og lei, så frem med slipetallerkenen.

DSC_0462

Jeg syntes at det ikke ble så ille egentlig. Litt flaks, som nevnt tidligere, må man jo håpe på.

Jeg hadde bevisst ikke rørt sidene frem til dette punktet av prosjektet. Det originale forskjeftet var veldig smalt og jeg ønsket noe bredere. Jeg googlet litt rundt og så at det fantes beavertail (nynorsk) forskjefter, men disse så helt forferdelige ut. Jeg prøvde meg derfor litt frem, med pussing og testing, for å til slutt komme til et punkt der jeg sa meg fornøyd.

Nå hadde jeg under innfellingen av stålet selvfølgelig gjort noen feil. Holdt opp mot lyset så var enkelte lysåpninger mulig å se. Som den glade amatør jeg er, så var det frem med epoxy.

DSC_0463

Et teststykke ble på forhånd beiset, slik at jeg kunne se hvordan fargen ville bli til slutt. Pulverbeisen ble så blandet sammen med epoxyen til jeg hadde oppnådd ønsket farge.

DSC_0465

Her er beddemassen til tørk. Et godt tegn er selvfølgelig at man ikke kan se den så godt på bildet, så det var ikke de største feilene jeg hadde gjort.

Man ser også hvordan forskjeftet begynner å ta form. Det er fortsatt noen rette flater som må pusses rundt. Videre så skal forskjeftet beises og oljes, men det får bli i neste innlegg.

 

-Ole

 

Ny Nosler Ladebok.

Nosler Reloading guide #7 er nå kommet ut.

Boken har mye ladedata for krutt vi kan få tak i her i landet, og vil være et godt tilskudd i hylla med ladedata for over 120 kalibre.

Digital versjon kan kjøpes her for 25$. Den skal også finnes på piratbukten for de som ønsker det.

Anbefales!

-Ole