Karbonkrag – Del 4 (Ferdig)

Da er det endelig tid for siste (forhåpentligvis) oppdatering om byggingen av denne riflen. Jeg satser naturligvis på at det kommer oppdatering i form av fangst, men hold ikke pusten.

Forrige innlegg sluttet med at skallene var limt sammen, så da er det bare å fortsette tilpasningen mellom disse.

Som nevnt tidligere, så gjorde mitt ytterste lag at formen ikke lengre passet over skallet mitt. Dette gjorde at tilpasningen til kassen ble ganske mye vanskeligere. Jeg hadde ikke noen mal å gå utifra lengre, så det ble gjort på frihånd med varierende resultat.

 

Tekst

Endel pussing var nok nødvendig her.

For å bygge opp kassen, og få den beddet, så var det nødvendig med endel epoxy. Denne ble lagt i flere lag for å hindre varmgang.

tekst

Første lag med epoxy.

tekst

Et karbonrør ble lagt igjennom det smaleste punktet på stokken. Jeg antar at dette er en relativt svak del, så litt forsterkning skader ikke.

Videre fulgte mange lag med gradvis oppbygging av epoxy:

Beddingen for fremre del av kassen/løpet måtte bygges opp. Det ble gjort med tape for å hindre renning, og stokken i vertikal posisjon.

Beddingen for fremre del av kassen/løpet måtte bygges opp. Det ble gjort med tape for å hindre renning, og stokken i vertikal posisjon.

Her legges epoxy i bakre del av kassen.

Her legges epoxy i bakre del av kassen.

Så ble det seende slik ut! Det var jo, fint.... ehm..

Så ble det seende slik ut! Det var jo, fint…. ehm..

"Siste" laget med bedding. Dette er selvfølgelig bare tull. Tror den ble beddet 3-4 ganger til slutt. Alltid noe feil som måtte pusses bort.

«Siste» laget med bedding. Dette er selvfølgelig bare tull. Tror den ble beddet 3-4 ganger til slutt. Alltid noe feil som måtte pusses bort.

Med kassen endelig på plass, var det på tide å få tilpasset kolbekappen. Valget falt på den originale kappen, for den var den jeg da hadde liggende.

Pussing måtte til her også.

Pussing måtte til her også.

Et viktig punkt, som alt for mange glemmer, er bedding av rekylkappe. Alle vil bedde riflen, men ingen tenker på kappen. Vel, denne karen har ting på stell!

Et viktig punkt, som alt for mange glemmer, er bedding av rekylkappe. Alle vil bedde riflen, men ingen tenker på kappen. Vel, denne karen har ting på stell!

For å avslutte stokken, ble det lagt et par lag med epoxy over, som siden skulle pusses ned. Disse lagene ble desverre litt tullete, og jeg fikk en drøss med luftbobler. På dette stadiet var jeg rimelig lei, så boblene er der fremdeles. Jeg får pusse ned en mørk vinterkveld og gjøre det på nytt når jeg får motivasjon igjen.

Epoxy legges på.

Epoxy legges på.

Etter epoxyen var tørket, var det å gå igang med sandpapir. Pusset vått og gikk fra P240 til P600.

Våtsliping av stokken.

Våtsliping av stokken.

Stokken ble avsluttet med klarlakk for å få frem glansen. Eller, det fikk ihvertfall frem alle feilene mine!

Mens jeg holdt på med stokken, ble kasse og løp duracoatet i garasjen. Dette har jeg ikke bilder av, men fremgangsmåten burde være relativt kjent etterhvert.

Underveis i prosessen klarte jeg å velte riflen. Dette burde ikke være noe problem, men forsiktet mitt klarte å falle av. Det å støpe siktet på plass var med andre ord ikke noen optimal løsning. En ny patent måtte til, og jeg hadde tilfeldigvis et gammelt flip-upsikte med picatinnyfeste liggende.

Siktet jeg hadde liggende.

Siktet jeg hadde liggende.

Dette ble så totalslaktet og pusset ned for å få plass til hullkornet.

Hullkornet ferdig støpt på plass.

Hullkornet ferdig støpt på plass.

Etter en hyggelig prat med noen «venner», ble ideen min slaktet rått. Kommentarer som «Skal være ett skikkelig feit rådyr for at hullkorn skal være riktig valg» og «lukter også DFS dress av slike hullkorn sikter», så ny løsning måtte på plass! Heldigvis hadde en kompis et korn med picatinnyfeste liggende i en skuff, så ny løsning kom på plass.

Nytt sikte.

Nytt sikte.

Med nytt sikte på riflen anser jeg prosjektet som ferdig for denne gangen. Litt mer kosmetisk arbeid er nok nødvendig, men nå er det jakt og børsa skal brukes. Vekten endte på 3.6 kg, altså ble det ingen lettvekter! Men kort og hendig er den, så er ikke i tvil om at den kommer til å bli med på jakt. Det vil si, om den faktisk fungerer, jeg har jo ikke skutt med den enda.

Noen avsluttende bilder:

DSC_0286

DSC_0287

DSC_0285

 

-Ole

Én kommentar på “Karbonkrag – Del 4 (Ferdig)

  1. […] Her på berget har vi naturligvis Ole Herman Krag og Erik Jørgensen. Men etter hva jeg gjorde med kragen min (klikkbar), så tipper jeg at det toget er gått når det kommer til forlatelse. Etter hva jeg har hørt, […]

Legg igjen en kommentar til Prosjekt: Merkel Drilling (Del 6) « Hjortefall Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s