Prosjekt: Merkel Drilling (Del 2)

Da har prosjektet kommet litt videre og det var på tide med en oppdatering.
Som nevnt i forrige post, så tenkte jeg å lage en ny stokk til drillingen og det er det dette innlegget vil omhandle.

Siden forrige innlegg har jeg naturligvis søkt litt rundt på nettet etter tips og triks. Der kom jeg over en Youtubevideo fra Krieghoff, som kunne fortelle meg at de brukte 2 uker på å lage stokken til en drilling. Mitt håp om å få min drilling ferdig til høsten må nok derfor sees på som ønsketenkning.
På nettet kom jeg også over en manual for modell 30, 32, 30K og 32K. Dersom noen ønsker å få denne tilsendt, send gjerne en mail til kontakt(at)hjortefall(dot)com, så skal jeg få sendt den.

Planen for dette stokkprosjektet var å begynne med forskjeftet. Jeg anså forskjeftet som en relativt enkel del, og skulle jeg tabbe meg ut så kastet jeg ikke bort så mye materiale. Det var selvsagt også nødvendig å bli kjent med bruken av treverket og det verktøyet som jeg hadde fått kjøpt inn.

Jeg vurderte lenge om jeg skulle kontakte børsemaker for å få kopifrest den stokken jeg alt har. Desverre var prisene for det godt over hva jeg hadde sett for meg, så da ble det til at jeg gjorde alt selv. Sett i ettertid (selv om jeg er langt fra ferdig), så er jeg glad for at det ble slik, ettersom det gir meg en større tilhørighet til stokken.

DSC_0421

Her er emnet av flammebjørk ved siden av forskjeftet. Eller, det var det første emnet jeg brukte. Det skulle senere vise seg at jeg hadde vært litt snau når jeg målte opp, og dette emnet måtte forkastes. Jeg var også misfornøyd med lengden, så det var egentlig helt greit at jeg måtte kappe til et nytt. Jeg har ikke bilde av det råemnet jeg faktisk brukte, men det var ganske likt, bare større.

DSC_0431

Her ser en det emnet som faktisk ble brukt. Jeg har målt opp senterlinje, samt brukt en håndoverfres med 12.7mm fres for å gjøre plass til metallbiten som glir mot baskylen og spenner opp fjærene. Jeg vet ikke hva denne heter, kommenter gjerne (!), men vil fra nå av kalle den for oppspennerguide. Navnet er en fiffig variant av Norsk og Engelsk, noe som gjør at det ihvertfall høres riktig ut. Sånn på nynorsk i så fall.
Jeg var egentlig ganske heldig med valg av fres, ettersom fremre leppe til oppspennerguiden (ja, nå er jeg ute å sykle når det kommer til å bruke rett navn) var 12.7mm den også. Det var derfor unødvendig å pusse denne til noe.

DSC_0432

Da fremre kanal var frest, tegnet jeg grovt til hvor oppspennerguiden ville være og gikk på med filen. På første emnet, det som ble forkastet, var jeg litt for ivrig med filen og det ble egentlig ikke så fint. På dette emnet skulle en tro at jeg hadde lært, men bare flaks gjorde at jeg fikk stoppet i tide.

DSC_0433

Her ser en punktet hvor jeg valgte å stoppe. Dersom jeg hadde fortsatt med fil her, ville jeg mest trolig fått gliper mellom stål og tre, som på ingen måte ser fint ut.

DSC_0434

På bildet over vises hvordan det gikk etter en god stund med stemjern. Metoden jeg brukte for å felle dette inn bestod av å sote delen på en billig parafinlampe og så dunke delen mot treverket. Så er det bare å bruke stemjernet på å ta bort treverket der det er svart. Metoden er tilnærmet idiotsikker om man er tålmodig. Det er ikke jeg, men man skal ikke undervurdere bruken av flaks på slike prosjekter. Jeg har ihvertfall hatt massevis.

Det hadde også vært fint om noen kunne minnet meg på at jeg skal holde mobilen rett vei når jeg tar bilder. Begynner å bli lei av å komprimere disse avlange bildene som egentlig aldri ser bra ut.

DSC_0435

Endelig var kameraet rett vei! Her ser man oppspennerguiden når den er helt innfelt. Som nevnt over, så hadde jeg endel flaks under prosjektet. Hvor fint den fremre «leppen» traff sporet jeg hadde frest ut må nok skyldes på flaksen.

DSC_0436

På dette stadiet hadde jeg fått boret opp hullene til skruene, samt noen hull til det området der låsetappen vil havne. Dette ble etterpå pusset bort med nålefil.

DSC_0437

Så var det på tide å få felt inn låsen. Det bakre, gjennomgående, skruehullet ble brukt for å måle opp og jeg fikk regnet rundt for å se sånn ca hvor låsen ville havne. Jeg brukte igjen overhåndsfresen for å ta bort store deler av materialet. DSC_0439

Etterhvert som jeg jobbet med nedover med låsen, med stemjern og soting, opplevde jeg at jeg kom litt vel dypt. En hovrasp fra felleskjøpet ble derfor brukt til å file bort materiale etterhvert som jeg jobbet med nedover. Dette for å gjøre arbeidet lettere for meg. Det skal nevnes at hovrasp er et genialt verktøy om en ønsker å få fjernet store mengder treverk. Kvaliteten på raspen overgår lett det man finner på Jula/Biltema og med en fin og grov side kan man selv velge hvor mye man ønsker å ta bort.
Jeg brukte forøvrig den bakre bolten til låsen for å finne ut hvor mye jeg måtte jobbe meg nedover.

DSC_0440

Her begynner det absolutt å ligne på noe, og jeg anså meg tilsynelatende ferdig med innfellingen av låsen på dette punktet. Om jeg var kommet for lavt, eller fortsatt var for høyt visste jeg ikke før jeg fikk satt den på løpsbunten og sjekket om den gikk i lås.

DSC_0442

Så var det på tide å få fikset løpskanalen. Jeg hadde ikke, og fant heller ikke, en fres som passet til profilen på det eksisterende forskjeftet. Jeg trikset det derfor litt til i starten med forskjellige freser.

DSC_0444

På dette punktet anså jeg meg fornøyd med bruk av håndoverfresen og fra dette punktet brukte jeg kun soting og stemjern for å tilpasse forskjeftet til løpsbunten.

DSC_0443

Slik så det da ut første gangen jeg prøvde forskjeftet på drillingen. Som man ser, så var det en god del arbeid som gjenstod, og det tok såpass lang tid at jeg heller burde brukt tiden på å finne en skikkelig fres.

DSC_0445

På dette punktet så jeg meg fornøyd med bruk av stemjern. Forskjeftet la seg fint inntil løpsbunten og det var kun kontakt mellom treverket og rifleløpet helt foran. En kjapp runde med sandpapir fikk jevnet ut alle ujevnheter.

DSC_0450

Så var det på tide for å sjekke hvordan alt passet sammen. Heldigvis hadde jeg ikke overdrevet innfellingen av låsen, slik at det fortsatt litt å ta bort. Jeg jobbet meg gradvis nedover, helt til den gikk i lås.

DSC_0453

For å øke styrken på fortreet ble den «søylebeddet» med 2 små rør. Om dette har en praktisk funksjon, vet jeg ikke, men godt med alt som er gjort!

DSC_0460

Så var det frem med båndsliperen for å få alt i samme plan. Låsen har en liten vinkel på seg, og det er denne som fikk bestemme vinkelen til forskjeftet. Som en ser, var jeg litt for aktiv med båndsliperen, slik at jeg kom borti stålet. Dette måtte uansett pusses på et senere tidspunkt, så tok det ikke så veldig alvorlig.

DSC_0461

Neste på programmet var å få en avslutning på forskjeftet. Jeg tittet litt på nye Blaser F16 og tegnet sånn høvelig samme form. Egentlig skulle jeg gjøre dette litt mer nøye, men jeg var trøtt og lei, så frem med slipetallerkenen.

DSC_0462

Jeg syntes at det ikke ble så ille egentlig. Litt flaks, som nevnt tidligere, må man jo håpe på.

Jeg hadde bevisst ikke rørt sidene frem til dette punktet av prosjektet. Det originale forskjeftet var veldig smalt og jeg ønsket noe bredere. Jeg googlet litt rundt og så at det fantes beavertail (nynorsk) forskjefter, men disse så helt forferdelige ut. Jeg prøvde meg derfor litt frem, med pussing og testing, for å til slutt komme til et punkt der jeg sa meg fornøyd.

Nå hadde jeg under innfellingen av stålet selvfølgelig gjort noen feil. Holdt opp mot lyset så var enkelte lysåpninger mulig å se. Som den glade amatør jeg er, så var det frem med epoxy.

DSC_0463

Et teststykke ble på forhånd beiset, slik at jeg kunne se hvordan fargen ville bli til slutt. Pulverbeisen ble så blandet sammen med epoxyen til jeg hadde oppnådd ønsket farge.

DSC_0465

Her er beddemassen til tørk. Et godt tegn er selvfølgelig at man ikke kan se den så godt på bildet, så det var ikke de største feilene jeg hadde gjort.

Man ser også hvordan forskjeftet begynner å ta form. Det er fortsatt noen rette flater som må pusses rundt. Videre så skal forskjeftet beises og oljes, men det får bli i neste innlegg.

 

-Ole

 

Test av Neopod tofot

Det er ikke ofte revolusjonerende jaktprodukter kommer på markedet og når det i tillegg er fra norsk produsent, så er det noe som virkelig burde få jegeren til å ta en nærmere titt. Produktet det er snakk om er Neopod tofot, som sies at skal være verdens letteste. Tofoten er produsert av Steinert Sensing Systems, som tidligere har laget SuperChrono, så de vet nok hva de driver med.

Det er de tekniske dataene, da spesielt vekten, som gjør at denne tofoten skiller seg ut:
-Vekt, tofot 82 g
-Vekt, adapter 32 g
-Minimumshøyde, fra senter av adapter 14.5 cm
-Maksimumshøyde, fra senter av adapter 21.5 cm
-Pris oppgitt av produsent, 3 995 kr.

Min supernøyaktige IKEA kjøkkenvekt gir meg 80 gram på tofoten og 32 gram på adapteren. Ganske enkelt imponerende.

Tofoten blir levert i en pakke som virker å være inspirert av Apple, for alt er lekkert pakket inn. Dette er ingen billig tofot og innpakningen gir et eksklusivt inntrykk.

Pakken, slik jeg fikk den levert.

Pakken, slik jeg fikk den levert.

Det følger med adapter, 2 hylser til å feste over reimfestet, 3 splinter til hylsene, 2 mellomlegg til adapter, låsemutter til adapter, 2 ekstra pakninger for adapteren, verktøy til låsemutter, tofot, oppbevaringspose og enkel bruksanvisning.

Når man ser tofoten på bilder eller på avstand, så ser det ut som at den er laget av plast. I det du tar i den merker en riktignok at dette ikke er den plasten du finner i barneleker. Produsenten opplyser om at den er laget av karbonforsterket PEEK Polymer, som egentlig ikke sier meg noen ting. Når man tar på tofoten så virker det som at den er laget av fyldig karbonfiber, hvilket gir et veldig robust inntrykk. Styrken på tofoten har jeg ikke sjekket til det ekstreme, men å bøye føttene ved bruk av håndmakt er det bare å gi opp. Produsenten oppgir at materialet har en strekkfasthet lik rustfritt stål med halve egenvekten til aluminium. Jeg kan heller ikke sjekke dette inngående, men jeg er ikke tvil om at denne tofoten er meget sterk selv om den lette vekten umiddelbart tilsier noe annet. Holdbarheten til tofoten vil kun en langtidstest si noe om.

Adapteren ferdig festet.

Adapteren ferdig festet.

Montering av adapteren til reimfestet er rimelig enkelt. Man setter hylsen over reimfestet, trer splinten igjennom hylsen og reimfestet. Videre velger rett man mellomlegg basert på hvordan forskjeftet er formet. For min Sauer 202 Jaktmatch gikk jeg for den flate varianten. Adapteren føres så over hylsen og festes med låsemutteren. Med det medfølgende verktøyet strammes låsemutteren og adapteren er festet.

Adapteren stikker ca 1.7 cm opp fra forskjeftet, hvilket gjør det rimelig strømlinjeformet. I motsetning til andre toføtter, så er reimfestet plassert i bakkant av adapteren. Dette gjør at man slipper å rusle rundt med en adapter gnagende inn i skulderen. Ulempen med denne plasseringen er at rifla kommer høyere på ryggen og gir høyere tyngdepunkt. De 2 cm det gjelder har uansett trolig liten betydning. Med mutteren strammet med medfølgende verktøy sitter adapteren godt fast, og vil neppe løsne under bruk, men en låsesplint på mutteren hadde trolig gjort seg for å være helt sikker.

Tofoten festet på adapteren.

Tofoten festet på adapteren i transportoppsett. Utløserknappen er i midten av bildet.

Tofoten tres enkelt over pinnen og festes med et tydelig knepp. For å løsne tofoten, så trykker man enkelt inn knappen øverst, og trekker den av. Knappen er stor og ikke noe problem å betjene med hansker. Det er forøvrig samme type knapper som er brukt for å løsne ut de teleskopiske beinene. I transportkondisjon står beinene horisontalt fremover og er festet sammen av magnet. Dette gjør at jeg ikke hører en eneste lyd når jeg rister på riflen. Magneten mellom beinene gjør det også svært lett å slå beinene ned, en bare fører dem rett ned, det kreves lite krefter og de går sikkert i lås. Den enkleste metoden jeg har sett på toføtter til nå. For å folde beina opp igjen, så det det bare å dra foten litt ned, slik at den går ut av hakket sitt, og føre den opp. Magneten klipser dem sikkert fast hver gang.

For rifler med kort løp/stor diameter på demper, så kan beina treffe demper og hindre at dem går i lås. En mulighet for å trekke beina bakover ville løst dette problemet. På de riflene jeg har prøvd denne tofoten på, har det ikke vært et problem, men det er noe å være obs på.

Besøker man produsentens hjemmeside, så er det listet opp flere typer adaptere som er, eller skal bli, mulig å få tak i. Dette gir brukeren stor valgfrihet basert på hvilken rifle tofoten skal brukes på.

Tofoten er, som tidligere nevnt, teleskopisk og det ytterste leddet spretter ut ved å trykke på knappen. Det er litt lyd i utløserknappen, men ellers er det temmelig lydløst.

Ettersom skytebanene i området er stengt i juli, har jeg enda ikke hatt mulighet til å skyte med den. Dette innlegget vil bli oppdatert så snart dette er gjort. Følgende erfaringer har jeg gjort ved å ligge på stuegulvet:

Tofoten tar seg godt ut på rifla.

Tofoten tar seg godt ut på rifla.

Høyden er glimrende for liggende skyting, men kan trolig by på problemer om det er høyt gress. For reinsjegeren er dette som regel ikke noe problem, men ligger man på bøen så kan det være av betydning.
Riflen kan rotere (rull) 20 grader til hver side, og gire 4 grader. Dette gjør tofoten fleksibel uten å bli for ustabil som for store utslag kan gi. Rotasjonspunktet er høyt, hvilket hjelper godt på tyngdepunktet.
Med press fremover ligger tofoten godt på stuegulvet, og gummibeina gjør en god jobb med friksjonen. Dette hjelper spesielt godt på betonggulvet på skytebanen om man jakter de gode samlingene.

Nå har jeg enda ikke fått prøvd tofoten på banen enda, så en skikkelig konklusjon må avvente. Foreløpig er inntrykket at dette er et solid kvalitetsprodukt levert i en veldig lett pakke. I første setning av dette innlegget skrev jeg at produktet er revolusjonerende og det er et inntrykk jeg fortsatt står for. For jegeren virker dette som å være den ultimate tofoten. Jeg gleder meg til å se hvordan den er sammenlignet med andre, tyngre, skytemaskintoføtter på banen.

REV 2

I etterkant av denne testen, har jeg fått flere meldinger fra en leser som har etterspurt mer informasjon. Dette er noe vi setter stor pris på. Jeg skal derfor prøve å svare på det så godt som mulig, siden det er garantert flere som lurer på det samme.

Det første spørsmålet var noe som jeg har tatt opp før, nemlig klaring mellom tofoten og demper for dem med korte løp. Om det er nok klaring, kommer selvfølgelig an på demperens diameter, lengde på løp og forskjeftets utforming.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Som vist på bildet over, så kan man ta en rask sjekk ved å legge en linjal langs forskjeftet på rifla, ettersom det vil gi en indikasjon på høyeste punktet på tofoten. En ser også at det høyeste punktet (føttene) er ca 21 cm fra reimfestet. Dersom en har problemer med at tofoten treffer demperen, produserer Steinert diverse adaptere for å øke avstanden.

Det andre spørsmålet gjaldt lyden på tofoten og hvor stille evt. bråkete den var. For å vise dette, valgte jeg å lage en liten film:

Som man hører fra den «stille» versjonen, så er det litt klikkelyder når man forlenger tofoten. Mer trening, evt ha føttene slått ut på forhånd, vil noe hjelpe for å kunne være lydløs i en jaktsituasjon.

-Ole

Ny hylsetrommel

Etter flere år med vasking av hylser, både manuelt og med ultralyd, var jeg lei av alt vannet og hylsetrommel ble handlet inn.

Valget falt på en Lyman Turbo 2200. Brukererfaring får komme senere, da jeg ikke har brukt den nok til nå. Det jeg insiktivt liker, er at den har en propp i bunn for å kunne tømme ut media når jeg skal samle opp hylsene mine.

DSC00059

DSC00061

Tok å kjørte en liten test for å se hvordan dette fungerte. Hylsene ble renset i knuste valnøttskall sammen med lyman sitt media.

8x57I IS hylser før vask.

8x57I IS hylser før vask.

7-30 Waters hylser før vask.

7-30 Waters hylser før vask.

8x57 etter vask.

8×57 etter vask.

7-30 W. Etter vask.

7-30 W. Etter vask.

Som man ser av bildene, ble det veldig fine å blanke hylser. Dette produserer ikke nødvendigvis mer presis ammunisjon, men det gir ro i sjela. Annbefales!

-Ole

Choker, navn og merking.

Når en kjøper hagle i dag, er det vanlig å få med utskiftbare choker. Dette er for å styre hvor mye hagglene sprer seg. En tommelfingerregel er at de fleste hagler er forskjellige, og en bør derfor prøve sin egen børse på papp. Nå er det ikke alle som har mulighet til dette, og sitter med 5 choker som de ikke vet så mye om merkingen på. Her skal jeg prøve å få en oppklaring i dette.

De forskjellige leverandørene leverer ofte med forskjellig merking. Jeg skal prøve å få med de viktigste. Er det noen jeg har glemt, så skriv gjerne i kommentarfeltet, så skal jeg få lagt det til.

———————————-

Ingen merking/ ***** = Cylinder

IIII/**** = Kvart boring

III/*** = Halv boring

II/** = Trekvart boring

I/* = Full trangboring

—————————–

C = Cylinder
S = Skeet
IC = Imporved Cylinder
LM = Light Modified
M = Modified
IM = Improved Modified
LF = Light Full
F = Full
EF = Extra Full

Valg av lyddemper / Kapping av løp

De siste årene har det å montere lyddemper blitt stadig mer populær. Noe som viser dette tydelig, er at leveringstiden hos børsemakerne blir stadig lengre.

Så hvorfor skal en ha lyddemper?

Hovedgrunnen, som ligger i navnet, er at den demper lyden. Driver en med bevegelig jakt, er det ofte mas å ha på hørselsvern hele tiden. Derfor er det greit å sette en demper på, slik at en slipper skader på hørsel som tinnitus. Det skumle med tinnitus er at et skudd kan være nok til at hørselen blir skadet, og har man først fått tinnitus så finnes det per i dag ingen behandling mot det. Sånn sett er lyddemper en billig forsikring av hørselen, men jeg anbefaler selvsagt å bruke hørselsvern på skytebanen.

En annen fordel med demperen er at den demper rekyl veldig bra. Man kan si hva man vil om at stor rekyl gjør deg stil større mann, men sannheten er at de fleste skyter bedre med lav rekyl. Dersom man ikke har trent lenge, vil kroppen av seg selv enten møte rekylen, eller trekke seg tilbake. Begge deler gir dårlige samliger. Å si at rekylen fra en demper 6,5×55 blir som en udempet salongrifle er vanlig  å si, selv liker jeg ikke å si dette, da det er mange faktorer som påvirker faktisk rekyl og følt rekyl.

Den tredje grunnen til å velge demper, er at den også demper munningsflammen. I vanlig dagslys er det ikke noe problem, men skal en skyte hjorte på bøen, så kan dette lysglimtet ødelegge nattesynet ditt. Dvs at pupillen trekker seg sammen og slipper inn mindre lys. Skulle dette skje, så er det ofte vanskelig å se hvor dyret løper og det kan bli vanskeligere å finne dyret igjen.

Hva skjer egentlig med lyden?

Tversnitt av en Br-reflex. Kilde: https://i0.wp.com/www.artemis.as/images/teleskop.jpg

Tversnitt av en Br-reflex. Kilde: http://www.artemis.as/images/teleskop.jpg

Kruttsmell fra et udempet våpen ligger i det lavfrekvente området (0-1 200 Hz), mens lyden fra overlydssmellen ligger i området 2 000-10 000 Hz. Overlydssmellen kan demperen ikke gjøre noe med. Da må man i så fall skyte med sub ladninger som sender prosjektilet ut under lydens hastighet (ca 330m/s avhengig av temp). Det demperen i praksis gjør er at den reduserer lydenergien fra kruttsmellen og gjør lyden høyfrekvent. Fordelen med høyfrekvent lyd, er at den ikke går like langt som den lavfrekvente. Den stoppes i tillegg lett av f.eks glass eller andre hindringer.

Redusert utgangshastighet?

Alle som har spillt dataspill tror at å sette på en lyddemper reduserer hastigheten på prosjektilet. Dette er desverre en myte mange fortsatt tror på. En demper vil ikke redusere hastigheten, den kan faktisk øke den et par m/s. Det som derimot kan gjøre at utgangshastigheten blir lavere, er at mange kapper løpet samtidig som det gjenges, men dette kommer jeg tilbake til.

Så hva er ulempene?

Som med alt annet, finnes det også ulemper med demper. Man kan ødelegge balansen på rifla (framtung), enkelte mener at rifla ikke ser like bra ut og den blir uhamselig å dra med seg i skogen. På skytebanen blir det med gjenntatt skyting uten pause fort en plage med mirage. I tillegg kommer prisen inn i bildet. Det finnes forskjellige dempere til forskjellige priser, hvilken en skal velge kommer mye an på bruken. Det finnes alt fra den store Hausken Whisper til små Alms dempere. Dempere er som med våpen, alt til sitt bruk. Man tar ikke med seg en Hausken Whisper med ut på langtur i bratte vestlandslier, men på en bøen i bynære strøk er den suveren. Jeg har demper på nesten alle løpene mine, og det er en klar sammenheng mellom hvilke våpen jeg har demper på, og hvilke jeg tar med på hvilken type jakt.

Hvilken demper skal jeg velge?

Som sagt finnes det veldig mange forskjellige lyddempere. De to store er A-tec og Hausken, men det finnes også Sonic og Hardcore som er litt billigere. En tommelfingerregel er at jo større lyddemperen er (større volum), jo bedre demper den. På en annen side er store dempere tyngre, så her blir det en vurderingssak som hver enkelt jeger må ta. De fleste jaktblader tester dempere så svetten renner for tiden, så her kan en finne mye nøyaktig informasjon. De fleste dempere ligger innenfor 26-32dB, noe som er mer enn nok for de fleste jegere.

Desibel (dB), hva er det? 

Desibel er en dimensjonsløs måleenhet som angis i dB. Det er en logaritmisk skala, noe som betyr at når lydnivået øker med 10dB så tidobles lydenergien. En økning på 3dB vil føre til en dobling av lydenergien. Det som er viktig å skille her, er lydenergi og oppfattet lyd. For menneskets øre vil 10dB høres ut som en dobling av lyden, mens 3dB er merkbar. 1-2dB er ofte ikke mulig å høre forskjell på. Det vil at om du står mellom to dempere, der den ene demper 30dB, og den andre demper 27dB vil det ikke si at den første demperen demper dobbelt så bra (som vi kan høre). Så om en leser tester av dempere, så er det viktig å ikke henge seg for mye opp i hvor mye de demper.

Kapping av løp.

De fleste klarer å finne ut hvilken demper de ønsker, det er ofte et resultat av pris, vekt og demping som passer deres bruksområde. Det neste spørsmålet er om løpet skal kappes, evt hvor mye. Jeg nevnte innledningsvis at et par av ulempene med demper er at rifla blir framtung, lang og tyngre. Alt dette kan gjøres noe med, ved å kappe løpet. En rifle med kort løp blir lett og mye mer hendig å dra med seg i skogen. Hundeførere er ofte veldig glade i korte børser, nettopp av denne grunnen. Ulempen med å kappe løpet er at en mister utgangshastighet. Jeg nevnte tidligere at det å sette på demper ikke gjør noe med hastigheten, dette stemmer ikke dersom en kapper løpet. Unntaket er er salongrifler,  hvor mange opplever at kula går over lydens hastighet dersom de kapper løpet for mye.

Hvilke gjenger skal jeg ha? 

De fleste dempere kommer med flere forskjellige gjengedimensjoner. De mest populære er M14x1 og M14x1,5. Her står 14 for største diameter og 1/1,5 for stigningstallet på demperen. Om du skal ha M13, M14, M15 osv kommer an på hvor tykt løp du har, bare husk å ikke ha for store gjenger, da du må ha noe brystning. Når det kommer til stigningstallet anbefaler jeg 1mm. Stigningstallet er avstanden mellom to gjengetopper. Et lavere stigningstall vil gjøre at demperen vil sitte bedre når du skrur den på.

Hvor mye skal jeg kappe?

Her, som med valg av demper, blir det en vurderingssak. Er kort løp gir en hendig og lett rifle, mens et langt løp gir gode hastigheter. Så her må man igjen vurdere sitt eget bruk.

For å kunne fortelle noe om hvor mye fart man taper på å kappe løp, har jeg gjort noen simuleringer i QuickLoad. QuickLoad er et program som lar deg regne ut trykk og hastighet når du legger inn informasjon om ladning og lengde på løp. Jeg har tatt for meg de vanligste kalibrene .223, 6,5×55, .308, .30-06 og 9,3×62. Merk at dette kun er en simulering, og ikke nøyaktig hva en kan oppleve. Ladedata jeg har brukt, er hentet fra Lapua sine sider.

Kal1

Her ser vi hastigheten som er den blå grafen, med verdier på høyre side. Langs x-aksen (den horisontale på bunn) har vi løpslengden. En kan derfor utifra disse grafene regne seg til ca hvor mye man taper på å kappe løpet.

Det er også viktig å merke seg at det er ikke alle kalibre som egner seg like godt til kapping. Magnumkalibre (dvs stort hylsevolum i forhold til kaliber) lades ofte med saktebrenne krutt, som krever langt løp for å få fullstendig forbrening. Dersom en bruker kort løp i disse kalibrene, vil ikke bare munningshastigheten senkes drastisk, men en kan også oppleve å få mye dritt i demperen pga at alt kruttet ikke er fullstendig forbrent. Det vil også gi høyere trykk i demperen, noe som vil senke levetiden på demperen. Hausken har i det siste kommet med et «magebelte» på demperene sine nettop på grunn av at folk med magnumrifler kapper de for mye. Hvorfor en skulle velge et magnumkaliber, for så å kappe løpet er selvfølgelig selvmotsigene, men det er flere som gjør det.

Hvor mye har jeg lov til å kappe?

Loven sier at løpet skal være minimum 40cm langt. Løpslengden måles fra støtbunn (med sluttstykket i fremre posisjon) til munning. Minste totallengde er 84cm. Dersom våpenet har foldbar/innskyvbar kolbe, måles totaltlengden med kortest mulig kolbe.

Men før du løper til børsemaker å kapper løpet til 40cm, så er det noen ting du må tenke på. Skal du jakte i utlandet, er det ofte andre regler der, så sjekk opp hvor kort løp du kan ha i de aktuelle landene du kunne tenke deg å dra i fremtiden. Det andre du må tenke på, er at om gjengene skulle bli ødelagt, så kan det være at du må kappe de av, og gjenge på nytt. Dersom løpet ditt var 40cm, vil du få et ulovlig løp om du må kutte. Så spar ihvertfall et par cm. Dersom du tenker på å sette på en teleskopisk demper, så sjekk og opp at det er plass. Det vil si at bakre del av demperen ikke blir stoppet av forskjeftet før du får skrudd på demperen.

Skulle noe være uklart, er det bare å stille spørsmål i kommentarfeltet.

-Ole

Lyman DPS 3

For en tid tilbake kom de elektroniske kruttvektene på et slikt nivå at de kunne virkelig kunne brukes. I det siste har elektroniske kruttmål blitt bedre og mer tilgjengelig for oss vanlige brukere. Et elektronisk kruttmål er kort fortalt et kruttmål som selv veier opp og kjører ut krutt.

For ca et år siden kjøpte jeg en Lyman DPS 3 for å prøve denne. Til vanlig bruker jeg et RCBS Uniflow kruttmål, men dette blir tungvint når en skal lade opp med forskjellige kruttvekter. Jeg har primært testet med N160 og N140 og må si meg godt fornøyd. Den har alltid vært nøyaktig nok for mitt bruk, som vil si at den er innenfor 0,1 grains. Tiden det tar for å kjøre ut en ladning, er ca den samme tiden som jeg bruker på å sette i kulen, slik at det ikke er noe tap i tid.

Jeg har også i denne annledning laget en film om hvordan det fungerer. Det blir gått igjennom oppstart og bruk.

Konklusjonen er at dette er et produkt som kan anbefales dersom en ofte lader opp testladninger. For treningsladninger der en alltid bruker samme vekt, er et kruttmål like så greit.

 

-Ole

Ny ladepresse

Jeg har i flere år ladet med min trofaste enstasjonspresse fra RCBS, men under litt klikking på youtube kom jeg over Lee Classic Turret. Denne måtte jeg bare ha, og etter å ha ventet 3 dager kom lappen i posten.

Pakken ble raskt hentet, og satt opp på min provisoriske ladebenk.

Pakken ble raskt hentet, og satt opp på min provisoriske ladebenk.

Inni lå det 2 mindre pakker.

Inni lå det 2 mindre pakker.

Innholdet i den ene pakken.

Innholdet i den ene pakken.

Pressen, ferdig montert.

Pressen, ferdig montert.

Jeg venter på noen flere deler i posten, før jeg kan begynne å lade. Brukererfaring og instruksjonsfilm kommer senere!

-Ole