KarbonKrag – Del1

På grunn av litt heldige omstendigher, ble jeg plutselig eier av en Kongsberg Krag fra 1903. Hva man skal med et så gammel våpen, som ikke tåler normale ladninger engang, er naturligvis et godt spørsmål. Så da måtte det bli prosjektbørse!

Hvilket bruksområde denne rifla skal få, er jeg heller ikke helt sikker på. Det første som slo meg, var å bruke den i manuell rifle klassen i Dynamisk Sportssskyting. Som linksskytter er jeg avhengig av våpen med produksjonsfeil for å få sluttstykket på venstre side. Desverre var kvalitetskontrollen høy hos Kongsberg, så alle sluttstykkene har hevearmen på høyre side. Dette vil si at omladning vil gå relativt tregt, noe som gjør at jeg neppe vil kunne heve meg i den klassen. At jeg ønsket så kort løp som mulig, gjør og at jeg ikke klarer majorkravet, og taper enda flere poeng her.

Så da var det bare et bruksområde igjen, som de fleste prosjektbørser havner i, nemlig rådyrjakt. Jeg har naturligvis rifler for rådyr alt, men alltid greit med noe nytt.

For å få til dette har jeg satt opp følgende plan over ting som skal gjøres.

  • Kappe løpet til 40cm.
  • Montere picatinnyskinne på løpet + sette på rødpunktsikte.
  • Lage stokk i karbon og glassfiber.
  • Duracoate.
  • Forhåpentligvis få gjort dette i et tidsrom som tilsier at jeg jeg rekker årets oppskyting med denne riflen.

Det skal sies at oljebransjen ikke lengre går som det griner, så litt budsjettpreg vil det bli. Primært vil jeg kun bruke håndverktøy og ting jeg har liggende fra før av.

Merk at jeg er rimelig evneveik på slike prosjekter. De av dere som har lest om min CZ452, vet hvor stygt jeg klarer å lage ting. For dem som ikke er kjent med dette tidligere prosjektet, så finnes de her (Klikkbare linker):

Forbedret avtrekket
Montert skinne med 25 MOA tilt
Skaffet meg ny kikkert
Laget ny stokk
Duracoating av CZ452
Dette er derfor ingen fasit i hvordan ting skal gjøres, men mer en forklaring på hva jeg har gjort. Bildene er relativt små i dette innlegget, men er klikkbare for å få dem større.

Så en liten presentasjon av rifla:

Låkassen var visstnok reblånert en gang på 80-tallet og ser relativt ok ut. Diopteret må nok bort.

Låskassen var visstnok reblånert en gang på 80-tallet og ser relativt ok ut. Diopteret må nok bort.

Ikke noen store overraskelser på kolben. Rekylkappen er i stål og er forløpig tenkt at skal beholdes.

Ikke noen store overraskelser på kolben. Rekylkappen er i stål og er foreløpig tenkt at skal beholdes.

Løpet er langt. Veldig langt. Her må baufil til.

Løpet er langt. Veldig langt. 74 cm faktisk, så her må baufil til.

Demontering og kapping av løp.

Det første jeg måtte gjøre, var naturligvis å demontere riflen. Denne prosessen var ganske lik som andre rifler, men jeg måtte i tillegg fjerne dioptersiktet.

Diopteren er festet på et stort svalehalespor. Dette sporet var festet i kassen med 3 skruer som stod ganske hard fast.

Diopteren er festet på et stort svalehalespor. Dette sporet var festet i kassen med 3 skruer som stod ganske hard fast.

Etter at alt var demontert og en liten puss var gjennomført, var det på tide å få kappet løpet til en passende lengde.

Originalt var løpet 74 cm, altså alt for langt.

Originalt var løpet 74 cm, altså alt for langt.

Den delen av forskjeftet som var foran løpsbåndet ble fjernet. Jeg trenger ikke et så langt forskjefte og det vil gi meg problemer når jeg skal lage støpeform til stokken senere.

Den delen av forskjeftet som var foran løpsbåndet ble fjernet. Jeg trenger ikke et så langt forskjefte og det vil gi meg problemer når jeg skal lage støpeform til stokken senere.

40 cm fra støtbunn ble målt opp og et vinkeljern ble brukt for å holde meg på rett linje. Nå hjelper vinkeljernet kun på ene siden, så jeg saget skrått mot venstre i stedet for. Mye filing måtte til etterpå.

41 cm fra støtbunn ble målt opp og et vinkeljern ble brukt for å holde meg på rett linje. Nå hjelper vinkeljernet kun på ene siden, så jeg saget skrått mot høyre i stedet for. Mye filing måtte til etterpå.

Løpet etter kapping.

Løpet etter kapping.

Vinkeljernet ble så flyttet til den delen av løpet som faktisk skulle brukes (burde bare satt det på den siden med en gang), for å brukes som mal til filen. Jeg brukte først fil og så 240 sandpapir.

Vinkeljernet ble så flyttet til den delen av løpet som faktisk skulle brukes (burde bare satt det på den siden med en gang), for å brukes som mal til filen. Jeg brukte først fil og så 240 sandpapir.

Til kroning av løpet brukte jeg en messingskrue i drillen. Skruen var slik at hodet var litt større enn kaliberet og autosol ble brukt som slipemiddel. Jeg trengte ikke noen dyp kroning, men ville ha en jevn overgang der jeg tydelig ser bommene.

Til kroning av løpet brukte jeg en messingskrue i drillen. Skruen var slik at hodet var litt større enn kaliberet og autosol ble brukt som slipemiddel. Jeg trengte ikke noen dyp kroning, men ville ha en jevn overgang der jeg tydelig ser bommene.

Fordelen med kort rifle merker man tydelig under bæring. Med denne kan jeg enkel la pipa henge rett ned når jeg rusler i skogen.

Fordelen med kort rifle merker man tydelig under bæring. Med denne kan jeg enkelt la pipa henge rett ned når jeg rusler i skogen.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med kappingen av løpet. Jeg har enda til gode å sjekke presisjonen og om kroningen faktisk ble bra, men det kommer så snart jeg får på siktemidler.

En gang i fremtiden vil jeg trolig også få gjenget løpet for rekylbrems/liten demper, men ettersom jeg ikke har tilgang til dreiebenk for tiden, så må nok det avvente litt.

Til slutt, en smakebit på hva som kommer i senere innlegg:

DSC_0145

 

-Ole

Valg av lyddemper / Kapping av løp

De siste årene har det å montere lyddemper blitt stadig mer populær. Noe som viser dette tydelig, er at leveringstiden hos børsemakerne blir stadig lengre.

Så hvorfor skal en ha lyddemper?

Hovedgrunnen, som ligger i navnet, er at den demper lyden. Driver en med bevegelig jakt, er det ofte mas å ha på hørselsvern hele tiden. Derfor er det greit å sette en demper på, slik at en slipper skader på hørsel som tinnitus. Det skumle med tinnitus er at et skudd kan være nok til at hørselen blir skadet, og har man først fått tinnitus så finnes det per i dag ingen behandling mot det. Sånn sett er lyddemper en billig forsikring av hørselen, men jeg anbefaler selvsagt å bruke hørselsvern på skytebanen.

En annen fordel med demperen er at den demper rekyl veldig bra. Man kan si hva man vil om at stor rekyl gjør deg stil større mann, men sannheten er at de fleste skyter bedre med lav rekyl. Dersom man ikke har trent lenge, vil kroppen av seg selv enten møte rekylen, eller trekke seg tilbake. Begge deler gir dårlige samliger. Å si at rekylen fra en demper 6,5×55 blir som en udempet salongrifle er vanlig  å si, selv liker jeg ikke å si dette, da det er mange faktorer som påvirker faktisk rekyl og følt rekyl.

Den tredje grunnen til å velge demper, er at den også demper munningsflammen. I vanlig dagslys er det ikke noe problem, men skal en skyte hjorte på bøen, så kan dette lysglimtet ødelegge nattesynet ditt. Dvs at pupillen trekker seg sammen og slipper inn mindre lys. Skulle dette skje, så er det ofte vanskelig å se hvor dyret løper og det kan bli vanskeligere å finne dyret igjen.

Hva skjer egentlig med lyden?

Tversnitt av en Br-reflex. Kilde: https://i0.wp.com/www.artemis.as/images/teleskop.jpg

Tversnitt av en Br-reflex. Kilde: http://www.artemis.as/images/teleskop.jpg

Kruttsmell fra et udempet våpen ligger i det lavfrekvente området (0-1 200 Hz), mens lyden fra overlydssmellen ligger i området 2 000-10 000 Hz. Overlydssmellen kan demperen ikke gjøre noe med. Da må man i så fall skyte med sub ladninger som sender prosjektilet ut under lydens hastighet (ca 330m/s avhengig av temp). Det demperen i praksis gjør er at den reduserer lydenergien fra kruttsmellen og gjør lyden høyfrekvent. Fordelen med høyfrekvent lyd, er at den ikke går like langt som den lavfrekvente. Den stoppes i tillegg lett av f.eks glass eller andre hindringer.

Redusert utgangshastighet?

Alle som har spillt dataspill tror at å sette på en lyddemper reduserer hastigheten på prosjektilet. Dette er desverre en myte mange fortsatt tror på. En demper vil ikke redusere hastigheten, den kan faktisk øke den et par m/s. Det som derimot kan gjøre at utgangshastigheten blir lavere, er at mange kapper løpet samtidig som det gjenges, men dette kommer jeg tilbake til.

Så hva er ulempene?

Som med alt annet, finnes det også ulemper med demper. Man kan ødelegge balansen på rifla (framtung), enkelte mener at rifla ikke ser like bra ut og den blir uhamselig å dra med seg i skogen. På skytebanen blir det med gjenntatt skyting uten pause fort en plage med mirage. I tillegg kommer prisen inn i bildet. Det finnes forskjellige dempere til forskjellige priser, hvilken en skal velge kommer mye an på bruken. Det finnes alt fra den store Hausken Whisper til små Alms dempere. Dempere er som med våpen, alt til sitt bruk. Man tar ikke med seg en Hausken Whisper med ut på langtur i bratte vestlandslier, men på en bøen i bynære strøk er den suveren. Jeg har demper på nesten alle løpene mine, og det er en klar sammenheng mellom hvilke våpen jeg har demper på, og hvilke jeg tar med på hvilken type jakt.

Hvilken demper skal jeg velge?

Som sagt finnes det veldig mange forskjellige lyddempere. De to store er A-tec og Hausken, men det finnes også Sonic og Hardcore som er litt billigere. En tommelfingerregel er at jo større lyddemperen er (større volum), jo bedre demper den. På en annen side er store dempere tyngre, så her blir det en vurderingssak som hver enkelt jeger må ta. De fleste jaktblader tester dempere så svetten renner for tiden, så her kan en finne mye nøyaktig informasjon. De fleste dempere ligger innenfor 26-32dB, noe som er mer enn nok for de fleste jegere.

Desibel (dB), hva er det? 

Desibel er en dimensjonsløs måleenhet som angis i dB. Det er en logaritmisk skala, noe som betyr at når lydnivået øker med 10dB så tidobles lydenergien. En økning på 3dB vil føre til en dobling av lydenergien. Det som er viktig å skille her, er lydenergi og oppfattet lyd. For menneskets øre vil 10dB høres ut som en dobling av lyden, mens 3dB er merkbar. 1-2dB er ofte ikke mulig å høre forskjell på. Det vil at om du står mellom to dempere, der den ene demper 30dB, og den andre demper 27dB vil det ikke si at den første demperen demper dobbelt så bra (som vi kan høre). Så om en leser tester av dempere, så er det viktig å ikke henge seg for mye opp i hvor mye de demper.

Kapping av løp.

De fleste klarer å finne ut hvilken demper de ønsker, det er ofte et resultat av pris, vekt og demping som passer deres bruksområde. Det neste spørsmålet er om løpet skal kappes, evt hvor mye. Jeg nevnte innledningsvis at et par av ulempene med demper er at rifla blir framtung, lang og tyngre. Alt dette kan gjøres noe med, ved å kappe løpet. En rifle med kort løp blir lett og mye mer hendig å dra med seg i skogen. Hundeførere er ofte veldig glade i korte børser, nettopp av denne grunnen. Ulempen med å kappe løpet er at en mister utgangshastighet. Jeg nevnte tidligere at det å sette på demper ikke gjør noe med hastigheten, dette stemmer ikke dersom en kapper løpet. Unntaket er er salongrifler,  hvor mange opplever at kula går over lydens hastighet dersom de kapper løpet for mye.

Hvilke gjenger skal jeg ha? 

De fleste dempere kommer med flere forskjellige gjengedimensjoner. De mest populære er M14x1 og M14x1,5. Her står 14 for største diameter og 1/1,5 for stigningstallet på demperen. Om du skal ha M13, M14, M15 osv kommer an på hvor tykt løp du har, bare husk å ikke ha for store gjenger, da du må ha noe brystning. Når det kommer til stigningstallet anbefaler jeg 1mm. Stigningstallet er avstanden mellom to gjengetopper. Et lavere stigningstall vil gjøre at demperen vil sitte bedre når du skrur den på.

Hvor mye skal jeg kappe?

Her, som med valg av demper, blir det en vurderingssak. Er kort løp gir en hendig og lett rifle, mens et langt løp gir gode hastigheter. Så her må man igjen vurdere sitt eget bruk.

For å kunne fortelle noe om hvor mye fart man taper på å kappe løp, har jeg gjort noen simuleringer i QuickLoad. QuickLoad er et program som lar deg regne ut trykk og hastighet når du legger inn informasjon om ladning og lengde på løp. Jeg har tatt for meg de vanligste kalibrene .223, 6,5×55, .308, .30-06 og 9,3×62. Merk at dette kun er en simulering, og ikke nøyaktig hva en kan oppleve. Ladedata jeg har brukt, er hentet fra Lapua sine sider.

Kal1

Her ser vi hastigheten som er den blå grafen, med verdier på høyre side. Langs x-aksen (den horisontale på bunn) har vi løpslengden. En kan derfor utifra disse grafene regne seg til ca hvor mye man taper på å kappe løpet.

Det er også viktig å merke seg at det er ikke alle kalibre som egner seg like godt til kapping. Magnumkalibre (dvs stort hylsevolum i forhold til kaliber) lades ofte med saktebrenne krutt, som krever langt løp for å få fullstendig forbrening. Dersom en bruker kort løp i disse kalibrene, vil ikke bare munningshastigheten senkes drastisk, men en kan også oppleve å få mye dritt i demperen pga at alt kruttet ikke er fullstendig forbrent. Det vil også gi høyere trykk i demperen, noe som vil senke levetiden på demperen. Hausken har i det siste kommet med et «magebelte» på demperene sine nettop på grunn av at folk med magnumrifler kapper de for mye. Hvorfor en skulle velge et magnumkaliber, for så å kappe løpet er selvfølgelig selvmotsigene, men det er flere som gjør det.

Hvor mye har jeg lov til å kappe?

Loven sier at løpet skal være minimum 40cm langt. Løpslengden måles fra støtbunn (med sluttstykket i fremre posisjon) til munning. Minste totallengde er 84cm. Dersom våpenet har foldbar/innskyvbar kolbe, måles totaltlengden med kortest mulig kolbe.

Men før du løper til børsemaker å kapper løpet til 40cm, så er det noen ting du må tenke på. Skal du jakte i utlandet, er det ofte andre regler der, så sjekk opp hvor kort løp du kan ha i de aktuelle landene du kunne tenke deg å dra i fremtiden. Det andre du må tenke på, er at om gjengene skulle bli ødelagt, så kan det være at du må kappe de av, og gjenge på nytt. Dersom løpet ditt var 40cm, vil du få et ulovlig løp om du må kutte. Så spar ihvertfall et par cm. Dersom du tenker på å sette på en teleskopisk demper, så sjekk og opp at det er plass. Det vil si at bakre del av demperen ikke blir stoppet av forskjeftet før du får skrudd på demperen.

Skulle noe være uklart, er det bare å stille spørsmål i kommentarfeltet.

-Ole