Hjemmelaget stokk til Rolling Block – Del 3.

Med stokkens utforming ferdig i forrige innlegg, så var det på tide å få litt farge og olje på stokken. For dem som ikke er kjent med treverket fra før av, så kan bildene til nå tyde på at det er lite liv i treet. Tiden for å se hva som faktisk bor i emnet har nå kommet, og det er nå det begynner å bli gøy.

Fra forrige innlegg så var hele stokken pusset ned med 320 papir, og det er fra det utgangspunktet jeg nå fortsetter.

Det første jeg måtte gjøre var å få tak i beisen. Jeg bruker Herdins pulverbeis i fargen brunoker. Herdins har også spritbeis, men jeg brukte pulverbeisen på drillingen og da blir det det. Så glad og fornøyd ruslet jeg ned på Monter for å kjøpe meg en ny pakke. Vel fremme foran hyllen til beisen ble jeg desverre skuffet.Det var kun noen få poser igjen, og ingen av dem i rett farge. Damen bak disken kunne fortelle at de hadde sluttet å ta inn pulverbeis, så jeg måtte på nettet. Der fant jeg heldigvis, men sitter med en uggen følelse på at produktet snart skal bort, så jeg kjøpte nå en del poser. Man vet jo aldri når neste stokkprosjekt dukker opp.

Pulveret ble løst opp i vann, ihht. oppskriften og første laget ble lagt på.

En av fordelene, slik jeg ser det, med denne vannbaserte beisen, er at i tillegg til å farge treet så får den fibrene til å reise seg. Når man laget en stokk fra bunnen er det vanlig å bruke vann til dette, i forkant av farging, men med vannbasert beis så slipper jeg det. Dagen etter første strøk med beis, så ble det hele pusset ned med 240 sandpapir og så beiset på nytt. Dette nye laget ble pusset ned med P320, og på med nytt lag. Jeg avsluttet det hele med P800. Totalt sett la jeg 5 strøk beis, som ble pusset ned med 240, 2×320, 400 og 800 sandpapir. Hvor mange strøk med beis som er nødvendig, evt hensiktsmessig, vet jeg ikke. Men jeg syntes at stokken hadde fått en fin farge, samtidig som at det ikke reiste seg noen fibre lengre.

Med stokken ferdig beiset var det på tide å få på sealeren. Jeg bruker den fra Birchwood Casey, fordi det er den jeg har. Ergo, jeg vet ikke om andre gjerne er bedre, men den gjør da jobben. Sealeren smøres godt på og pusses ned med sandpapir etter at det har tørket. Til dette brukte jeg P400, som jeg synes gav en fin overflate samtidig som at det gikk relativt hurtig. Totalt brukte jeg 4 strøk med sealeren.

Med våt stokk ser det riktig så bra ut.

Med stokken ferdig forseglet, var det neste trinnet oljen. Jeg bruker en linoljebasert olje, kjøpt fra en på facebook. Denne tørket relativt hurtig og er enkel å jobbe med. Selve fremgangsmåten er relativt enkel: Smører på med en fille, lar det tørke, matter ned med 0000 stålull og legger på nytt lag. Det skal sies at jeg ikke bruker stålull hver gang, ser det egentlig litt an. Men er nok maks 3-4 ganger jeg la to lag olje uten puss i mellom. Mens jeg først var i dytten, gav jeg også den ene haglen en behandling.

På bildet over er jeg på strøk nummer 7. Totalt ble det lagt 16 strøk.

Metallarbeid:

Mens stokken fikk sine siste lag med olje, så var det på tide å gå i gang med metallet. For dem som ikke husker første innlegg, så så det altså slik ut:

dav

Selv om det ikke var håpløst stygt, så var det stygt nok til at jeg ville gjøre noe med det. Enkelte steder var det spor etter flammeherding, noe som hadde vært riktig så pent. Men jeg har verken utstyret eller kompetansen for det. Som den glade amatør jeg er, så ble det derfor løsningen med sandpapir. En proff person, altså Larry Potterfield, hadde temperert stålet først, polert, for så å herde igjen. Jeg er en lykkelig amatør, så her gikk det i timesvis med sandpapir.

IMG_20171224_134818_resized_20180123_082302728

Etterhvert som arbeidet skred frem, ble det ganske tydelig at flatene på låskassen ikke var flate lengre, mer som bølger. Jeg lekte lenge med tanken om å gå på med pussestein for å få alt flatt, men jeg antar at herdingen sitter i overflaten, så da turde jeg ikke å gå særlig dypt.

Selve pussingen startet med P80 og avsluttet med P400. Jeg kunne nok gått finere, men et fingermerke ødelegger alt uansett, så den ideen ble forkastet.

IMG_20171224_135341_resized_20180123_082301109

En kompis 3Dprintet en kloss til sandpapiret, den var gull.

IMG_20180120_155805_resized_20180123_082245493

Avtrekkerbøylen, skuer, hammer, høne, etc. ble selvsagt også pusset.

Da stålet var ferdig pusset, ble det satt inn med olje før det hele ble satt sammen.

received_10159979637405074

Ikke så ille om jeg får si det selv.

På dette stadiet var stokken enda ikke ferdig, så det ble noen lange dager før de to siste strøkene ble lagt.

Med stokken ferdig oljet var det endelig på tide å montere hele riflen sammen og invitere en kompis med skikkelig kamera på besøk:

-Ole

Nye grep til CZ Shadow

I forbindelse med at jeg har planlagt å lage en ny stokk til min Blaser R93, fant jeg ut at jeg burde øve meg på noe først. En liten titt i våpenskapet gjorde meg ikke så mye smartere, ettersom jeg er fornøyd med stokken til de fleste riflene mine.

Øynene falt så på min CZ SP-01 Shadow med originalt grep. Grepet på denne passer meg egentlig helt greit, men at det ikke er snakk om mye treverk gjorde at valget falt på denne.

Emnet jeg skulle bruke var en bit med flammebjørk som jeg fikk kjøpt på finn.no. Men i stedet for at jeg skal knote meg igjennom en intrduksjon, så følger den vanlige varianten med bilder og tekst av fremgangsmåte.

 

Emnet jeg startet med. Grepet som er tegnet på, er en direkte kopi av det originale grepet.

Emnet jeg startet med. Grepet som er tegnet på er en direkte kopi av det originale grepet.

Grepene ble så grovt skjært ut med en kontursag og formet med en båndsliper. Grepet til venstre er ferdig formet.

Grepene ble så grovt skjært ut med en kontursag og formet med en båndsliper. Grepet til venstre er ferdig formet.

I motsetning til 1911 varianter, så er ikke grepet til CZ'en flatt bak. Det måtte derfor formes til med stemjern.

I motsetning til 1911 varianter, så er ikke grepet til CZ’en flatt bak. Det måtte derfor formes til med stemjern.

Sjekket så at det passet på pistolen før videre arbeid.

Sjekket så at det passet på pistolen før videre arbeid.

Brukte båndsliperen igjen til å fikse kantene rundt grepet.

Brukte båndsliperen igjen til å fikse kantene rundt grepet.

Når det kommer til Blaserstokken så har jeg tenkt lenge på hva jeg skal gjøre med grepet. Nettskjæring er selvfølgelig finest, mens stipling er enklere. På dette grepet valget jeg å gå for stipling, slik at jeg kunne få et inntrykk av hvordan det ville ende opp.

Først et lite teststykke.

Først et lite teststykke.

Så ble stiplingen gjort og området ble farget med walnut stain. Bilder på nettet viser ihvertfall et mørkere stiplet område, så det var denne jeg gikk for.

Så ble stiplingen gjort og området ble farget med walnut stain. Bilder på nettet viser ihvertfall et mørkere stiplet område, så det var denne jeg gikk for.

Neste skritt var beising og pussing. Brukte Herdins beis i fargen Brunoker. Fargevalget var egentlig rimelig tilfeldig, litt for å se hvordan det ville bli. Boksen på bildet ble brukt for å hindre søl. Etter hvert lag med beis ble grepet pusset. Startet med P240 og jobbet meg opp til P600.

Neste skritt var beising og pussing. Brukte Herdins beis i fargen Brunoker. Fargevalget var egentlig rimelig tilfeldig, litt for å se hvordan det ville bli. Boksen på bildet ble brukt for å hindre søl. Etter hvert lag med beis ble grepet pusset. Startet med P240 og jobbet meg opp til P600.

Når beising var ferdig, startet oljebehandlingen. Bruker Liberon Finishing Oil og mange lag med pussing i mellom.

Når beising var ferdig, startet oljebehandlingen. Bruker Liberon Finishing Oil og mange lag med pussing i mellom.

Da har oljelagene fått tørket, og det er på tiden å se hvordan det ble med resultatet.

Først noen bilder av slik den var:

DSC_0363

DSC_0362

 

 

 

 

 

Og endelig resultat:

 

DSC_0369

DSC_0368

 

 

 

 

 

 

-Ole