3D printet kolbeforlenger.

Tidligere har jeg brukt skjærefjøler når jeg har hatt behov for å forlenge kolben. Denne gangen tenkte å bruke en litt mer moderne metode, nemlig 3D-printing.

Jeg er i den heldige situasjonen at jeg har en kompis som er relativt dreven med printeren. Det setter desverre høyere krav til mine tegninger, ettersom eventuelle avvik som regel er min feil.

Dette prosjektet startet derfor naturlig nok i et tegneprogram, nærmere bestemt solidworks. Ettersom jeg alt hadde et avstandsstykke, så var det bare å kopiere denne og øke høyden.

IMG_20171001_135928_resized_20171017_074523168

Tegning pågår.

Med ferdig 3D-tegning ble denne lagret som .STL og sendt videre. Noen få dager senere dukket dette bildet opp:

22473731_10159544003750074_25323247_o

De originale kolbekappeskruene var for korte, så nye måtte handles inn. Men da dette var gjort, var det bare å montere. Tilpasningen var rimelig perfekt.

IMG_20171014_105327_resized_20171017_074521523

Mens jeg var i dytten fikk jeg han også til å printe noen avstandsstykker som jeg kommer til å bruke når jeg stiller inn kolbehøyde og kolbelengde på min GRS-stokk.

IMG_20171017_194326_resized_20171017_074524985

Alt i alt et kjapt, lite prosjekt som vil absolutt gjøre hverdagen min enklere på skytebanen.

-Ole

En dyr lyddemper.

Da er det bekreftet en gang for alle, A-tec lager de dyreste lyddemperne til .22LR. Faktisk koster de flere tusen mer enn konkurrentene. Hvordan A-tec kan forsvare denne prisen, måtte jeg selvsagt finne ut av.

Det hele startet med en uskyldig annonse på facebook for en søt liten lyddemper i karbonfiber. Selv om selger hadde skrevet hva han ønsket for den, og det var ikke så mye, så fortalte denne prisen svært lite av totalkostnaden til lyddemperen. På det tidspunktet denne handelen fant sted, var det ikke noen advarsler på nettet, så jeg handlet i god tro. Forhåpentligvis vil dette innlegget kunne advare andre potensielle kjøpere av A-tec Wave Carbon .22LR.

Etter at handelen var gjennomført lå det en søt liten demper hjemme på pulten min.

IMG_20170928_190323_resized_20170928_074244231

Så liten, så lett og så dyr. 

Fortsatt så var det en relativt rimelig demper, men det var der, mens den lå så uskyldig på pulten, at utgiftene startet.
Fra før av hadde jeg en SAI lyddemper, som absolutt gjorde jobben sin godt nok. Denne var riktignok relativt tung, men samtidig på ingen måte hinsides. Ettersom at jeg nå hadde fått meg en lett lyddemper, så passet jo ikke mitt originale oppsett på salongriflen. Det var jo alt for tung. Ergo trengte jeg en ny stokk.

IMG_20170919_172109_resized_20170928_074350761

Oppsettet før det hele begynte. 

Så var det rett på dataen for å finne ut hvilke alternativer jeg hadde. Jeg ønsket noe lett, men samtidig ergonomisk. Når det i tillegg måtte være i links og passe en CZ 452 Lux, så trengte jeg egentlig ikke fingre for å telle opp antall alternativer.
Det gikk noen uker med en masse tenking på bruksområde og hva jeg egentlig ønsket, og jeg kom frem til at jeg ønsket en tung salongrifle til skyting på lengre hold. Nå hadde den fornuftige personen vært fornøyd med oppsettet jeg hadde, som jeg alt har fått bevist at fungerer, men ny stokk var i hodet mitt, så ny stokk måtte det bli.

Videre google søk sendte meg til en tjekkist side, nærmere bestemt klinsky.cz. Ettersom CZ er tjekkisk, så tenkte jeg at geografisk sett ville det passe ypperlig. Noen hyggelige mailer ble sendt, og vipps så var det en pakke på vei i posten. Kjøpet av lyddemper var med ett blitt en hel del dyrere.

IMG_20170919_171923_resized_20170928_074352298

Stokken ferdig pakket ut.

Førsteintrykket av stokken var veldig bra. Designet er en AICS kopi, med justerbar kolbe i både lengde og høyde. Foran er det festet en UIT-skinne.

IMG_20170920_155930_resized_20170928_074315403

Kolbeforhøyeren er justerbar ved å legge i mellomstykker av plast. Det fulgte 1 med stokken, men en kan bestille flere. En kan også lage selv, enten av en gammel skjæreføl, eller å bli god venn med en som har 3D-printer.

IMG_20170920_161403_resized_20170928_074302997

Kolbekappen er justerbar i høyde, og lengden bestemmes av samme type mellomstykker. 

Selv om hele stokken er symmetrisk, er det ikke fres ut plass for et links sluttstykke. Dette måtte derfor files til:

IMG_20170919_175921_resized_20170928_074333799

Maskerte området, målte opp, tegnet linjer og fant frem filene.

IMG_20170919_180136_resized_20170928_074330833

Jobbet med nedover, mens jeg passet på å ha lik vinkel som på andre siden.

IMG_20170919_181031_resized_20170928_074332365

Etterhvert som jeg nærmet meg slutten, prøvemonterte jeg mekanismen helt til jeg var fornøyd.

IMG_20170919_181258_resized_20170928_074316985

Til slutt var det bare å pusse over med sandpapir, slik at det var klart for farge og olje.

IMG_20170920_161302_resized_20170928_074318445

Under prøvemonteringen kom det frem at sluttstykket traff stokken i bakkant. Dette tok nålefiler seg av. 

For å farge de pussede områdene mørke igjen, brukte jeg Birchwood Casey Walnut Stain et par omganger. Det hele ble avsluttet med Liberon Finishing Oil. Mens jeg først var i gang nede i kjelleren beddet jeg også mekanismen i forkant og bakkant. Jeg vil påstå at tilpasningen til låskassen var svært god fra starten av, men det skader neppe.

IMG_20170920_164313_resized_20170928_074259932

Ferdig oljet og beddet.

Med stokken ferdig, og alt på stell, kom det selvfølgelig nye onde tanker. Denne gangen var det kikkerten. Da jeg fortsatt tenkte på en lettere stokk, tenkte jeg også på en lettere kikkert. Selv om jeg trakk meg fra lettvektsopplegget, hadde tanken om ny kikkert fortsatt svirret. Så vipps, enda dyrere lyddemper.

IMG_20170928_190434_resized_20170928_074245643

Ferdig oppsett.

IMG_20170928_190445_resized_20170928_074242599

Den dyreste lyddemperen til .22LR jeg har eid.

Med dette håper jeg at flere kan bli advart mot A-tec Wave Carbon, den blir veldig dyr. Nå venter skytebanen i morgen, så får jeg se hvordan det hele ble til slutt. Oppdatering følger.

 

-Ole

 

Ny rifle i hus.

Det hender at man tidvis får ideer som ikke kan begrunnes på noen annen måte enn at «jeg hadde lyst». Dette innlegget omhandler en slik ide. Når sant skal sies, så startet det hele med at jeg har hatt en blasermontasje liggende på hyllen i et par år, og det var på tide å få brukt den til noe. Kan jo ikke bare ligge der, og jeg har derfor tenkt litt på dette.
Siden i våres har jeg gått med tanker om å bytte ut min Sauer 202, for å erstatte den med Blaser R8. Hvorfor jeg ville dette, kan jeg egentlig ikke forklare, men det sies at forandring fryder. Det er ihvertfall det min kone sier når vi plutselig bare må bytte ut sofaen for tredje gang på et år.
Men tilbake til saken. Saueren ble solgt, og en Blaser R8 Proff i kaliber 6.5×55 ble kjøpt inn. Kalibervalget var enkelt ettersom Saueren hadde det samme, og jeg er svært fornøyd med det.

R8 har blitt skrevet om utallige ganger av andre, så jeg går ikke noe videre inn på hvordan den er. Skulle det være noen spørsmål, er det selvsagt lov å komme med dem i kommentarfeltet.

I pakken som jeg mottok fra forhandleren fulgte det med et håndtak, lik det Blaser bruker på montasjeverktøyet. Det som manglet var selve flattjernet. Jeg kontaktet selger og han kunne fortelle at det var slik det kom fra Tyskland. Et slikt skrujern har jeg egentlig alltid hatt lyst på, så da var det på tide å lage et:

IMG_20170730_153739_resized_20170910_121609358

Startet med et gammelt flattjern som jeg fant i garasjen. Fjernet først håndtaket på denne.

IMG_20170730_160841_resized_20170910_121606351

Tuppen ble så slipt til for at det skulle passer akkurat i sporet til montasjen. Jeg slipte også inn spor i tangen, for å få mekanisk låsning med håndtaket.

IMG_20170731_190331_resized_20170910_121607997

Litt epoxy, og verktøyet er klart for bruk.

Det neste skrittet var å bytte ut stokken. Jeg har lenge ønsket med en GRS stokk, og fant ut at dette var tiden for det. Jeg fant ut at jeg sparte endel om jeg først kjøpte vanlig rifle, for så å kjøpe GRS i etterkant. Leveringstiden fra GRS var lang, men når pakken endelig var hentet hjem, ble det hele verdt det. Jeg har tafset endel på GRS tidligere, og for meg med mine mål, så passer det perfekt.

For å få den nye stokken på plass, så måtte først den gamle fjernes:

IMG_20170907_152648_resized_20170910_121631611

For bakre bolt.

For å komme til den bakre bolten, måtte først pistolgrepavslutningen fjernes. Denne er limt på plass, så en varmluftpistol (eller hårføner som jeg bruker), kommer godt med. Varm opp, vipp av og skru ut bolten.

IMG_20170907_153506_resized_20170910_121630167

Fremre bolt. Rimelig rett fram her.

Med låskassen ute av stokken tenkte jeg at jeg skulle få lagt begge stokkene på vekten. Jeg hadde tenkt endel på at GRSstokken ville øke vekten ubehagelig mye, noe som selvfølgelig ikke er så gøy når man går på fjellet.

IMG_20170907_163857_resized_20170910_121646024

Blaser Proff stokk u/låskasse.

IMG_20170907_163839_resized_20170910_121628621

GRS stokk til R8 u/låskasse. 

Som en ser av bildene over, er det snakk om en vektøkning på 59 gram. I min bok helt innafor.

GRS skriver på sine hjemmesider at låskassen må beddes inn i stokken. Jeg kontaktet GRS i håp om å få bilder av hvordan det endelige resultatet skal se ut, men de henviste meg til Norma. Jeg kontaktet Norma og fikk rimelig streng beskjed om at dette ikke var noe amatører klarer, så jeg burde gå til børsemaker. Løsningen ble da som det pleier å bli, nemlig google søk. Der fant jeg en tråd på et utenlands forum der det var en som hadde fått bilder fra GRS. Så med bilder på plass, var det bare å sette i gang!
Så vanskelig kunne det ikke være.

Et av problemene med å bedde låskassen til stokken, er at GRS bruker 2 bolter (som er festet sammen) på bakre feste. Dette gjorde at jeg ikke kunne bruke disse boltene under beddingen, ettersom det ville blitt mekanisk låsing. Løsningen ble derfor å bruke tvinger for å presse låskassen ned i stokken.

IMG_20170907_184814_resized_20170910_121647573

Stokken er maskert, beddemasse på plass og låskassen kan settes på plass.

IMG_20170907_185819_resized_20170910_121650408

Trebiter ble brukt som støtte og tvingene presset låskassen ned i stokken. 

IMG_20170908_183151_resized_20170910_121710885

Det ferdige resultatet. Ettersom jeg ikke brukte bolter under beddingen, måtte jeg borre ut hullene til disse i etterkant. Jeg hadde fylt dem med tape, så med litt dremmel ble det til slutt et godt resultat. 

Mens beddemassen tørket over natten, fikk jeg også montert en større boltkule. Den gamle kulen ble skrudd av og ny ble skrudd på.

IMG_20170907_191914_resized_20170910_121649013

Med alle delene ferdig, var det endelig på tide å sette alt sammen for første gang:

IMG_20170908_192035_resized_20170910_121724794
IMG_20170908_192116_resized_20170910_121726280

I tillegg til det som er beskrevet i innlegget til nå, endte jeg opp med en Vortex PST 4-16×50 FFP kikkert, Neopod tofot og en Svemko Hunter 1.0 Short lyddemper.

Så er det bare å bruke vinteren godt til å bli kjent med riflen, slik at den er klar til neste års jakt.

-Ole

Test av hulspissdie til .22LR. -Del 2

Ja, jeg vet. Det jeg egentlig burde ha skrevet om, er selvfølgelig oppdatering om hvordan det går med stokken til Blaseren. Desverre har jeg ikke fått tid til å gjøre noe mer pga oppussing, så prosjektet er lagt på is frem til jakten er ferdig. Imens blir det andre, mindre, prosjekter som blir oppdatert. Denne gangen vil det som tittelen antyder ganske så klart, handle om videre testing av Accurizer die til .22LR.

Forrige innlegg avsluttet med at jeg hadde fått presset patroner til forskjellig hulspisstørrelse og i dag var det på tide å få dem testet. Ettersom jeg enda ikke har funnet meg et sted der jeg kan sette opp blink selv på forskjellige avstander, så gikk turen nok en gang til 15metersbanen jeg har tilgang til. Ideelt sett burde jeg nok skutt på lengre hold, slik at luftens påvirkning fikk gjort større utslag, men man tager hva man haver.

IMG_20170726_151748_resized_20170726_110027800

Testoppsettet. Jeg hadde også med meg kronograf.

På forhånd, som vist i forrige innlegg, hadde jeg skrevet ned hvor mye hver patron var presset, og dette skrev jeg så på blinken for å ha noen lunde kontroll. «26.1» vil f.eks bety at stempelet var i øvre posisjon og er såvidt merket, mens 20 er stempelet i nedre posisjon og den mest pressede patronen.
Det er ikke ofte jeg skyter .22LR for presisjon, og jeg merket at stokken ikke passet meg helt som den skulle. Dette kan ha hatt noe å si for skytingen, for jeg hadde enkelte flygere som jeg ikke kunne forklare. Om det var meg eller ammunisjonen blir derfor vanskelig å bestemme. På de samlingene der det står et tall i parantes, vil det si samling uten flyger.

Det ble skutt 5 skudd i hver serie, og enkelte patroner (de jeg tenker at jeg kommer til å bruke) hadde 2 serier.

IMG_20170726_161011_resized_20170726_110042519

De 5 første seriene, som vist på bildet over, gav følgende resultater (målt ytterkant-ytterkant):

26.1: 7,6mm
24: 7,6mm
23: 10,9mm (7,9)
22: 9,0mm
21(1): 6,5mm

IMG_20170726_161020_resized_20170726_110101034

21(2): 9,97mm
20(1): 6,7mm
20(2): 10mm (6,3)
Uten(1): 7,0mm
Uten(2): 10,8mm (7,1)

En vesentlig ulempe med å skyte på såpass kort hold, er at bare det å måle samlingene kan bli en utfordring. Det er ikke ofte jeg ønsker meg en halvauto salong fra et merke som ligner på Luger, men de sprer såpass godt at målefeil blir mindre vesentlig.

IMG_20170726_153059_resized_20170726_110029270

Hull i hull?

For .22LR måles kulediameter i blinken som 5.6mm. Samlingen jeg har tatt bildet av over, som var en av de minste på 6,7mm, så har jeg bare 0.55mm på hver side. At jeg skal sitte å knote med et skyvelære for å få helt nøyaktige målinger, er nok for meget å håpe på. Så ta de publiserte resultatene med en klype salt, ihvertfall desimalene. Dersom man skalerer opp samlingen på 6.7mm til en samling på 100 meter: (6,7-5.6)*(100/15) = 7,3mm. Så er det bedre enn jeg noen gang har samlet med salongen @100m, og det hele blir noe tvilsomt. Men som skrytebilder på en blogg, så passer det ypperlig!

Det som derimot var meget gledelig, var at mine mest pressede patroner viste svært godt potensiale på presisjon. Hvordan dette blir på lengre hold må jeg selvfølgelig sjekke før jeg vil si meg helt fornøyd. Det som også var gledelig, var at jeg ikke kunne se noen treffpunktforandringer sammenlignet med de originale patronene. Men igjen, så er dette for kort hold til å egentlig kunne si noe nøyaktig om treffpunktforandring. Konklusjonen blir derfor ganske enkelt at det viser lovende takter, men må testes mer. Det er da den mest pressede (20) patronen jeg kommer til å fortsette med.

Som nevnt innledningvis testet jeg også hastigheten på patronen, og fikk et gjennomsnitt på 319 m/s. Noe jeg er godt fornøyd med.

Jeg nevnte også at stokken ikke passet meg helt og da jeg kom hjem testet litt frem og tilbake for å se hvor feilen lå. Jeg kom til slutt frem at kolben var for lang. Da jeg laget stokken ble den naturligvis bygget etter mine mål, men jeg har i ettertid byttet til en justerbar kolbekappe. Denne er mye tykkere enn den som var på innledningsvis. Så da var det frem med båndsliperen for å få den i passende tykkelse.

IMG_20170726_184212_resized_20170726_110102574

Ferdig slipt kolbekappe.

Den første prøvetestingen virker svært lovende, så forhåpeligvis vil det gi et positivt resultat på skytingen min.

 

-Ole

 

Test av hulspissdie til .22LR. -Del 1.

For en stund tilbake var det en kar på facebook som solgte dier for å lage hulspiss på .22lr. Dien går under navnet Accurizer og siden jeg hadde lest om den tidligere, så var det bare å få den hjem i postkassen. Denne lille serien av innlegg vil derfor handle om denne dien, og hva jeg kan få til med den.

Selv om dien går under navnet Accurizer, så kan jeg ikke se hva den kan gjøre som vil gjøre patronen mer presis. Hovedoppgaven til dien, og grunnen til at jeg kjøpte den, er at den kan lage hulspiss på vanlige patroner.

Hjemme i skapet har jeg en drøss med forskjellige 22lr patroner, som jeg egentlig aldri bruker. Av primære jaktpatroner har jeg Eley Sub HP og CCI segmentet, men disse har egentlig aldri blitt brukt. Grunnen er ganske enkelt at jeg har vært skutt inn med SK Std+, og jeg har ikke giddet å gjøre noe med innskytingen. Fuglene har nå dødd uansett. Hovedmålet med dien er derfor naturligvis at jeg får sånn høvelig presisjon, slik som jeg får med Std+, og helst minimal treffpunktforandring. At BC, og da kulefall, endret seg kommer jeg nok ikke bort fra. Men det er nå bare å lage seg en liten klikktabell.
Å kunne lage seg hulspisskuler av kvalitetsammunisjon, som en faktisk får tak i, er uansett den største fordelen. Om Std+ er real kvalitetsammunisjon kan nok diskuteres, men den går ihvertfall godt nok i min CZ452.

Det første jeg gjorde da jeg fikk dien, var naturligvis å ta den ifra hverandre. Ved første øyekast ser den svært velgjort ut, og har enkelte gode løsninger.

IMG_20170520_171820_2_resized_20170521_024033783

Dien demontert. Hylseholderen sees helt til venstre.

Dien består av selve kroppen, et flytende kammer og justerbart stempel. Det fulgte også med en hylseholder. På dien, vist over, sitter det en Forster låsering, men det fulgte også med en. Ettersom jeg skal bruke dien på en Co-Ax presse, så valgte jeg å bytte ut denne.

IMG_20170520_171229_1_resized_20170521_024031085

Dien montert i pressen.

Ettersom Forster sin medfølgende hylseholder ikke fungerer på .22lr, så trengte jeg en overgang for vanlige hylseholdere. Dette hadde jeg fra før av, men det ser ikke like pent ut. Man mister også forflytningsmuligheter i x-aksen, uten at jeg tror det gir de store utslagene for dette formålet. Det viktigste med ladepressen er jo tross alt at det ser bra ut, så ikke helt fornøyd med løsningen. Mens jeg er inne på dette med hylseholder, så skal det sies at den var i minste laget for enkelte patroner. Dette gjaldt spesielt billige patroner, som CCI std og TopShot der bare rundt 60% av patronene fikk plass. For Std+ opplevde jeg kun en gang at patronen ikke passet. En metode noen bruker for å «lage» kvalitetsammunisjon av billigammunisjon, er å sortere på kragetykkelse. Med denne hylseholderen gjøres det helt av seg selv for ammunisjonen du velger å lage hulspiss på. Om dette er designet slik, så er jeg virkelig imponert. Men jeg tviler.

Det fulgte ikke med noen instruksjonsmanual på hvordan dien brukes, natulig nok, så jeg startet med å skru dien helt ned til hylseholderen. Stempelet, som justeres med den øverste skruen, ble så skrudd helt opp.

Før jeg bare presser ivei ammunisjon og finner noen fugler, må det selvfølgelig testes litt. Ikke er det jaktsesong heller. Det første jeg ønsket å sjekke var hvordan størrelsen på hullet påvirket presisjonen. For å teste dette, laget jeg en serie patroner med forskjellig dybde på stempelet. Jeg målte dybden ved å bruke skyvelæret og måle avstanden fra toppen på justeringsskruen og ned til diekroppen.

IMG_20170520_171123_2_resized_20170521_024032458

De forskjellige hullstørrelsene jeg presset.

På bildet over vises en patron fra hver serie med pressing. Lengst til venstre er en som ikke har blitt rørt. Den øverste patronen er en Eley Sub HP, som ble brukt som referanse.

Med patronene på plass, blir neste steg på programmet en tur på skytebanen. Desverre har jeg kun tilgang til 100 meters bane og 15 meters bane, for 50 meter hadde nok vært ideelt. Når i tillegg 100 meters banen har elektronik, som sliter med å oppfatte .22lr, så falt valget på 15 metersbanen. Det er nok litt i korteste laget, men i påvente av at noen skal stoppe meg opp på gaten og spørre om jeg vil skyte på deres private skytebane, så må det nesten bli sånn. Desverre må nok skytingen og oppdateringen avvente, da min kone fant ut at det var på tide å bruke 2 uker for å se hvordan amerikanerne bor.

-Ole

Hjemmelaget stokk til Blaser R93 – Del 1.

Så var det på tide med det som kan kalles for del 1. Stemjernet og parafinlampen har kommet frem, og timer kan bli kastet bort ute i garasjen. Forrige innlegg avsluttet med at jeg var ferdig med grovutformingen, og jeg kunne nå begynne på det finere arbeidet.

Slik som tidligere, benytter jeg meg av stemjern og sot. Sotet får jeg fra en parafinlampe og dekker de områdene av låskassen som jeg ønsker å se kontaktpunktene på. Låskassen plasseres så mot stokken og får et par rapp med en gummihammer. Kontaktpunktene vises da som svarte merker, som så fjernes.

IMG_20170428_104329_1_resized_20170516_121645902

Hvordan sotmerkene typisk vises.

Prosessen tar relativt lang tid, men en kan gjøre «lure» løsninger og ta bort litt mer treverk basert på hvordan man ser hvor det er store gliper. Jeg gjør ofte dette, men som regel blir det feil og jeg skaper egentlig bare merarbeid.

IMG_20170428_103946_1_resized_20170516_121644601

Her er låskassen på vei ned i stokken.

Jo nærmere jeg er å komme dit jeg skal være, jo mindre treverk tar jeg bort. Som regel kan jeg dunke kassen på plass 2-3 ganger før den må sotes på ny. Mot slutten så soter jeg mellom hver gang, for å være sikker på at jeg tar bort på rett sted. Det er også viktig å ikke dunke for hardt, da dette kan gi feilvisning.

IMG_20170428_123347_resized_20170516_121643088

Låskassen er her ferdig på plass. Det ser ikke så fint ut i området rundt, men dette skal uansett fjernes.

Da jeg laget stokken til drillingen fikk jeg flere spørsmål om hvor lang tid dette tar. Jeg pleier ikke å ta tiden på arbeidet, ettersom jeg bare kommer til å bli skuffet. Men jobben jeg har skrevet om i dette innlegget, til nå, tok ca 5 timer. Da tar jeg ikke med tiden på å slipe verktøyet. Om dette er sent eller raskt, vet jeg egentlig ikke. Men basert på hvor mange ganger jeg tabber meg ut, så kan jeg ihvertfall ikke jobbe raskere.

 

IMG_20170430_183414_1_resized_20170516_121708220

Når man må lure konen til å tro at man jobber med oppussing i kjelleren, er det lurt å gjøre litt stokkarbeid der.

For å sjekke endelig tilpasning var det på tide å få boret opp hullet til mutteren. Dette ble forboret i prologen, og nå var det ganske enkelt å bore resten av veien. Jeg valgte å gjøre dette for hånd, ettersom jeg da kunne sjekke underveis at jeg fikk hullet midt i.

 

IMG_20170501_105909_1_resized_20170516_121709552

Slik så sotmerkene ut da jeg var ferdig med stemjernet.

Selv om jeg trolig ikke trengte beddemasse for styrken sin del, så liker jeg at det er 100% kontakt mellom kolbe og kasse. Jeg blandet derfor epoxy med Herdins pulverbeis og satte det hele sammen. Jeg liker å gi epoxyblandingen en litt mørkere farge enn hva stokken ender opp med, slik at det blir mindre synlig.

 

IMG_20170501_105508_1_resized_20170516_121706866

Sølvtape og skokrem brukes for at stålet ikke skal feste seg permanent.

Med kolben ferdig tilpasset gikk jeg over til forskjeftet. Grunnen for at jeg ikke gikk lengre med kolben umiddelbart, er ganske enkelt at jeg venter på kolbekappen og mekanismen for kolbeforhøyer. For å kunne ta rett mål av kolben, og tegne opp en mal, liker jeg å ha dette på plass.

Slik som med Merkelen, så er det forskjeftet til Blaseren som krever mest arbeid når det kommer til tilpasning. Forskjeftet kan i stor grad freses ut med en overhåndsfres, men det er fortsatt endel hensyn en må ta.

Jeg startet med å ta mål av låskassen og grovfreste emnet. Dette ble gjort i flere omganger og enkelte brukerfeil kom naturligvis. Heldigvis har jeg masse epoxy liggende for nettopp dette.

IMG_20170502_111608_resized_20170516_121727253

Slik så det ut etter første omgang med håndoverfresen.

 

IMG_20170502_120510_1_resized_20170516_121728619

Her ser en hvorfor jeg ikke kommer lengre. Kurvaturen til låskassen treffer emnet.

Med ferdig håndoverfresarbeid var det en kjapp tur til båndsagen for å grovkappe kurvaturen til låskassen.

 

IMG_20170505_110833_resized_20170516_121729960

Her startet arbeidet med stemjernet.

Jobben videre nå var temmelig lik den med kolben. Sotet låskassen, satte den på plass, et par dunk og så skrape bort der som det ble svart. Igjen tok det noen timer, uten at jeg tok tiden denne gangen.

IMG_20170507_112953_resized_20170516_121748555

Til slutt var tilpasningen ferdig og det er på tide å rette opp feil med epoxy.

Det originale forskjeftet har en bit metall i forkant av låskassen. Hvorfor denne egentlig er der, vet jeg ikke, men det er sikkert en grunn. Jeg kunne laget til noe slikt selv, men gikk for den litt lettere varianten og brukte fiberarmert epoxy.

IMG_20170507_120736_1_resized_20170516_121745933

Epoxy sørger for god kontakt i forkant av låskassen.

Lengre enn dette har jeg nå desverre ikke kommet. Jeg venter på en fres til min håndoverfres, slik at jeg får frest ut løpskanalen og kan jobbe videre med forskjeftet. Imens jeg venter, får heldigvis kjelleren litt oppmerksomhet.

-Ole

Hjemmelaget stokk til Blaser R93 – Prolog.

Selv om vinteren ikke helt vil slippe taket her i Stavanger, går det unektelig mot lysere tider. Sammen med de lysere tidene, øker min lyst til å komme i gang med et nytt prosjekt i garasjen. Som tittelen sier, så er det nå min Blaser R93 som (nok en gang) skal få seg ny stokk.

Riflen startet mitt eierskap som en R93 Professional i 8x57IS og det tok ikke lang tid før jeg følte for å modifisere den. Det startet med å gi den en kydex kolbeforhøyer (klikkbar) og større boltkule (klikkbar) før jeg byttet hele stokken mot en standard stokk. Denne var jeg heller ikke helt fornøyd med, så den fikk seg en oppussing (klikkbar).

Standardstokken har absolutt gjort jobben sin som jeg skal, men samtidig er det alltid noe å klage over. Hovedårsaken til klagingen, som jeg har med de fleste stokker, er at de er laget for gjennomsnittsmennesker, som er mindre enn meg.

I fjor var mitt største prosjekt å lage ny stokk til min Merkel drilling (klikkbar), som også ligger ute på Hjortefall. Etter å ha brukt drillingen en del i vår, både på rifle og haglebanen, har jeg vært svært fornøyd med utformingen av den. De målene som ble brukt da kommer også til å bli brukt for Blaseren. Akkurat hvordan det blir til slutt får jeg se på etterhvert som jeg gjør feil, og må finne lure måter på å komme meg rundt problemet på.

Utstyret jeg kommer til å bruke for denne jobben blir ca det samme som for Merkelen, som vil si båndsag, båndsliper, håndoverfres, stemjern, sot og diverse filer. Jeg har også et behov for et skrapeverktøy, der Jerry Fisher har et design som jeg har hatt lyst på en stund. Skraperen er ikke særlig dyr, men jeg tenkte at jeg skulle benytte muligheten for å lage meg et verktøy selv.

IMG_20170404_153142_resized_20170425_110438675

Emnet var en bit herdet stål.

Fra før av hadde jeg noe stål liggende, som ble brukt som kulefanger før de pusset opp pistolbanen. Akkurat hva slags stål det er, vet jeg ikke. Men det er herdet, og tåler det kuler så burde det være godt nok for mitt skrapeverktøy.

IMG_20170404_153357_1_resized_20170425_110440098

Vinkelsliper ble brukt for å pusse ned det området jeg hadde tenkt å bruke.

På forhånd hadde jeg laget en papirmal, som jeg limte på, for å se hvordan jeg burde kutte. Det jeg ikke hadde tenkt på, var at jeg hele tiden måtte avkjøle emnet med vann og papiret ble oppløst. Vannet var nødvendig for å hindre overoppheting og ødelegging av herdingen.

IMG_20170404_162032_resized_20170425_110441493

Etter bruk av vinkelsliper så det slik ut.

dav

Og slik ble den etter benkeslipemaskinen.

Så var det på tide å få den inn og slipt med diamantbryne. Alle vinklene ble slipt så nærme 90 grader som jeg klarte, og det ble avsluttet med et lag maling.

dav

Ferdig skrapeverktøy.

Å bore rette hull…

Før prosjektet satte i gang, trengte jeg selvfølgelig et emne. Fra mitt forrige prosjekt hadde jeg fremdeles noe flammebjørk igjen. Det var ikke så mye igjen, men nok til at det holdt dersom jeg ikke gjorde noen store tabber.

IMG_20170325_224741_1_resized_20170425_110353341

Biten jeg hadde igjen med flammebjørk.

Etter å ha tegnet opp og kappet til med båndsagen, var det på tide å få boret hullet til bolten som fester låskassen til kolben. På forhånd hadde jeg tenkt endel på dette, ettersom jeg anså det som en av de vanskeligste enkeltdelene å få til.

IMG_20170327_151603_1_resized_20170425_110356087

Prøvde først å få til noe med drillpressen, men det var for liten plass.

Min første plan var å bruke drillpressen min. Den er av billigste kaliber, men burde allikevel være kapabel til å bore rett nok. Desverre tok emnet borti basen på drillpressen, og ideen ble forkastet. YouTube fortalte meg så at å først bore et hull i en skrapstykke ville gi tilstrekkelig styring. Jeg gjorde ihvertfall dette klart og satte i gang.

Mye kan nok bli sagt om alle feilene jeg gjorde, men da hadde dette innlegget blitt alt for langt. Resultatet ble ihvertfall som vist på bildet under.

IMG_20170327_161859_2_resized_20170425_110354768

Oisann.

Så nå var gode råd dyre. Eller, ikke så veldig dyre, men like dyre som prisen av et nytt emne. Jeg prøvde å bore et hull tvers igjennom kolben, for å se om jeg kunne finne en løsning der. Men hullet var blitt skjevt ganske tidlig, så det var ikke noe særlig å redde. Siden jeg nå var tom for emner, startet jakten på et nytt. Jeg ønsket naturligvis å fortsette med flammebjørk, men etter en drøss med telefonsamtaler og mailer viste dette seg å være riktig å vanskelig. Så da måtte jeg komme på noe lurt. Jeg funderte selvfølgelig på om jeg skulle gå for den klassiske valnøtten, men samtidig liker jeg flammene som enkelte treverk gir. Løsningen ble derfor å dra til ebay for å se hva de kunne ha.

Flammebjørk virket ikke å være særlig populært i utlandet, men det de kaller for curly maple var det mer av. Curly maple, som gjerne best kan oversettes til flammelønn, har lang historie som brukt i riflestokker. Sammenlignet med flammebjørk kan man si at flammelønnen har en høyere frekvens av flammer. Jeg tenkte at det kunne være spennende å prøve, og fant meg derfor et passende emne til en svært god pris.

Prøver meg på nytt.

Etter en ukes tid lå det nye emnet på posten og alt så svært bra ut. Så var det bare å tegne opp og gjøre et nytt forsøk.

sdr

Ferdig opptegnet og klart for båndsagen.

Etter at emnet var blitt kappet opp og nok en gang tegnet opp var det på tide å gjøre et nytt forsøk med å bore mitt lange hull. Mens jeg ventet på mitt nye emne tenkte jeg videre på hvordan jeg skulle få til å bore hullet rett, og kom vel egentlig frem til at drillpressen var veien å gå.

dav

Klar for andre forsøk.

For denne andre gangen fjernet jeg basen til drillpressen og boltet den heller rett i benken. Dette gav meg noen centimeter ekstra, og var forsåvidt akkurat det jeg trengte. Jeg fikk også lånt meg et laservater som gjorde det lettere å ta av og på emnet, slik at jeg fikk kvittet meg med spon, og på den måten hindre at boret vandrer. Et annet tiltak var at jeg endret fra Ø8 til Ø10 bor, for å få et litt stivere bor. Selve boringen gikk pent og rolig for seg, der jeg brukte bor i 3 forskjellige lengder for å få minst mulig utbøyning.

dav

Hull for mutter ble boret.

Da jeg var kommet godt over halvveis ned i emnet, ble det snudd og jeg borte ned fra andre siden med et flatt trebor. Dette hullet er større (Ø22), og er for å ha plass til mutteren som skal festes til bolten. Jeg boret ikke helt inn, ettersom jeg enda ikke visste hvor langt bak kassen ville komme. Boringen ble i all hovedsak utført for å gi meg en styring til videre boring, nå mens alt var vatret opp.

dav

Må inrømme at jeg var ganske så fornøyd her.

Med hullet for bolten ferdig boret, var det på tide å få formet «ørene» som skal gå rundt kassen. Det første jeg gjorde var å bruke håndoverfresen for å ta bort midtpartiet der enden av kassen møter treverket. Dette gikk an å måle ganske nøyaktig, og sett bort fra mine egne tullefeil ble jeg svært fornøyd med dette.

sdr

Ferdig freset spor for kassen.

For å tegne på ørene, brukte jeg den originale stokken som mal, og tegnet over. Hvorvidt dette passet opp mot hullet som nå var boret var litt vanskelig å anslå, så jeg holdt meg godt utenfor linjene med båndsagen. Etter båndsagen ble båndsliperen brukt for å komme litt nærmere linjene og rydde det hele opp.

dav

Slik ble det etter båndsliperen.

sdr

Testet så kolben for første gang opp mot kassen, og jeg landet rimelig nære der jeg ønsket å være.

Etter å ha testet kolben opp mot kassen, fikk jeg bekreftet at jeg fortsatt besitter litt flaks og er ca akkurat der jeg ønsker å være. Videre blir det sot, stemjern, skraper og filer for å få kassen helt inn i stokken.

Som vanlig, så er det bare å like Hjortefallsiden på Facebook (klikkbar) for å få oppdateringer om når det kommer ut nye innlegg. Jeg er for tiden litt opptatt med oppussing av kjelleren, slik at arbeidet med stokken må foregå mens konen er på jobb og ikke vet hva jeg gjør. Så det vil nok dra litt ut i tid. Målet er naturligvis å få stokken ferdig til høstens jakt.

-Ole