Test av Neopod tofot

Det er ikke ofte revolusjonerende jaktprodukter kommer på markedet og når det i tillegg er fra norsk produsent, så er det noe som virkelig burde få jegeren til å ta en nærmere titt. Produktet det er snakk om er Neopod tofot, som sies at skal være verdens letteste. Tofoten er produsert av Steinert Sensing Systems, som tidligere har laget SuperChrono, så de vet nok hva de driver med.

Det er de tekniske dataene, da spesielt vekten, som gjør at denne tofoten skiller seg ut:
-Vekt, tofot 82 g
-Vekt, adapter 32 g
-Minimumshøyde, fra senter av adapter 14.5 cm
-Maksimumshøyde, fra senter av adapter 21.5 cm
-Pris oppgitt av produsent, 3 995 kr.

Min supernøyaktige IKEA kjøkkenvekt gir meg 80 gram på tofoten og 32 gram på adapteren. Ganske enkelt imponerende.

Tofoten blir levert i en pakke som virker å være inspirert av Apple, for alt er lekkert pakket inn. Dette er ingen billig tofot og innpakningen gir et eksklusivt inntrykk.

Pakken, slik jeg fikk den levert.

Pakken, slik jeg fikk den levert.

Det følger med adapter, 2 hylser til å feste over reimfestet, 3 splinter til hylsene, 2 mellomlegg til adapter, låsemutter til adapter, 2 ekstra pakninger for adapteren, verktøy til låsemutter, tofot, oppbevaringspose og enkel bruksanvisning.

Når man ser tofoten på bilder eller på avstand, så ser det ut som at den er laget av plast. I det du tar i den merker en riktignok at dette ikke er den plasten du finner i barneleker. Produsenten opplyser om at den er laget av karbonforsterket PEEK Polymer, som egentlig ikke sier meg noen ting. Når man tar på tofoten så virker det som at den er laget av fyldig karbonfiber, hvilket gir et veldig robust inntrykk. Styrken på tofoten har jeg ikke sjekket til det ekstreme, men å bøye føttene ved bruk av håndmakt er det bare å gi opp. Produsenten oppgir at materialet har en strekkfasthet lik rustfritt stål med halve egenvekten til aluminium. Jeg kan heller ikke sjekke dette inngående, men jeg er ikke tvil om at denne tofoten er meget sterk selv om den lette vekten umiddelbart tilsier noe annet. Holdbarheten til tofoten vil kun en langtidstest si noe om.

Adapteren ferdig festet.

Adapteren ferdig festet.

Montering av adapteren til reimfestet er rimelig enkelt. Man setter hylsen over reimfestet, trer splinten igjennom hylsen og reimfestet. Videre velger rett man mellomlegg basert på hvordan forskjeftet er formet. For min Sauer 202 Jaktmatch gikk jeg for den flate varianten. Adapteren føres så over hylsen og festes med låsemutteren. Med det medfølgende verktøyet strammes låsemutteren og adapteren er festet.

Adapteren stikker ca 1.7 cm opp fra forskjeftet, hvilket gjør det rimelig strømlinjeformet. I motsetning til andre toføtter, så er reimfestet plassert i bakkant av adapteren. Dette gjør at man slipper å rusle rundt med en adapter gnagende inn i skulderen. Ulempen med denne plasseringen er at rifla kommer høyere på ryggen og gir høyere tyngdepunkt. De 2 cm det gjelder har uansett trolig liten betydning. Med mutteren strammet med medfølgende verktøy sitter adapteren godt fast, og vil neppe løsne under bruk, men en låsesplint på mutteren hadde trolig gjort seg for å være helt sikker.

Tofoten festet på adapteren.

Tofoten festet på adapteren i transportoppsett. Utløserknappen er i midten av bildet.

Tofoten tres enkelt over pinnen og festes med et tydelig knepp. For å løsne tofoten, så trykker man enkelt inn knappen øverst, og trekker den av. Knappen er stor og ikke noe problem å betjene med hansker. Det er forøvrig samme type knapper som er brukt for å løsne ut de teleskopiske beinene. I transportkondisjon står beinene horisontalt fremover og er festet sammen av magnet. Dette gjør at jeg ikke hører en eneste lyd når jeg rister på riflen. Magneten mellom beinene gjør det også svært lett å slå beinene ned, en bare fører dem rett ned, det kreves lite krefter og de går sikkert i lås. Den enkleste metoden jeg har sett på toføtter til nå. For å folde beina opp igjen, så det det bare å dra foten litt ned, slik at den går ut av hakket sitt, og føre den opp. Magneten klipser dem sikkert fast hver gang.

For rifler med kort løp/stor diameter på demper, så kan beina treffe demper og hindre at dem går i lås. En mulighet for å trekke beina bakover ville løst dette problemet. På de riflene jeg har prøvd denne tofoten på, har det ikke vært et problem, men det er noe å være obs på.

Besøker man produsentens hjemmeside, så er det listet opp flere typer adaptere som er, eller skal bli, mulig å få tak i. Dette gir brukeren stor valgfrihet basert på hvilken rifle tofoten skal brukes på.

Tofoten er, som tidligere nevnt, teleskopisk og det ytterste leddet spretter ut ved å trykke på knappen. Det er litt lyd i utløserknappen, men ellers er det temmelig lydløst.

Ettersom skytebanene i området er stengt i juli, har jeg enda ikke hatt mulighet til å skyte med den. Dette innlegget vil bli oppdatert så snart dette er gjort. Følgende erfaringer har jeg gjort ved å ligge på stuegulvet:

Tofoten tar seg godt ut på rifla.

Tofoten tar seg godt ut på rifla.

Høyden er glimrende for liggende skyting, men kan trolig by på problemer om det er høyt gress. For reinsjegeren er dette som regel ikke noe problem, men ligger man på bøen så kan det være av betydning.
Riflen kan rotere (rull) 20 grader til hver side, og gire 4 grader. Dette gjør tofoten fleksibel uten å bli for ustabil som for store utslag kan gi. Rotasjonspunktet er høyt, hvilket hjelper godt på tyngdepunktet.
Med press fremover ligger tofoten godt på stuegulvet, og gummibeina gjør en god jobb med friksjonen. Dette hjelper spesielt godt på betonggulvet på skytebanen om man jakter de gode samlingene.

Nå har jeg enda ikke fått prøvd tofoten på banen enda, så en skikkelig konklusjon må avvente. Foreløpig er inntrykket at dette er et solid kvalitetsprodukt levert i en veldig lett pakke. I første setning av dette innlegget skrev jeg at produktet er revolusjonerende og det er et inntrykk jeg fortsatt står for. For jegeren virker dette som å være den ultimate tofoten. Jeg gleder meg til å se hvordan den er sammenlignet med andre, tyngre, skytemaskintoføtter på banen.

REV 2

I etterkant av denne testen, har jeg fått flere meldinger fra en leser som har etterspurt mer informasjon. Dette er noe vi setter stor pris på. Jeg skal derfor prøve å svare på det så godt som mulig, siden det er garantert flere som lurer på det samme.

Det første spørsmålet var noe som jeg har tatt opp før, nemlig klaring mellom tofoten og demper for dem med korte løp. Om det er nok klaring, kommer selvfølgelig an på demperens diameter, lengde på løp og forskjeftets utforming.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Som vist på bildet over, så kan man ta en rask sjekk ved å legge en linjal langs forskjeftet på rifla, ettersom det vil gi en indikasjon på høyeste punktet på tofoten. En ser også at det høyeste punktet (føttene) er ca 21 cm fra reimfestet. Dersom en har problemer med at tofoten treffer demperen, produserer Steinert diverse adaptere for å øke avstanden.

Det andre spørsmålet gjaldt lyden på tofoten og hvor stille evt. bråkete den var. For å vise dette, valgte jeg å lage en liten film:

Som man hører fra den «stille» versjonen, så er det litt klikkelyder når man forlenger tofoten. Mer trening, evt ha føttene slått ut på forhånd, vil noe hjelpe for å kunne være lydløs i en jaktsituasjon.

-Ole

Rypejakt i Lysefjorden

2. september var det tid for den tradisjonsrike rypejakten i Lysefjorden. Det er riktignok noen år siden jeg sist var med på denne, men det var godt å komme tilbake og treffe gamle kompiser.

bilde-2

Nydelig vær ventet oss på toppene.

Turen startet med å ta rutebåten innover, før vi gikk av på et passende sted. Foran oss ventet noen gode hundre høydemeter før vi var fremme på stølen, som vi skulle overnatte på. Tradisjon tro, ble de som kom først opp godt mobbet. En skal da ikke ha med personer i god fysisk form på jakt, det er tross alt urettferdig for oss andre!

Første kvelden bestod av god mat, en liten skvett i glasset og skikkelig køntri fra en mobiltelefon. Undertegnede hadde ikke vært med de siste årene, så jeg fikk æren av den bittelille sengen i stuen.

Lørdag morgen startet vi opp klokken 8, med skyfri himmel og tilnærmet vindstille. Turen fra hytten og opp til terrenget tar ca en time, så det var bare å komme seg avgårde.

10716152_10154653103365327_1197514392_n

Kaffe trengs!

Første fugl ble skutt rimelig raskt. På et flatt parti med noe steiner på, lettet et lirypekull og Vegard passet på at en ble liggende. Om ikke været var nok for å få oss i godt humør, så fikk dette kullet oss enda mer giret på å komme oss opp til godplassene.

962919_10154653103330327_501365112_n

Vel fremme, spredte vi oss utover og gjorde oss klar for å gå over første fjellet. Rekken ble holdt veldig bra, men ikke så mye som en fjær å se. Vi ble derfor usikre på om rypene holdt seg lengre nede i dalen, men vi ble enige om å holde oss til de tradisjonelle rutene. Etterhvert begynte også fugl å lette rundt oss. Selv så hadde jeg ikke hatt et eneste kull på skuddhold, men det smalt både til høyre og venstre for meg.

Etter at vi hadde kommet oss ned fra dette første fjellet, ble vi enige om at vi skulle gå opp igjen for å dekke den ene fjellsiden som vi ikke hadde fått tatt skikkelig. Jeg skulle gå nest øverst og dermed dekke selve kanten. Etter å ha kommet meg opp til kanten, tok det om lag 50 meter før jeg kom rundt en liten dal og så en fjellrype sitte på en stein ca 15 meter ifra meg. Hagla ble montert i skulderen og skuddet gikk. Rypa falt død om, mens kullet (som jeg ikke hadde sett) lettet rundt den. Jeg fikk pekt meg ut en som fløy lavt og litt under de andre, og vips så var det to ryper i tasken. Even, som gikk nedenfor meg fikk også en fugl fra dette kullet.

Etterhvert som vi gikk rundt denne fjellsiden kom jeg til en steinrøys med lyng på begge sider. Ettersom jeg var sliten var planen først å gå på lyngen og ta det litt med ro. Heldigvis valgte jeg å sjekke steinrøysen og vips, så lettet et kull med liryper. Jeg slet med å finne en stabil stein å stå på, men til slutt kom hagla opp og en rype ble liggende igjen. Jeg gikk så rolig videre for å sjekke om det var noen som lå igjen. Plutselig spratt et par liryper opp, bare en meter fra meg. Jeg fikk sendt avgårde et bomskudd før de forsvant over en kant. Med tanke på hvilket hold jeg skjøt på, så var det nok bare bra at det ble bom.

En stk glad jeger.

En stk glad jeger.

Mer ryper ble det ikke på meg denne helgen. Noen bomskudd ble det, mens kompisene mine fikk litt ekstra tyngde i sekken.

Totalt endte vi opp med 13 ryper på 6 mann, noe vi var svært fornøyde med. Det var godt med fugl i fjellet og vi traff overraskende ofte.

10711441_10154653103360327_4387749_n

I dag skriver vi 28. Oktober, avisene skriver om flom og vinden får det til å ule rundt hushjørnet. Da er det godt å sitte i sofaen og drømme om neste år.

-Ole

Kulekonstruksjoner, hva finnes?

Jaktkuler kan deles inn i 3 hovedkategorier: Konvensjonell blyspiss, loddet blyspiss og homogene. Det finnes også kombinasjoner av disse, f.eks Rhino som er delvis homogen og delvis loddet.

Konvensjonelle blyspisskuler har ofte navnet SP (softpoint) og er de som var vanligst før i tiden. I senere tid har det kommet loddete kuler, der blyet er loddet til mantelen for å gi høyere restvekt. Homogene kuler er blyfrie kuler ofte av kobber. Så, mindre snakk, mer bilder!

Hornady

Hornady MonoFlex

Hornadys kule for bøylerifler. En homogen kule med plastspiss.

Hornady A-Max

Konvensjonell kule med plastspiss og høy BC.

Hornady FTX

Konvensjonell kule med plastspiss laget spesielt for bøylerifler.

Hornady GMX

Hornadys homogene kule.

Hornady InterBond

Loddet kule med plastspiss.

Hornady InterLock

Konvensjonell blyspisskule med mekanisk låsing av blyet til mantelen.

Hornady SST

Som interlock, men mer strømlinjeformet for høyere BC.

Norma

Norma Oryx

Loddet blyspisskule.

Norma Vulkan

Konvensjonell blyspisskule med liten åpning i tuppen for å beskytte blyet.

Norma Alaska

Konvensjonell blyspisskule.

Norma plastspiss

Konvensjonell blyspisskule med plastspiss og tykk bakre mantel for å holde høy restvekt.

Norma Blyspiss

Konvensjonell blyspisskule.

Swift

Scirocco 2

Loddet blykule med plastspiss.

A-Frame

Loddet blyspisskule med skillevegg. En kule som holder høy restvekt.

Nosler

Partition

Som A-frame, men uten lodding. Skilleveggen sikrer alltid en viss restvekt.

Ballistic tip

Konvensjonell blykule med plastspiss.

E-tip

Homogen kule med plastspiss.

Accubond

Loddet kule med plastspiss.

Barnes

Barnes TSX (Tripple Shock X)

Populær homogen kule.

Barnes TTSX (Tipped Tripple Shock X)

Som TSX, men med plastspiss.

Woodleigh

Woodleigh SN (Soft Nose)

Loddet blyspisskule.

Nå er dette selvfølgelig ikke alle kulene på markede, men de fleste andre produsenter leverer kuler som er tilnærmet like, bare med andre navn.

Til slutt legger jeg ved en oversikt over «etternavnene» til kulene, slik at en lettere vet hva det står for.

BBWC Bevel Base Wadcutter
BT Boat Tail, but when discussing handguns can be Black Talon
BTHP Boat Tail Hollow Point
FMJ Full Metal Jacket
FP Flat Point
GD Gold Dot HP (Speer)
GS Golden Saber HP (Remington)
HP Hollow Point
HBWC Hollow Base Wadcutter
HS Hydra Shok HP (Federal)
J Jacketed
JFP Jacketed Flat Point
JHC Jacketed Hollow Cavity, Sierra jacketed hollow point
JHP Jacketed Hollow Point
Keith Keith designed LSWC
L Lead
LBT Lead Bullet Technology
LFN Long Flat Nose (LBT design)
LFP Lead Flat Point
LRN Lead Round Nose
LSWC Lead Semi-Wadcutter
LSWC-GC Lead Semi-Wadcutter Gas Checked
LWC Lead WadCutter
LTC Lead Truncated Cone
RN Round Nose
RNFP Round Nose Flat Point
SJ Semi Jacketed
SJHP Semi Jacketed Hollow Point
SP Soft Point
ST Silver Tip HP (Winchester)
SWC Semi Wadcutter
TC Truncated Cone
TMJ Total Metal Jacket
WC WadCutter
WLN Wide Long Nose (LBT design)
XTP Extreme Terminal Performance, Hornady jackated hollow point

 

-Ole