Lading av 5.6x52R (Merkel Drilling del 9)

Jeg får ofte spørsmål fra nybegynnere om ønsker tips innen hjemmelading, og da spesielt hvilken kruttvekt man skal ha og hvordan man egentlig begynner. Ettersom jeg nå skal lade til min drilling for første gang, så tenkte jeg å gjennomgå hvordan jeg gjør min ladeprosess og hvorfor jeg gjør de valgene jeg gjør. Dette er på ingen måte en komplett gjennomgang innen hjemmelading, men mer hvordan jeg gjør det. Andre gjør det gjerne på en annen måte, og så lenge man holder seg på den trygge siden er det lite som egentlig er feil. Noe kan selvfølgelig være mer rett enn annet, men det kommer naturligvis helt an på hva man ønsker å få ut av patronen man lader.

5.6x52R het egentlig .22 Savage High-Power og ble utviklet rundt 1911. Navnet kom av at den ble kamret i Savage sine mod. 99 rifler. High-Power er nok litt overdrevent ettersom den sender ut en 71 grains (4.6 gram) kule i 850 m/s. Noe som ikke er veldig imponerende i disse tider. Hylsen har utgangspunkt i .30-30 Winchester og har derfor naturlig nok en krave. Denne kraven gjør patronen populær i brekkvåpen ettersom den gjør jobben enklere for utdrageren.
Men nok introduksjon, på tide å komme i gang med ladeprosessen.

Valg av komponenter

Da jeg kjøpte drillingen fulgte det med både nye og engangsskutte Norma tomhylser. Om disse faktisk er engangsskutte må jeg bare ta selgerens ord på, men de skal naturligvis inspiseres. Denne prosessen kommer senere.

Ettersom foreldrehylsen er en .30-30 Winchester, bruker den large rifle tennhetter. For mitt formål her, bruker jeg de tennhettene som jeg har tilgjenglig. For tiden er det CCI-200 som ligger i skapet. Tennhetter varier i både størrelse, trykk og følsomhet blandt de forskjellige fabrikatene, men så lenge det fungerer så tenker jeg ikke for mye på det.

Det neste man må bestemme seg for er hvilke(n) kuler man ønsker å bruke. 5.6x52R bruker .228 kaliber kuler, fremfor det mer vanlige .224. Dette vil si at det ikke er et veldig stort utvalgt, men noe er det naturligvis. Jeg ønsker å brukte drillingen på alt fra fugl til rådyr, og trenger derfor både helmantel- og blyspisskule. Ettersom jeg ønsker å bruke to forskjellige kuler, er det også greit om de går sånn noen lunde likt, slik at man slipper å skru/skyte inn hver gang man skal på jakt. En hovedregel for å få til dette er å bruke så like kuler som mulig, kombiert med lik utgangshastighet. Jeg fant ut at Sellier og Bellot produserer både helmantel og blyspisskuler i .228, så dette ble bestilt fra Holstad våpen.

dav

S&B .228 70grs SP og FMJ

Kulene veier 70 grans og ser greie ut. S&B er ikke kjent som en produsent av premium kuler, så jeg får se hvordan det går. Jeg ønsker at helmantel kulen er mest mulig presis, for å kunne skyte på den lille blinken som en fugl er. Jeg har ikke så høye krav til blyspisskulen, ettersom den skal brukes til rådyr og jeg ikke bruker bogen til noe særlig uansett.

Når det kommer til kruttvalg så bestemmer jeg meg for dette litt senere i prosessen, alt etter hva som er mest hensiktsmessig. Jeg har litt forskjellig stående, men butikken har enda mer, så er på ingen måte låst her. Mitt eneste «krav» er at jeg ønsker å bruke det tregeste kruttet, som fortsatt har plass nok i hylsen til å gi høyt nok trykk.

Valg av ladedata

For å finne ladedata bruker jeg i hovedsak 3 kilder. Det er NormaVihtavuori og Ladeboken.

For denne patronen hadde ikke Vhitavuori ladedata, så da står jeg igjen med Norma og Ladeboken (versjon 4). Norma har data på en 70 grs Hornady SP, mens ladeboken har data på Norma helmantel i samme vekt. Det eneste kruttet de har til felles er Norma 202. Norma sier 23-24.5 grs, mens Ladeboken sier 25-26.5grs. Dette er altså for 2 kuler som er veldig lik hverandre, men den ene kilden angir max før den andre gir minimum. Så det er ikke rart at man blir forvirret. En nettside, uten kvalitetssikring, gav 21.5-25grs N202 for Norma sin 70grs SP.

Ser man på måten at disse ladedataene blir utviklet, så benytter ladeboken seg av trykkringmetoden mens Norma har diverse trykkmålere. Hvem som har «rett» er vanskelig å si, men liker å holde meg til kruttprodusentene sine data. Det man derimot ser hos både Norma og Ladeboken er at Norma 202 på ingen måte er et sent krutt for denne patronen, altså ønsker jeg å bruke noe annet. Dersom jeg, basert på denne informasjonen, skulle valgt et område å prøve meg i, ville jeg nok prøvd 23-25 grains for en vanlig rifle. I min drilling, der jeg ønsker å holde trykket nede, ville jeg nok prøvd 22-24 grs og helst landet i området 22-23 grs, alt etter hva som gav best presisjon.

Valg av patronlengde

I det siste har det blitt veldig populært å endre patronlengde (COL) for å optimalisere ladningen sin. Benchrest skytterne setter ofte kulen i bommene, men dette er noe en ikke bør gjøre uten erfaring. En vanlig tanke er at redusert patronlengde vil øke trykket, dette pga volumet inne i hylsen vil reduseres. Jeg har kun lest en seriøs test av dette, og den viser at det faktisk er motsatt. Med liten patronlengde er det selvfølgelig sant at volumet blir mindre, og at det i fysikken gir høyere trykk. Men friksjonen mellom hylsehals og kule er ikke nok til at trykket økes. Det som derimot har noe å si er «hoppet» kula gjør fra hylsehals til riflingen. Jo lengre hopp, jo lavere trykk.

Selv har jeg to regler jeg tenker på når jeg skal velge patronlengde. Det ene er at kulen ikke skal treffe bommene, altså må jeg måle maks patronlengde. Det andre er at jeg skal ha minimum kaliber kulehold. Det vil si at mine 5.6mm kuler skal ihvertfall være 5.6mm nede i halsen. En evt boat tail regnes ikke med her siden den ikke er i kontakt med hylsehalsen.

For å finne maksimal patronlengde bruker jeg den såkalte pussestangmetoden. Jeg har en Hornady OAL Gauge, men synes at pussestangmetoden er vel så grei. Med denne metoden måles først avstanden fra støtbunn til munning (en strek settes på pussestangen). Etterpå føres en kule inn i kammeret, til den akkurat treffer riflingen. En måler så fra tuppen av kulen til munningen (ny strek på pussestangen). Så kan man måle avstanden mellom de to strekene og man har maks patronlengde.

dav

For pussestenger med åpen tupp legges litt tape i front for å hindre at kuletuppen går inn der.

dav

Merkene på pussestangen. Jeg har brukt denne metoden mange ganger tidligere, og det begynner å bli en del streker.

De dataene jeg har funnet på 70 grains kuler har brukt en patronlengde på 63.7 (Norma) og  63 mm (Ladeboken). Min maksimale patronlengde er målt til 76 mm, så det blir ihvertfall ikke noe problem med friflukt. Lang friflukt i drilling er forøvrig meget normalt og ikke noe jeg bekymrer meg over. Jeg kommer til å legge meg på ca 63.5mm friflukt, noe som gir meg rundt 10 mm kulehold og som jeg er fornøyd med.

QuickLoad

Mitt neste steg når jeg ikke har tilstrekkelig med data for det jeg ønsker å lade, er å bruke QuickLoad (QL). QL er et dataprogram som kan simulere ladninger, og på den måten forutse trykk og utgangshastigheter. Programmet er, som de fleste andre simuleringsprogrammer avhennig av korrekt input for at du skal få noe utav det. Det finnes en drøss med parametre å justere på, og etterhvert når man blir kjent med programmet og våpnene sine, så kan man få svært gode svar. Jeg er naturligvis ikke kjent med hvordan min drilling oppfører seg sammenlignet med QuickLoad, så jeg kommer til å holde meg på den konservative siden.

Det første jeg gjør er å sammenligne QuickLoad med eksisterende data. De dataene jeg stoler mest på i dette tilfelle er de fra Norma. Jeg bruker derfor de dataene der, for å kunne validere mine QL verdier. Dette gjør jeg først med alle verdier som standard. Dersom det blir store avvik, korrigeres disse etterhvert. Ved bruk av Norma sine data, så får jeg maks trykk ved 25.5 grains, ergo 1 grain høyere enn hva Norma sier og 1 grain lavere enn Ladeboken. Et annet punkt jeg liker å sjekke opp i er hastigheten. Generelt sett kan man si at trykket er proposjonal med hastigheten innenfor samme brennhastighet på kruttet. Jeg vet ikke hvilken løpslengde Norma har brukt, men QuickLoad sine max data gir samme hastighet som Ladeboken. Dette vil si, i mitt hode, at QuickLoad gir meg brukbare resultater med standard verdier, og jeg kan sjekke opp andre krutt. Når man driver å interpolerer slik som jeg gjør nå er det naturligvis viktig å alltid være på den konservative siden. Som nevnt tidligere, så ønsker jeg meg på ingen måte maks hastighet, slik at det er bare godt om jeg holder meg konservativt.

skjermbilde-2017-01-22-kl-20-25-52

Skjermdump fra QuickLoad.

Konkludering av kruttvekt

Av kruttene som Ladeboken har publisert, så er N150 det tregeste. Dette er et krutt jeg bruker til en del andre ladninger, og det er absolutt ønskelig å bruke samme kruttet for å holde orden i skapet. Ladeboken gir meg minimumsladning på 27 grains (842 m/s) og maks på 28 grains (864 m/s). Dersom jeg legger dette inn i QuickLoad, uten å endre noe annet enn kruttet, får jeg maks ladning på 27 grains (876 m/s). Basert på QuickLoad og Norma vil jeg absolutt kalle Ladeboken sine ladninger for heite og man bør ha kontroll på trykket for å bruke disse. Selv kommer jeg i første omgang til å legge meg på 26 grains. Vanligvis ville jeg ha laget en ladestige, men ettersom det tar lang tid å testeskyte en drilling pga varmgang, lader jeg opp dette først og ser hvordan det ser ut. Jeg kommer til å bruke like data på de to kulene. Ladningen er relativt svak, men skal ifølge QuickLoad gi 842 m/s, noe som er mer enn nok for mitt bruk. Første batch kommer til å bestå av 10 patroner av hver kule. Totalt 20 patroner, som kommer til å ta sin tid å skyte ettersom jeg venter 10-15 minutt mellom hvert skudd når jeg skyter med kikkert.

Ladeprosedyre

Da jeg kjøpte drillingen fulgte det med noen nye tomhylser, samt noen som selger sa var engangsskutt, alle Norma. Gjerrig som jeg er, så brukte jeg naturligvis de engangsskutte hylsene for denne ladingen. På forhånd hadde jeg tromlet hylsene og gått over dem for å se etter større feil. Jeg kommer til å sjekke hylsene igjen, men det gjør jeg etter helpressing, ettersom den prosessen pleier å forsterke eventuelle hakk og feil.

Det første jeg gjorde var å ta ut tennhettene. Til dette bruker jeg en Lee Decapper die. Dette er egentlig ikke nødvendig ettersom helpresser dien gjør samme jobben, men jeg synes at det gir meg en bedre følelse med pressen. Etter at tennhettene er fjernet kan en også gjøre en liten sjekk om hylsene faktisk er engangsskutt. Metoden er ikke perfekt, men gir ihvertfall en pekepinn.

dav

Bildet over viser noen av tennhettelommene. Hylsene til høyre er nye, ettersom jeg ikke hadde nok engangsskutte. Hylsene med sorte hettelommer er naturligvis brukte. Som en ser, så er det tydelige merker etter kun en tennhette, basert på mønsteret. Forrige lader kan naturligvis ha renset hettelommene, men jeg tror ikke det er så mange som gidder å gjøre det for lading av ammunisjon til drilling. Jeg velger derfor å stole på selger og antar hylsene som engangsskutt.

Som nevnt er det bare tomsinger som renser hettelommene på hylser til en drilling. Derfor er det bare naturlig at mitt neste skritt var å rense hettelommene, samt rense opp kanten.

img_20170130_155149_1_resized_20170130_094502062

Brukte en RCBS hettelomme renser, samt et verktøy fra Lyman for å ta gradene.

Etter at dette var utført var det på tide å få helpresset hylsene. Jeg har naturligvis ikke brukt disse diene før, så det første jeg måtte gjøre var å stille inn helpresser dien. Med på kjøpet av drillingen fulgte det med RCBS dier, hvilket jeg er godt kjent med fra tidligere.

Hvordan man skal stille inn diene er godt forklart mange steder, så jeg gir kun en kort versjon av hvordan jeg gjør det. I all hovedsak skal man ta en hylse som ikke passer i kammeret, så presse den såpass at den akkurat går i kammeret. På den måten presser man hylsen minst mulig og påfører messingen minst mulig stress. Desverre for meg så passet alle hylsene i kammeret, og jeg kunne derfor ikke bruke denne metoden.

Dien ble først skrutt helt ned mot hylseholderplaten, for så å bli skrudd opp 1.5 runder. En hylse ble så smurt og presset. Ved å se på hylsehalsen, var det lett å se at hele halsen ikke var presset. Dien ble så gradvis skrudd nedover, mens jeg sjekket hylsen for hver gang den ble presset. Det jeg ønsket, var at hele halsen skulle bli presset, uten at skulderen på hylsen ble presset.

img_20170130_192006_1_resized_20170130_094459272

Hornady headspace kit ble brukt for å ha kontroll på hylsens skulder.

Ved å jobbe seg slik gradvis nedover ble til slutt hele halsen presset uten at skulderen beveget seg, og jeg anså meg som ferdig. Det er mulig at dien må stilles noe mer ned dersom jeg får en hylse som ikke passer kammeret, men for øyeblikket er ikke det noe jeg tenker på.

img_20170130_191954_resized_20170130_094500670

Bruker en Forster Co-Ax presse for denne jobben.

Med diene innstillt ble samtlige hylser smørt på min RCBS smørepute, og presset. De ferdig pressede hylsene ble så kastet i hylsetrommelen noen timer for å få av hylsefettet.

Etter tromling var det på tide å inspisere hylsene. Når man tromler hylser uten tennhetter setter korn seg lett i tennhullet, så dette må sjekkes på alle hylser. Jeg sjekker også lengden på hylsene, samt ser etter defekter. Ladeboken oppgir maks hylselengde til 52.0 mm og timlengde 51.8 mm. Mine hylser målte fra 51.64 til 51.96. Det er altså ikke noe behov for trimming denne gangen, men jeg vil anta at noen går over maksimal hylselengde etter å ha skutt dem en gang til. Da vil jeg trimme hele lot’en, for å holde hylsene så like som mulig. Etter 5 trimminger kaster jeg hylsene mine, da jeg antar at for mye gods har forsvunnet.

Med hylsene ferdig preparert er det på tide å sette i tennhettene. For større batcher pleier jeg å bruke min håndholdte RCBS tennhetteisetter, men denne gangen vil jeg bruke Forster sin pressemonterte variant. Jeg har ikke brukt denne før, men basert på designet vil jeg tro at den setter i hettene meget nøyaktig.

img_20170131_115920_1_resized_20170131_124819114

Forster sin pressemonterte løsning for isetting av tennhetter.

img_20170131_121245_1_resized_20170131_124820538

De ferdige tennhettene blir plassert opp ned i boksen for inspeksjon. Tennhetten skal være like nedenfor hylsebunnen.

Basert på inspeksjon av tennhettene i etterkant, vil jeg si meg svært fornøyd med Forster sitt design. Oppsettet mangler en magasinløsning, hvilket gjør at man må legge tennhettene selv i koppen. Dette tar nødvendigvis litt lengre tid, men det er på ingen måte volumlading jeg holder på med her. For 30 av tomhylsene er arbeidet over for denne gang, ettersom jeg kun kommer til å lade 20 stk for første prøveskyting.

Med tennhettene på plass, er det så på tide med kruttet. Tidligere i dette innlegget forklarte jeg hvordan jeg kom frem til min ladning på 26 grs N150. Jeg vet naturligvis ikke hvordan dette vil gå, og siden jeg håpet på å slippe ladestige, så blir det å lade 10 stk med hver kule.

Ettersom det kun er snakk om 20 patroner, så gidder jeg egentlig ikke å stille inn et krutmål kun for det. Det er i slike tilfeller at min Lyman DPS 3 er god å ha. For lenge siden laget jeg en liten YouTube video om bruken av denne, og den kan finnes ved å trykke her.

Mens kruttmålet varmer opp, begynner jeg innstaleringen av kuleisetter dien. Dien skrues helt ned mot hylseholderen, for så å skrues tilbake 1.5-2 omdreininger. Dette er fordi jeg ikke ønsker noen krymp på kulen. Med krutt i hylsen, setter jeg kulen i og justerer stempelet i dien nedover frem til jeg har fått ønskelig patronlengde. Jeg bruker samme patronlengde for begge kuletypene. Så er det bare å få inn et system der kruttmålet heller krutt, mens jeg setter i kulen. Dette tar ca like lang tid, slik at jeg kan holde på relativt effektivt.

dav

De ferdige patronene får en siste sjekk, før alt blir satt på plass i boksen. Til slutt er det bare å merke boksen med nødvendig informasjon og vente til banen åpner slik at jeg får sett hvordan det går.

-Ole

Prosjekt: Merkel Drilling (Del 2)

Da har prosjektet kommet litt videre og det var på tide med en oppdatering.
Som nevnt i forrige post, så tenkte jeg å lage en ny stokk til drillingen og det er det dette innlegget vil omhandle.

Siden forrige innlegg har jeg naturligvis søkt litt rundt på nettet etter tips og triks. Der kom jeg over en Youtubevideo fra Krieghoff, som kunne fortelle meg at de brukte 2 uker på å lage stokken til en drilling. Mitt håp om å få min drilling ferdig til høsten må nok derfor sees på som ønsketenkning.
På nettet kom jeg også over en manual for modell 30, 32, 30K og 32K. Dersom noen ønsker å få denne tilsendt, send gjerne en mail til kontakt(at)hjortefall(dot)com, så skal jeg få sendt den.

Planen for dette stokkprosjektet var å begynne med forskjeftet. Jeg anså forskjeftet som en relativt enkel del, og skulle jeg tabbe meg ut så kastet jeg ikke bort så mye materiale. Det var selvsagt også nødvendig å bli kjent med bruken av treverket og det verktøyet som jeg hadde fått kjøpt inn.

Jeg vurderte lenge om jeg skulle kontakte børsemaker for å få kopifrest den stokken jeg alt har. Desverre var prisene for det godt over hva jeg hadde sett for meg, så da ble det til at jeg gjorde alt selv. Sett i ettertid (selv om jeg er langt fra ferdig), så er jeg glad for at det ble slik, ettersom det gir meg en større tilhørighet til stokken.

DSC_0421

Her er emnet av flammebjørk ved siden av forskjeftet. Eller, det var det første emnet jeg brukte. Det skulle senere vise seg at jeg hadde vært litt snau når jeg målte opp, og dette emnet måtte forkastes. Jeg var også misfornøyd med lengden, så det var egentlig helt greit at jeg måtte kappe til et nytt. Jeg har ikke bilde av det råemnet jeg faktisk brukte, men det var ganske likt, bare større.

DSC_0431

Her ser en det emnet som faktisk ble brukt. Jeg har målt opp senterlinje, samt brukt en håndoverfres med 12.7mm fres for å gjøre plass til metallbiten som glir mot baskylen og spenner opp fjærene. Jeg vet ikke hva denne heter, kommenter gjerne (!), men vil fra nå av kalle den for oppspennerguide. Navnet er en fiffig variant av Norsk og Engelsk, noe som gjør at det ihvertfall høres riktig ut. Sånn på nynorsk i så fall.
Jeg var egentlig ganske heldig med valg av fres, ettersom fremre leppe til oppspennerguiden (ja, nå er jeg ute å sykle når det kommer til å bruke rett navn) var 12.7mm den også. Det var derfor unødvendig å pusse denne til noe.

DSC_0432

Da fremre kanal var frest, tegnet jeg grovt til hvor oppspennerguiden ville være og gikk på med filen. På første emnet, det som ble forkastet, var jeg litt for ivrig med filen og det ble egentlig ikke så fint. På dette emnet skulle en tro at jeg hadde lært, men bare flaks gjorde at jeg fikk stoppet i tide.

DSC_0433

Her ser en punktet hvor jeg valgte å stoppe. Dersom jeg hadde fortsatt med fil her, ville jeg mest trolig fått gliper mellom stål og tre, som på ingen måte ser fint ut.

DSC_0434

På bildet over vises hvordan det gikk etter en god stund med stemjern. Metoden jeg brukte for å felle dette inn bestod av å sote delen på en billig parafinlampe og så dunke delen mot treverket. Så er det bare å bruke stemjernet på å ta bort treverket der det er svart. Metoden er tilnærmet idiotsikker om man er tålmodig. Det er ikke jeg, men man skal ikke undervurdere bruken av flaks på slike prosjekter. Jeg har ihvertfall hatt massevis.

Det hadde også vært fint om noen kunne minnet meg på at jeg skal holde mobilen rett vei når jeg tar bilder. Begynner å bli lei av å komprimere disse avlange bildene som egentlig aldri ser bra ut.

DSC_0435

Endelig var kameraet rett vei! Her ser man oppspennerguiden når den er helt innfelt. Som nevnt over, så hadde jeg endel flaks under prosjektet. Hvor fint den fremre «leppen» traff sporet jeg hadde frest ut må nok skyldes på flaksen.

DSC_0436

På dette stadiet hadde jeg fått boret opp hullene til skruene, samt noen hull til det området der låsetappen vil havne. Dette ble etterpå pusset bort med nålefil.

DSC_0437

Så var det på tide å få felt inn låsen. Det bakre, gjennomgående, skruehullet ble brukt for å måle opp og jeg fikk regnet rundt for å se sånn ca hvor låsen ville havne. Jeg brukte igjen overhåndsfresen for å ta bort store deler av materialet. DSC_0439

Etterhvert som jeg jobbet med nedover med låsen, med stemjern og soting, opplevde jeg at jeg kom litt vel dypt. En hovrasp fra felleskjøpet ble derfor brukt til å file bort materiale etterhvert som jeg jobbet med nedover. Dette for å gjøre arbeidet lettere for meg. Det skal nevnes at hovrasp er et genialt verktøy om en ønsker å få fjernet store mengder treverk. Kvaliteten på raspen overgår lett det man finner på Jula/Biltema og med en fin og grov side kan man selv velge hvor mye man ønsker å ta bort.
Jeg brukte forøvrig den bakre bolten til låsen for å finne ut hvor mye jeg måtte jobbe meg nedover.

DSC_0440

Her begynner det absolutt å ligne på noe, og jeg anså meg tilsynelatende ferdig med innfellingen av låsen på dette punktet. Om jeg var kommet for lavt, eller fortsatt var for høyt visste jeg ikke før jeg fikk satt den på løpsbunten og sjekket om den gikk i lås.

DSC_0442

Så var det på tide å få fikset løpskanalen. Jeg hadde ikke, og fant heller ikke, en fres som passet til profilen på det eksisterende forskjeftet. Jeg trikset det derfor litt til i starten med forskjellige freser.

DSC_0444

På dette punktet anså jeg meg fornøyd med bruk av håndoverfresen og fra dette punktet brukte jeg kun soting og stemjern for å tilpasse forskjeftet til løpsbunten.

DSC_0443

Slik så det da ut første gangen jeg prøvde forskjeftet på drillingen. Som man ser, så var det en god del arbeid som gjenstod, og det tok såpass lang tid at jeg heller burde brukt tiden på å finne en skikkelig fres.

DSC_0445

På dette punktet så jeg meg fornøyd med bruk av stemjern. Forskjeftet la seg fint inntil løpsbunten og det var kun kontakt mellom treverket og rifleløpet helt foran. En kjapp runde med sandpapir fikk jevnet ut alle ujevnheter.

DSC_0450

Så var det på tide for å sjekke hvordan alt passet sammen. Heldigvis hadde jeg ikke overdrevet innfellingen av låsen, slik at det fortsatt litt å ta bort. Jeg jobbet meg gradvis nedover, helt til den gikk i lås.

DSC_0453

For å øke styrken på fortreet ble den «søylebeddet» med 2 små rør. Om dette har en praktisk funksjon, vet jeg ikke, men godt med alt som er gjort!

DSC_0460

Så var det frem med båndsliperen for å få alt i samme plan. Låsen har en liten vinkel på seg, og det er denne som fikk bestemme vinkelen til forskjeftet. Som en ser, var jeg litt for aktiv med båndsliperen, slik at jeg kom borti stålet. Dette måtte uansett pusses på et senere tidspunkt, så tok det ikke så veldig alvorlig.

DSC_0461

Neste på programmet var å få en avslutning på forskjeftet. Jeg tittet litt på nye Blaser F16 og tegnet sånn høvelig samme form. Egentlig skulle jeg gjøre dette litt mer nøye, men jeg var trøtt og lei, så frem med slipetallerkenen.

DSC_0462

Jeg syntes at det ikke ble så ille egentlig. Litt flaks, som nevnt tidligere, må man jo håpe på.

Jeg hadde bevisst ikke rørt sidene frem til dette punktet av prosjektet. Det originale forskjeftet var veldig smalt og jeg ønsket noe bredere. Jeg googlet litt rundt og så at det fantes beavertail (nynorsk) forskjefter, men disse så helt forferdelige ut. Jeg prøvde meg derfor litt frem, med pussing og testing, for å til slutt komme til et punkt der jeg sa meg fornøyd.

Nå hadde jeg under innfellingen av stålet selvfølgelig gjort noen feil. Holdt opp mot lyset så var enkelte lysåpninger mulig å se. Som den glade amatør jeg er, så var det frem med epoxy.

DSC_0463

Et teststykke ble på forhånd beiset, slik at jeg kunne se hvordan fargen ville bli til slutt. Pulverbeisen ble så blandet sammen med epoxyen til jeg hadde oppnådd ønsket farge.

DSC_0465

Her er beddemassen til tørk. Et godt tegn er selvfølgelig at man ikke kan se den så godt på bildet, så det var ikke de største feilene jeg hadde gjort.

Man ser også hvordan forskjeftet begynner å ta form. Det er fortsatt noen rette flater som må pusses rundt. Videre så skal forskjeftet beises og oljes, men det får bli i neste innlegg.

 

-Ole