Elgjakt på Sørlandet

I helga bar det endelig sørover for å jakte elg. Det var her det hele begynte og selv om jeg ofte bare får tid til en tur, prøver jeg alltid å få så mange turer som mulig. Planen var å fly fra Trondheim til Stavanger, plukke opp litt klær, for så å kjøre ned.

Allerede på Værnes flyplass, fikk jeg merke at dette kom til å bli en god tur, for de i sikkerhetskontrollen lurte veldig på hva jeg gjorde med noen patroner .22LR i lomma! Jeg sa det som det var, at disse små patronene har en egen egenskap til å havne rundt over alt. Etter en koselig samtale på eget rom kom det endelig en politimann som visste hva jeg snakket om, og jeg fikk gå videre, 5 patroner fattigere.

Da jeg endelig hadde kommet meg hjem til Stavanger og skulle til å kjøre videre tenkte jeg å sjekke en gang til at jeg faktisk hadde med sluttstykke. Nå skal det sies at det er bare idioter som glemmer det, noe jeg beviste til gangs. For borte var det.  Jeg lette igjennom all bagasje etter ”lure” steder det kunne være, men ikke noe. Jeg ringte så til han ene jeg bor med i Trondheim, om han kunne sjekke at jeg faktisk hadde glemt det. Åjoda, det var i Trondheim! Der gikk den turen til helvete tenkte jeg, før kompisen min brøt inn i tankene mine med: ”Men jeg skal til Stavanger om 3 timer, så jeg kan jo bare ta det med for deg.” Det er gjerne for mye flaks enn hva man har lov til å ha, så jeg gikk rett å kjøpte flakslodd, men ingen gevinst dessverre. Så til kvelden, med sluttstykke og såret stolthet, bar det sørover!

Jaktlaget møttes kl 9 neste morgen. 4 skyttere og 5 drivere. Elgjakta vi driver med her nede er altså drivjakt, eller stolsekkjakt som jeg liker å kalle det. Vi trakk poster fra en caps, og jeg fikk som vanlig den bortgjemte posten som er lengst å gå til. Merkelig nok får jeg alltid den posten som det er lengst å gå til, men jaja, hadde nå stolsekken! Hver gang jeg trekker denne hører jeg kommentaren: ”Det er en godpost! Det var der Oddbjørn så spor av elg i 1968.” Siden har ingen sett noe til verken Oddbjørn eller elgen…

Der ingen skulle tru at nokon kunne poste.

Der ingen skulle tru at nokon kunne poste.

Vi kjørte frem til kjerreveien, hvor vi skulle liste oss inn til postene. 5 jegere listet seg frem like stille som et godstog på vei inn i et glasshus. Posten jeg skulle på var en liten myr med en kolle på ene siden som jeg skulle sitte på. Jeg kom opp på baksiden av kollen og listet meg over. Jeg merket at det var noe i øyekroken, så jeg hevet rifla når jeg kom over toppen. Det var da jeg så det, den bakre Buttler Creek’en hadde brekt. Jaja, den hadde nå holdt 2 ganger på skytebanen og 15 minutter med jakt, mer kan man da ikke forlange. Så frem med stolsekken og melding til driverne om at siste skytter var klar og de kunne sette i gang. Stolsekken er for øvrig en original Villmarkslivsekk fra -08, en generelt håpløs en.

I de senere årene har nå driverne fått seg jaktradio for å lettere kunne holde kontroll på linja. Før så antok vi at det var fullt kaos i linja, etter driverne har fått seg jaktradio, vet vi det.

Så startet drevet. 2 av drivere gikk LostCom, en gikk seg vil, mens de 2 siste kom der de skulle. Jaktleder var fornøyd med 40% gjennomføring, progresjon var ordet han brukte. Merkelig nok kom det ingen elg i dette drevet, og historier om solskinnsdagene på 80-tallet kom raskt.

Etter en kort pause, ble det lagt opp slagplan for det andre drevet. Jaktlederen hadde en plan som ville gjort en hver tysk general stolt. Planen bestod av postforflytninger, gode sambandsrutiner, oppretnings myrer og generell god organisering. Skytterne trakk poster, jeg ble igjen sendt på en post som neppe er markert på noe kart. Fordelen var at jeg ikke skulle være med på noe forflytninger, så jeg hadde god tid til å sitte på post å høre på radioen hvordan hele planen gikk til helvete. Hadde man sett på drevet ovenfra, ville man trolig kjent igjen mange komponenter fra kaosteorien. Noen dyr ble det heller ikke.

Når vi alle var samlet igjen hadde klokken passert 12, og folk begynte å mumle om at de måtte hjem, kan da ikke jakte hele dagen. Vi ble derfor enige om å møtes neste dag og la terrenget hvile. At vi kun hadde jaktet i en liten del av terrenget, hadde visstnok ingenting å si. Elgen på sørlandet har tydeligvis skjøre nerver.

Søndagen var det på ny oppmøte, i motsetning til lørdagen begynte folk allerede under oppmøte å mumle om at de hadde mye å gjøre, så et drev var gjerne nok. Jeg trodde først de var ironiske, men den gang ei! Det ble et drev. Ingen dyr.

Når alle var samlet ble vi visstnok enige om at det var nok jakt for dagen og at vi hadde gjort så godt vi kunne. Jaktlederen fremhevet at driverne hadde gjort det bra denne helgen, og nok en gang gikk jeg i fella og trodde dette var ironi.

Til slutt var det bare å pakke sekken og komme seg hjemover, med store forhåpninger til neste års elgjakt.

-Ole

Dette innlegget ble publisert i Nyheter.

2 kommentarer på “Elgjakt på Sørlandet

  1. magnus sier:

    ”Det er en godpost! Det var der Oddbjørn så spor av elg i 1968.” Dette er TYPISK elgjakt! Selve essensen i jakta. På jaktlaget mitt skriker folk seg til poster, og så vil de gjerne putte folk andre steder, som er Kjempegode (med stor K). X skøt tre okser og en enhjørning der i 94. Mye dyr der ja!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s