Ny rifle i hus.

Det hender at man tidvis får ideer som ikke kan begrunnes på noen annen måte enn at «jeg hadde lyst». Dette innlegget omhandler en slik ide. Når sant skal sies, så startet det hele med at jeg har hatt en blasermontasje liggende på hyllen i et par år, og det var på tide å få brukt den til noe. Kan jo ikke bare ligge der, og jeg har derfor tenkt litt på dette.
Siden i våres har jeg gått med tanker om å bytte ut min Sauer 202, for å erstatte den med Blaser R8. Hvorfor jeg ville dette, kan jeg egentlig ikke forklare, men det sies at forandring fryder. Det er ihvertfall det min kone sier når vi plutselig bare må bytte ut sofaen for tredje gang på et år.
Men tilbake til saken. Saueren ble solgt, og en Blaser R8 Proff i kaliber 6.5×55 ble kjøpt inn. Kalibervalget var enkelt ettersom Saueren hadde det samme, og jeg er svært fornøyd med det.

R8 har blitt skrevet om utallige ganger av andre, så jeg går ikke noe videre inn på hvordan den er. Skulle det være noen spørsmål, er det selvsagt lov å komme med dem i kommentarfeltet.

I pakken som jeg mottok fra forhandleren fulgte det med et håndtak, lik det Blaser bruker på montasjeverktøyet. Det som manglet var selve flattjernet. Jeg kontaktet selger og han kunne fortelle at det var slik det kom fra Tyskland. Et slikt skrujern har jeg egentlig alltid hatt lyst på, så da var det på tide å lage et:

IMG_20170730_153739_resized_20170910_121609358

Startet med et gammelt flattjern som jeg fant i garasjen. Fjernet først håndtaket på denne.

IMG_20170730_160841_resized_20170910_121606351

Tuppen ble så slipt til for at det skulle passer akkurat i sporet til montasjen. Jeg slipte også inn spor i tangen, for å få mekanisk låsning med håndtaket.

IMG_20170731_190331_resized_20170910_121607997

Litt epoxy, og verktøyet er klart for bruk.

Det neste skrittet var å bytte ut stokken. Jeg har lenge ønsket med en GRS stokk, og fant ut at dette var tiden for det. Jeg fant ut at jeg sparte endel om jeg først kjøpte vanlig rifle, for så å kjøpe GRS i etterkant. Leveringstiden fra GRS var lang, men når pakken endelig var hentet hjem, ble det hele verdt det. Jeg har tafset endel på GRS tidligere, og for meg med mine mål, så passer det perfekt.

For å få den nye stokken på plass, så måtte først den gamle fjernes:

IMG_20170907_152648_resized_20170910_121631611

For bakre bolt.

For å komme til den bakre bolten, måtte først pistolgrepavslutningen fjernes. Denne er limt på plass, så en varmluftpistol (eller hårføner som jeg bruker), kommer godt med. Varm opp, vipp av og skru ut bolten.

IMG_20170907_153506_resized_20170910_121630167

Fremre bolt. Rimelig rett fram her.

Med låskassen ute av stokken tenkte jeg at jeg skulle få lagt begge stokkene på vekten. Jeg hadde tenkt endel på at GRSstokken ville øke vekten ubehagelig mye, noe som selvfølgelig ikke er så gøy når man går på fjellet.

IMG_20170907_163857_resized_20170910_121646024

Blaser Proff stokk u/låskasse.

IMG_20170907_163839_resized_20170910_121628621

GRS stokk til R8 u/låskasse. 

Som en ser av bildene over, er det snakk om en vektøkning på 59 gram. I min bok helt innafor.

GRS skriver på sine hjemmesider at låskassen må beddes inn i stokken. Jeg kontaktet GRS i håp om å få bilder av hvordan det endelige resultatet skal se ut, men de henviste meg til Norma. Jeg kontaktet Norma og fikk rimelig streng beskjed om at dette ikke var noe amatører klarer, så jeg burde gå til børsemaker. Løsningen ble da som det pleier å bli, nemlig google søk. Der fant jeg en tråd på et utenlands forum der det var en som hadde fått bilder fra GRS. Så med bilder på plass, var det bare å sette i gang!
Så vanskelig kunne det ikke være.

Et av problemene med å bedde låskassen til stokken, er at GRS bruker 2 bolter (som er festet sammen) på bakre feste. Dette gjorde at jeg ikke kunne bruke disse boltene under beddingen, ettersom det ville blitt mekanisk låsing. Løsningen ble derfor å bruke tvinger for å presse låskassen ned i stokken.

IMG_20170907_184814_resized_20170910_121647573

Stokken er maskert, beddemasse på plass og låskassen kan settes på plass.

IMG_20170907_185819_resized_20170910_121650408

Trebiter ble brukt som støtte og tvingene presset låskassen ned i stokken. 

IMG_20170908_183151_resized_20170910_121710885

Det ferdige resultatet. Ettersom jeg ikke brukte bolter under beddingen, måtte jeg borre ut hullene til disse i etterkant. Jeg hadde fylt dem med tape, så med litt dremmel ble det til slutt et godt resultat. 

Mens beddemassen tørket over natten, fikk jeg også montert en større boltkule. Den gamle kulen ble skrudd av og ny ble skrudd på.

IMG_20170907_191914_resized_20170910_121649013

Med alle delene ferdig, var det endelig på tide å sette alt sammen for første gang:

IMG_20170908_192035_resized_20170910_121724794
IMG_20170908_192116_resized_20170910_121726280

I tillegg til det som er beskrevet i innlegget til nå, endte jeg opp med en Vortex PST 4-16×50 FFP kikkert, Neopod tofot og en Svemko Hunter 1.0 Short lyddemper.

Så er det bare å bruke vinteren godt til å bli kjent med riflen, slik at den er klar til neste års jakt.

-Ole

Advertisements

Test av hulspissdie til .22LR. -Del 2

Ja, jeg vet. Det jeg egentlig burde ha skrevet om, er selvfølgelig oppdatering om hvordan det går med stokken til Blaseren. Desverre har jeg ikke fått tid til å gjøre noe mer pga oppussing, så prosjektet er lagt på is frem til jakten er ferdig. Imens blir det andre, mindre, prosjekter som blir oppdatert. Denne gangen vil det som tittelen antyder ganske så klart, handle om videre testing av Accurizer die til .22LR.

Forrige innlegg avsluttet med at jeg hadde fått presset patroner til forskjellig hulspisstørrelse og i dag var det på tide å få dem testet. Ettersom jeg enda ikke har funnet meg et sted der jeg kan sette opp blink selv på forskjellige avstander, så gikk turen nok en gang til 15metersbanen jeg har tilgang til. Ideelt sett burde jeg nok skutt på lengre hold, slik at luftens påvirkning fikk gjort større utslag, men man tager hva man haver.

IMG_20170726_151748_resized_20170726_110027800

Testoppsettet. Jeg hadde også med meg kronograf.

På forhånd, som vist i forrige innlegg, hadde jeg skrevet ned hvor mye hver patron var presset, og dette skrev jeg så på blinken for å ha noen lunde kontroll. «26.1» vil f.eks bety at stempelet var i øvre posisjon og er såvidt merket, mens 20 er stempelet i nedre posisjon og den mest pressede patronen.
Det er ikke ofte jeg skyter .22LR for presisjon, og jeg merket at stokken ikke passet meg helt som den skulle. Dette kan ha hatt noe å si for skytingen, for jeg hadde enkelte flygere som jeg ikke kunne forklare. Om det var meg eller ammunisjonen blir derfor vanskelig å bestemme. På de samlingene der det står et tall i parantes, vil det si samling uten flyger.

Det ble skutt 5 skudd i hver serie, og enkelte patroner (de jeg tenker at jeg kommer til å bruke) hadde 2 serier.

IMG_20170726_161011_resized_20170726_110042519

De 5 første seriene, som vist på bildet over, gav følgende resultater (målt ytterkant-ytterkant):

26.1: 7,6mm
24: 7,6mm
23: 10,9mm (7,9)
22: 9,0mm
21(1): 6,5mm

IMG_20170726_161020_resized_20170726_110101034

21(2): 9,97mm
20(1): 6,7mm
20(2): 10mm (6,3)
Uten(1): 7,0mm
Uten(2): 10,8mm (7,1)

En vesentlig ulempe med å skyte på såpass kort hold, er at bare det å måle samlingene kan bli en utfordring. Det er ikke ofte jeg ønsker meg en halvauto salong fra et merke som ligner på Luger, men de sprer såpass godt at målefeil blir mindre vesentlig.

IMG_20170726_153059_resized_20170726_110029270

Hull i hull?

For .22LR måles kulediameter i blinken som 5.6mm. Samlingen jeg har tatt bildet av over, som var en av de minste på 6,7mm, så har jeg bare 0.55mm på hver side. At jeg skal sitte å knote med et skyvelære for å få helt nøyaktige målinger, er nok for meget å håpe på. Så ta de publiserte resultatene med en klype salt, ihvertfall desimalene. Dersom man skalerer opp samlingen på 6.7mm til en samling på 100 meter: (6,7-5.6)*(100/15) = 7,3mm. Så er det bedre enn jeg noen gang har samlet med salongen @100m, og det hele blir noe tvilsomt. Men som skrytebilder på en blogg, så passer det ypperlig!

Det som derimot var meget gledelig, var at mine mest pressede patroner viste svært godt potensiale på presisjon. Hvordan dette blir på lengre hold må jeg selvfølgelig sjekke før jeg vil si meg helt fornøyd. Det som også var gledelig, var at jeg ikke kunne se noen treffpunktforandringer sammenlignet med de originale patronene. Men igjen, så er dette for kort hold til å egentlig kunne si noe nøyaktig om treffpunktforandring. Konklusjonen blir derfor ganske enkelt at det viser lovende takter, men må testes mer. Det er da den mest pressede (20) patronen jeg kommer til å fortsette med.

Som nevnt innledningvis testet jeg også hastigheten på patronen, og fikk et gjennomsnitt på 319 m/s. Noe jeg er godt fornøyd med.

Jeg nevnte også at stokken ikke passet meg helt og da jeg kom hjem testet litt frem og tilbake for å se hvor feilen lå. Jeg kom til slutt frem at kolben var for lang. Da jeg laget stokken ble den naturligvis bygget etter mine mål, men jeg har i ettertid byttet til en justerbar kolbekappe. Denne er mye tykkere enn den som var på innledningsvis. Så da var det frem med båndsliperen for å få den i passende tykkelse.

IMG_20170726_184212_resized_20170726_110102574

Ferdig slipt kolbekappe.

Den første prøvetestingen virker svært lovende, så forhåpeligvis vil det gi et positivt resultat på skytingen min.

 

-Ole

 

Test av hulspissdie til .22LR. -Del 1.

For en stund tilbake var det en kar på facebook som solgte dier for å lage hulspiss på .22lr. Dien går under navnet Accurizer og siden jeg hadde lest om den tidligere, så var det bare å få den hjem i postkassen. Denne lille serien av innlegg vil derfor handle om denne dien, og hva jeg kan få til med den.

Selv om dien går under navnet Accurizer, så kan jeg ikke se hva den kan gjøre som vil gjøre patronen mer presis. Hovedoppgaven til dien, og grunnen til at jeg kjøpte den, er at den kan lage hulspiss på vanlige patroner.

Hjemme i skapet har jeg en drøss med forskjellige 22lr patroner, som jeg egentlig aldri bruker. Av primære jaktpatroner har jeg Eley Sub HP og CCI segmentet, men disse har egentlig aldri blitt brukt. Grunnen er ganske enkelt at jeg har vært skutt inn med SK Std+, og jeg har ikke giddet å gjøre noe med innskytingen. Fuglene har nå dødd uansett. Hovedmålet med dien er derfor naturligvis at jeg får sånn høvelig presisjon, slik som jeg får med Std+, og helst minimal treffpunktforandring. At BC, og da kulefall, endret seg kommer jeg nok ikke bort fra. Men det er nå bare å lage seg en liten klikktabell.
Å kunne lage seg hulspisskuler av kvalitetsammunisjon, som en faktisk får tak i, er uansett den største fordelen. Om Std+ er real kvalitetsammunisjon kan nok diskuteres, men den går ihvertfall godt nok i min CZ452.

Det første jeg gjorde da jeg fikk dien, var naturligvis å ta den ifra hverandre. Ved første øyekast ser den svært velgjort ut, og har enkelte gode løsninger.

IMG_20170520_171820_2_resized_20170521_024033783

Dien demontert. Hylseholderen sees helt til venstre.

Dien består av selve kroppen, et flytende kammer og justerbart stempel. Det fulgte også med en hylseholder. På dien, vist over, sitter det en Forster låsering, men det fulgte også med en. Ettersom jeg skal bruke dien på en Co-Ax presse, så valgte jeg å bytte ut denne.

IMG_20170520_171229_1_resized_20170521_024031085

Dien montert i pressen.

Ettersom Forster sin medfølgende hylseholder ikke fungerer på .22lr, så trengte jeg en overgang for vanlige hylseholdere. Dette hadde jeg fra før av, men det ser ikke like pent ut. Man mister også forflytningsmuligheter i x-aksen, uten at jeg tror det gir de store utslagene for dette formålet. Det viktigste med ladepressen er jo tross alt at det ser bra ut, så ikke helt fornøyd med løsningen. Mens jeg er inne på dette med hylseholder, så skal det sies at den var i minste laget for enkelte patroner. Dette gjaldt spesielt billige patroner, som CCI std og TopShot der bare rundt 60% av patronene fikk plass. For Std+ opplevde jeg kun en gang at patronen ikke passet. En metode noen bruker for å «lage» kvalitetsammunisjon av billigammunisjon, er å sortere på kragetykkelse. Med denne hylseholderen gjøres det helt av seg selv for ammunisjonen du velger å lage hulspiss på. Om dette er designet slik, så er jeg virkelig imponert. Men jeg tviler.

Det fulgte ikke med noen instruksjonsmanual på hvordan dien brukes, natulig nok, så jeg startet med å skru dien helt ned til hylseholderen. Stempelet, som justeres med den øverste skruen, ble så skrudd helt opp.

Før jeg bare presser ivei ammunisjon og finner noen fugler, må det selvfølgelig testes litt. Ikke er det jaktsesong heller. Det første jeg ønsket å sjekke var hvordan størrelsen på hullet påvirket presisjonen. For å teste dette, laget jeg en serie patroner med forskjellig dybde på stempelet. Jeg målte dybden ved å bruke skyvelæret og måle avstanden fra toppen på justeringsskruen og ned til diekroppen.

IMG_20170520_171123_2_resized_20170521_024032458

De forskjellige hullstørrelsene jeg presset.

På bildet over vises en patron fra hver serie med pressing. Lengst til venstre er en som ikke har blitt rørt. Den øverste patronen er en Eley Sub HP, som ble brukt som referanse.

Med patronene på plass, blir neste steg på programmet en tur på skytebanen. Desverre har jeg kun tilgang til 100 meters bane og 15 meters bane, for 50 meter hadde nok vært ideelt. Når i tillegg 100 meters banen har elektronik, som sliter med å oppfatte .22lr, så falt valget på 15 metersbanen. Det er nok litt i korteste laget, men i påvente av at noen skal stoppe meg opp på gaten og spørre om jeg vil skyte på deres private skytebane, så må det nesten bli sånn. Desverre må nok skytingen og oppdateringen avvente, da min kone fant ut at det var på tide å bruke 2 uker for å se hvordan amerikanerne bor.

-Ole

Hjemmelaget stokk til Blaser R93 – Del 1.

Så var det på tide med det som kan kalles for del 1. Stemjernet og parafinlampen har kommet frem, og timer kan bli kastet bort ute i garasjen. Forrige innlegg avsluttet med at jeg var ferdig med grovutformingen, og jeg kunne nå begynne på det finere arbeidet.

Slik som tidligere, benytter jeg meg av stemjern og sot. Sotet får jeg fra en parafinlampe og dekker de områdene av låskassen som jeg ønsker å se kontaktpunktene på. Låskassen plasseres så mot stokken og får et par rapp med en gummihammer. Kontaktpunktene vises da som svarte merker, som så fjernes.

IMG_20170428_104329_1_resized_20170516_121645902

Hvordan sotmerkene typisk vises.

Prosessen tar relativt lang tid, men en kan gjøre «lure» løsninger og ta bort litt mer treverk basert på hvordan man ser hvor det er store gliper. Jeg gjør ofte dette, men som regel blir det feil og jeg skaper egentlig bare merarbeid.

IMG_20170428_103946_1_resized_20170516_121644601

Her er låskassen på vei ned i stokken.

Jo nærmere jeg er å komme dit jeg skal være, jo mindre treverk tar jeg bort. Som regel kan jeg dunke kassen på plass 2-3 ganger før den må sotes på ny. Mot slutten så soter jeg mellom hver gang, for å være sikker på at jeg tar bort på rett sted. Det er også viktig å ikke dunke for hardt, da dette kan gi feilvisning.

IMG_20170428_123347_resized_20170516_121643088

Låskassen er her ferdig på plass. Det ser ikke så fint ut i området rundt, men dette skal uansett fjernes.

Da jeg laget stokken til drillingen fikk jeg flere spørsmål om hvor lang tid dette tar. Jeg pleier ikke å ta tiden på arbeidet, ettersom jeg bare kommer til å bli skuffet. Men jobben jeg har skrevet om i dette innlegget, til nå, tok ca 5 timer. Da tar jeg ikke med tiden på å slipe verktøyet. Om dette er sent eller raskt, vet jeg egentlig ikke. Men basert på hvor mange ganger jeg tabber meg ut, så kan jeg ihvertfall ikke jobbe raskere.

 

IMG_20170430_183414_1_resized_20170516_121708220

Når man må lure konen til å tro at man jobber med oppussing i kjelleren, er det lurt å gjøre litt stokkarbeid der.

For å sjekke endelig tilpasning var det på tide å få boret opp hullet til mutteren. Dette ble forboret i prologen, og nå var det ganske enkelt å bore resten av veien. Jeg valgte å gjøre dette for hånd, ettersom jeg da kunne sjekke underveis at jeg fikk hullet midt i.

 

IMG_20170501_105909_1_resized_20170516_121709552

Slik så sotmerkene ut da jeg var ferdig med stemjernet.

Selv om jeg trolig ikke trengte beddemasse for styrken sin del, så liker jeg at det er 100% kontakt mellom kolbe og kasse. Jeg blandet derfor epoxy med Herdins pulverbeis og satte det hele sammen. Jeg liker å gi epoxyblandingen en litt mørkere farge enn hva stokken ender opp med, slik at det blir mindre synlig.

 

IMG_20170501_105508_1_resized_20170516_121706866

Sølvtape og skokrem brukes for at stålet ikke skal feste seg permanent.

Med kolben ferdig tilpasset gikk jeg over til forskjeftet. Grunnen for at jeg ikke gikk lengre med kolben umiddelbart, er ganske enkelt at jeg venter på kolbekappen og mekanismen for kolbeforhøyer. For å kunne ta rett mål av kolben, og tegne opp en mal, liker jeg å ha dette på plass.

Slik som med Merkelen, så er det forskjeftet til Blaseren som krever mest arbeid når det kommer til tilpasning. Forskjeftet kan i stor grad freses ut med en overhåndsfres, men det er fortsatt endel hensyn en må ta.

Jeg startet med å ta mål av låskassen og grovfreste emnet. Dette ble gjort i flere omganger og enkelte brukerfeil kom naturligvis. Heldigvis har jeg masse epoxy liggende for nettopp dette.

IMG_20170502_111608_resized_20170516_121727253

Slik så det ut etter første omgang med håndoverfresen.

 

IMG_20170502_120510_1_resized_20170516_121728619

Her ser en hvorfor jeg ikke kommer lengre. Kurvaturen til låskassen treffer emnet.

Med ferdig håndoverfresarbeid var det en kjapp tur til båndsagen for å grovkappe kurvaturen til låskassen.

 

IMG_20170505_110833_resized_20170516_121729960

Her startet arbeidet med stemjernet.

Jobben videre nå var temmelig lik den med kolben. Sotet låskassen, satte den på plass, et par dunk og så skrape bort der som det ble svart. Igjen tok det noen timer, uten at jeg tok tiden denne gangen.

IMG_20170507_112953_resized_20170516_121748555

Til slutt var tilpasningen ferdig og det er på tide å rette opp feil med epoxy.

Det originale forskjeftet har en bit metall i forkant av låskassen. Hvorfor denne egentlig er der, vet jeg ikke, men det er sikkert en grunn. Jeg kunne laget til noe slikt selv, men gikk for den litt lettere varianten og brukte fiberarmert epoxy.

IMG_20170507_120736_1_resized_20170516_121745933

Epoxy sørger for god kontakt i forkant av låskassen.

Lengre enn dette har jeg nå desverre ikke kommet. Jeg venter på en fres til min håndoverfres, slik at jeg får frest ut løpskanalen og kan jobbe videre med forskjeftet. Imens jeg venter, får heldigvis kjelleren litt oppmerksomhet.

-Ole

Hjemmelaget stokk til Blaser R93 – Prolog.

Selv om vinteren ikke helt vil slippe taket her i Stavanger, går det unektelig mot lysere tider. Sammen med de lysere tidene, øker min lyst til å komme i gang med et nytt prosjekt i garasjen. Som tittelen sier, så er det nå min Blaser R93 som (nok en gang) skal få seg ny stokk.

Riflen startet mitt eierskap som en R93 Professional i 8x57IS og det tok ikke lang tid før jeg følte for å modifisere den. Det startet med å gi den en kydex kolbeforhøyer (klikkbar) og større boltkule (klikkbar) før jeg byttet hele stokken mot en standard stokk. Denne var jeg heller ikke helt fornøyd med, så den fikk seg en oppussing (klikkbar).

Standardstokken har absolutt gjort jobben sin som jeg skal, men samtidig er det alltid noe å klage over. Hovedårsaken til klagingen, som jeg har med de fleste stokker, er at de er laget for gjennomsnittsmennesker, som er mindre enn meg.

I fjor var mitt største prosjekt å lage ny stokk til min Merkel drilling (klikkbar), som også ligger ute på Hjortefall. Etter å ha brukt drillingen en del i vår, både på rifle og haglebanen, har jeg vært svært fornøyd med utformingen av den. De målene som ble brukt da kommer også til å bli brukt for Blaseren. Akkurat hvordan det blir til slutt får jeg se på etterhvert som jeg gjør feil, og må finne lure måter på å komme meg rundt problemet på.

Utstyret jeg kommer til å bruke for denne jobben blir ca det samme som for Merkelen, som vil si båndsag, båndsliper, håndoverfres, stemjern, sot og diverse filer. Jeg har også et behov for et skrapeverktøy, der Jerry Fisher har et design som jeg har hatt lyst på en stund. Skraperen er ikke særlig dyr, men jeg tenkte at jeg skulle benytte muligheten for å lage meg et verktøy selv.

IMG_20170404_153142_resized_20170425_110438675

Emnet var en bit herdet stål.

Fra før av hadde jeg noe stål liggende, som ble brukt som kulefanger før de pusset opp pistolbanen. Akkurat hva slags stål det er, vet jeg ikke. Men det er herdet, og tåler det kuler så burde det være godt nok for mitt skrapeverktøy.

IMG_20170404_153357_1_resized_20170425_110440098

Vinkelsliper ble brukt for å pusse ned det området jeg hadde tenkt å bruke.

På forhånd hadde jeg laget en papirmal, som jeg limte på, for å se hvordan jeg burde kutte. Det jeg ikke hadde tenkt på, var at jeg hele tiden måtte avkjøle emnet med vann og papiret ble oppløst. Vannet var nødvendig for å hindre overoppheting og ødelegging av herdingen.

IMG_20170404_162032_resized_20170425_110441493

Etter bruk av vinkelsliper så det slik ut.

dav

Og slik ble den etter benkeslipemaskinen.

Så var det på tide å få den inn og slipt med diamantbryne. Alle vinklene ble slipt så nærme 90 grader som jeg klarte, og det ble avsluttet med et lag maling.

dav

Ferdig skrapeverktøy.

Å bore rette hull…

Før prosjektet satte i gang, trengte jeg selvfølgelig et emne. Fra mitt forrige prosjekt hadde jeg fremdeles noe flammebjørk igjen. Det var ikke så mye igjen, men nok til at det holdt dersom jeg ikke gjorde noen store tabber.

IMG_20170325_224741_1_resized_20170425_110353341

Biten jeg hadde igjen med flammebjørk.

Etter å ha tegnet opp og kappet til med båndsagen, var det på tide å få boret hullet til bolten som fester låskassen til kolben. På forhånd hadde jeg tenkt endel på dette, ettersom jeg anså det som en av de vanskeligste enkeltdelene å få til.

IMG_20170327_151603_1_resized_20170425_110356087

Prøvde først å få til noe med drillpressen, men det var for liten plass.

Min første plan var å bruke drillpressen min. Den er av billigste kaliber, men burde allikevel være kapabel til å bore rett nok. Desverre tok emnet borti basen på drillpressen, og ideen ble forkastet. YouTube fortalte meg så at å først bore et hull i en skrapstykke ville gi tilstrekkelig styring. Jeg gjorde ihvertfall dette klart og satte i gang.

Mye kan nok bli sagt om alle feilene jeg gjorde, men da hadde dette innlegget blitt alt for langt. Resultatet ble ihvertfall som vist på bildet under.

IMG_20170327_161859_2_resized_20170425_110354768

Oisann.

Så nå var gode råd dyre. Eller, ikke så veldig dyre, men like dyre som prisen av et nytt emne. Jeg prøvde å bore et hull tvers igjennom kolben, for å se om jeg kunne finne en løsning der. Men hullet var blitt skjevt ganske tidlig, så det var ikke noe særlig å redde. Siden jeg nå var tom for emner, startet jakten på et nytt. Jeg ønsket naturligvis å fortsette med flammebjørk, men etter en drøss med telefonsamtaler og mailer viste dette seg å være riktig å vanskelig. Så da måtte jeg komme på noe lurt. Jeg funderte selvfølgelig på om jeg skulle gå for den klassiske valnøtten, men samtidig liker jeg flammene som enkelte treverk gir. Løsningen ble derfor å dra til ebay for å se hva de kunne ha.

Flammebjørk virket ikke å være særlig populært i utlandet, men det de kaller for curly maple var det mer av. Curly maple, som gjerne best kan oversettes til flammelønn, har lang historie som brukt i riflestokker. Sammenlignet med flammebjørk kan man si at flammelønnen har en høyere frekvens av flammer. Jeg tenkte at det kunne være spennende å prøve, og fant meg derfor et passende emne til en svært god pris.

Prøver meg på nytt.

Etter en ukes tid lå det nye emnet på posten og alt så svært bra ut. Så var det bare å tegne opp og gjøre et nytt forsøk.

sdr

Ferdig opptegnet og klart for båndsagen.

Etter at emnet var blitt kappet opp og nok en gang tegnet opp var det på tide å gjøre et nytt forsøk med å bore mitt lange hull. Mens jeg ventet på mitt nye emne tenkte jeg videre på hvordan jeg skulle få til å bore hullet rett, og kom vel egentlig frem til at drillpressen var veien å gå.

dav

Klar for andre forsøk.

For denne andre gangen fjernet jeg basen til drillpressen og boltet den heller rett i benken. Dette gav meg noen centimeter ekstra, og var forsåvidt akkurat det jeg trengte. Jeg fikk også lånt meg et laservater som gjorde det lettere å ta av og på emnet, slik at jeg fikk kvittet meg med spon, og på den måten hindre at boret vandrer. Et annet tiltak var at jeg endret fra Ø8 til Ø10 bor, for å få et litt stivere bor. Selve boringen gikk pent og rolig for seg, der jeg brukte bor i 3 forskjellige lengder for å få minst mulig utbøyning.

dav

Hull for mutter ble boret.

Da jeg var kommet godt over halvveis ned i emnet, ble det snudd og jeg borte ned fra andre siden med et flatt trebor. Dette hullet er større (Ø22), og er for å ha plass til mutteren som skal festes til bolten. Jeg boret ikke helt inn, ettersom jeg enda ikke visste hvor langt bak kassen ville komme. Boringen ble i all hovedsak utført for å gi meg en styring til videre boring, nå mens alt var vatret opp.

dav

Må inrømme at jeg var ganske så fornøyd her.

Med hullet for bolten ferdig boret, var det på tide å få formet «ørene» som skal gå rundt kassen. Det første jeg gjorde var å bruke håndoverfresen for å ta bort midtpartiet der enden av kassen møter treverket. Dette gikk an å måle ganske nøyaktig, og sett bort fra mine egne tullefeil ble jeg svært fornøyd med dette.

sdr

Ferdig freset spor for kassen.

For å tegne på ørene, brukte jeg den originale stokken som mal, og tegnet over. Hvorvidt dette passet opp mot hullet som nå var boret var litt vanskelig å anslå, så jeg holdt meg godt utenfor linjene med båndsagen. Etter båndsagen ble båndsliperen brukt for å komme litt nærmere linjene og rydde det hele opp.

dav

Slik ble det etter båndsliperen.

sdr

Testet så kolben for første gang opp mot kassen, og jeg landet rimelig nære der jeg ønsket å være.

Etter å ha testet kolben opp mot kassen, fikk jeg bekreftet at jeg fortsatt besitter litt flaks og er ca akkurat der jeg ønsker å være. Videre blir det sot, stemjern, skraper og filer for å få kassen helt inn i stokken.

Som vanlig, så er det bare å like Hjortefallsiden på Facebook (klikkbar) for å få oppdateringer om når det kommer ut nye innlegg. Jeg er for tiden litt opptatt med oppussing av kjelleren, slik at arbeidet med stokken må foregå mens konen er på jobb og ikke vet hva jeg gjør. Så det vil nok dra litt ut i tid. Målet er naturligvis å få stokken ferdig til høstens jakt.

-Ole

Lading av 5.6x52R (Merkel Drilling del 9)

Jeg får ofte spørsmål fra nybegynnere om ønsker tips innen hjemmelading, og da spesielt hvilken kruttvekt man skal ha og hvordan man egentlig begynner. Ettersom jeg nå skal lade til min drilling for første gang, så tenkte jeg å gjennomgå hvordan jeg gjør min ladeprosess og hvorfor jeg gjør de valgene jeg gjør. Dette er på ingen måte en komplett gjennomgang innen hjemmelading, men mer hvordan jeg gjør det. Andre gjør det gjerne på en annen måte, og så lenge man holder seg på den trygge siden er det lite som egentlig er feil. Noe kan selvfølgelig være mer rett enn annet, men det kommer naturligvis helt an på hva man ønsker å få ut av patronen man lader.

5.6x52R het egentlig .22 Savage High-Power og ble utviklet rundt 1911. Navnet kom av at den ble kamret i Savage sine mod. 99 rifler. High-Power er nok litt overdrevent ettersom den sender ut en 71 grains (4.6 gram) kule i 850 m/s. Noe som ikke er veldig imponerende i disse tider. Hylsen har utgangspunkt i .30-30 Winchester og har derfor naturlig nok en krave. Denne kraven gjør patronen populær i brekkvåpen ettersom den gjør jobben enklere for utdrageren.
Men nok introduksjon, på tide å komme i gang med ladeprosessen.

Valg av komponenter

Da jeg kjøpte drillingen fulgte det med både nye og engangsskutte Norma tomhylser. Om disse faktisk er engangsskutte må jeg bare ta selgerens ord på, men de skal naturligvis inspiseres. Denne prosessen kommer senere.

Ettersom foreldrehylsen er en .30-30 Winchester, bruker den large rifle tennhetter. For mitt formål her, bruker jeg de tennhettene som jeg har tilgjenglig. For tiden er det CCI-200 som ligger i skapet. Tennhetter varier i både størrelse, trykk og følsomhet blandt de forskjellige fabrikatene, men så lenge det fungerer så tenker jeg ikke for mye på det.

Det neste man må bestemme seg for er hvilke(n) kuler man ønsker å bruke. 5.6x52R bruker .228 kaliber kuler, fremfor det mer vanlige .224. Dette vil si at det ikke er et veldig stort utvalgt, men noe er det naturligvis. Jeg ønsker å brukte drillingen på alt fra fugl til rådyr, og trenger derfor både helmantel- og blyspisskule. Ettersom jeg ønsker å bruke to forskjellige kuler, er det også greit om de går sånn noen lunde likt, slik at man slipper å skru/skyte inn hver gang man skal på jakt. En hovedregel for å få til dette er å bruke så like kuler som mulig, kombiert med lik utgangshastighet. Jeg fant ut at Sellier og Bellot produserer både helmantel og blyspisskuler i .228, så dette ble bestilt fra Holstad våpen.

dav

S&B .228 70grs SP og FMJ

Kulene veier 70 grans og ser greie ut. S&B er ikke kjent som en produsent av premium kuler, så jeg får se hvordan det går. Jeg ønsker at helmantel kulen er mest mulig presis, for å kunne skyte på den lille blinken som en fugl er. Jeg har ikke så høye krav til blyspisskulen, ettersom den skal brukes til rådyr og jeg ikke bruker bogen til noe særlig uansett.

Når det kommer til kruttvalg så bestemmer jeg meg for dette litt senere i prosessen, alt etter hva som er mest hensiktsmessig. Jeg har litt forskjellig stående, men butikken har enda mer, så er på ingen måte låst her. Mitt eneste «krav» er at jeg ønsker å bruke det tregeste kruttet, som fortsatt har plass nok i hylsen til å gi høyt nok trykk.

Valg av ladedata

For å finne ladedata bruker jeg i hovedsak 3 kilder. Det er NormaVihtavuori og Ladeboken.

For denne patronen hadde ikke Vhitavuori ladedata, så da står jeg igjen med Norma og Ladeboken (versjon 4). Norma har data på en 70 grs Hornady SP, mens ladeboken har data på Norma helmantel i samme vekt. Det eneste kruttet de har til felles er Norma 202. Norma sier 23-24.5 grs, mens Ladeboken sier 25-26.5grs. Dette er altså for 2 kuler som er veldig lik hverandre, men den ene kilden angir max før den andre gir minimum. Så det er ikke rart at man blir forvirret. En nettside, uten kvalitetssikring, gav 21.5-25grs N202 for Norma sin 70grs SP.

Ser man på måten at disse ladedataene blir utviklet, så benytter ladeboken seg av trykkringmetoden mens Norma har diverse trykkmålere. Hvem som har «rett» er vanskelig å si, men liker å holde meg til kruttprodusentene sine data. Det man derimot ser hos både Norma og Ladeboken er at Norma 202 på ingen måte er et sent krutt for denne patronen, altså ønsker jeg å bruke noe annet. Dersom jeg, basert på denne informasjonen, skulle valgt et område å prøve meg i, ville jeg nok prøvd 23-25 grains for en vanlig rifle. I min drilling, der jeg ønsker å holde trykket nede, ville jeg nok prøvd 22-24 grs og helst landet i området 22-23 grs, alt etter hva som gav best presisjon.

Valg av patronlengde

I det siste har det blitt veldig populært å endre patronlengde (COL) for å optimalisere ladningen sin. Benchrest skytterne setter ofte kulen i bommene, men dette er noe en ikke bør gjøre uten erfaring. En vanlig tanke er at redusert patronlengde vil øke trykket, dette pga volumet inne i hylsen vil reduseres. Jeg har kun lest en seriøs test av dette, og den viser at det faktisk er motsatt. Med liten patronlengde er det selvfølgelig sant at volumet blir mindre, og at det i fysikken gir høyere trykk. Men friksjonen mellom hylsehals og kule er ikke nok til at trykket økes. Det som derimot har noe å si er «hoppet» kula gjør fra hylsehals til riflingen. Jo lengre hopp, jo lavere trykk.

Selv har jeg to regler jeg tenker på når jeg skal velge patronlengde. Det ene er at kulen ikke skal treffe bommene, altså må jeg måle maks patronlengde. Det andre er at jeg skal ha minimum kaliber kulehold. Det vil si at mine 5.6mm kuler skal ihvertfall være 5.6mm nede i halsen. En evt boat tail regnes ikke med her siden den ikke er i kontakt med hylsehalsen.

For å finne maksimal patronlengde bruker jeg den såkalte pussestangmetoden. Jeg har en Hornady OAL Gauge, men synes at pussestangmetoden er vel så grei. Med denne metoden måles først avstanden fra støtbunn til munning (en strek settes på pussestangen). Etterpå føres en kule inn i kammeret, til den akkurat treffer riflingen. En måler så fra tuppen av kulen til munningen (ny strek på pussestangen). Så kan man måle avstanden mellom de to strekene og man har maks patronlengde.

dav

For pussestenger med åpen tupp legges litt tape i front for å hindre at kuletuppen går inn der.

dav

Merkene på pussestangen. Jeg har brukt denne metoden mange ganger tidligere, og det begynner å bli en del streker.

De dataene jeg har funnet på 70 grains kuler har brukt en patronlengde på 63.7 (Norma) og  63 mm (Ladeboken). Min maksimale patronlengde er målt til 76 mm, så det blir ihvertfall ikke noe problem med friflukt. Lang friflukt i drilling er forøvrig meget normalt og ikke noe jeg bekymrer meg over. Jeg kommer til å legge meg på ca 63.5mm friflukt, noe som gir meg rundt 10 mm kulehold og som jeg er fornøyd med.

QuickLoad

Mitt neste steg når jeg ikke har tilstrekkelig med data for det jeg ønsker å lade, er å bruke QuickLoad (QL). QL er et dataprogram som kan simulere ladninger, og på den måten forutse trykk og utgangshastigheter. Programmet er, som de fleste andre simuleringsprogrammer avhennig av korrekt input for at du skal få noe utav det. Det finnes en drøss med parametre å justere på, og etterhvert når man blir kjent med programmet og våpnene sine, så kan man få svært gode svar. Jeg er naturligvis ikke kjent med hvordan min drilling oppfører seg sammenlignet med QuickLoad, så jeg kommer til å holde meg på den konservative siden.

Det første jeg gjør er å sammenligne QuickLoad med eksisterende data. De dataene jeg stoler mest på i dette tilfelle er de fra Norma. Jeg bruker derfor de dataene der, for å kunne validere mine QL verdier. Dette gjør jeg først med alle verdier som standard. Dersom det blir store avvik, korrigeres disse etterhvert. Ved bruk av Norma sine data, så får jeg maks trykk ved 25.5 grains, ergo 1 grain høyere enn hva Norma sier og 1 grain lavere enn Ladeboken. Et annet punkt jeg liker å sjekke opp i er hastigheten. Generelt sett kan man si at trykket er proposjonal med hastigheten innenfor samme brennhastighet på kruttet. Jeg vet ikke hvilken løpslengde Norma har brukt, men QuickLoad sine max data gir samme hastighet som Ladeboken. Dette vil si, i mitt hode, at QuickLoad gir meg brukbare resultater med standard verdier, og jeg kan sjekke opp andre krutt. Når man driver å interpolerer slik som jeg gjør nå er det naturligvis viktig å alltid være på den konservative siden. Som nevnt tidligere, så ønsker jeg meg på ingen måte maks hastighet, slik at det er bare godt om jeg holder meg konservativt.

skjermbilde-2017-01-22-kl-20-25-52

Skjermdump fra QuickLoad.

Konkludering av kruttvekt

Av kruttene som Ladeboken har publisert, så er N150 det tregeste. Dette er et krutt jeg bruker til en del andre ladninger, og det er absolutt ønskelig å bruke samme kruttet for å holde orden i skapet. Ladeboken gir meg minimumsladning på 27 grains (842 m/s) og maks på 28 grains (864 m/s). Dersom jeg legger dette inn i QuickLoad, uten å endre noe annet enn kruttet, får jeg maks ladning på 27 grains (876 m/s). Basert på QuickLoad og Norma vil jeg absolutt kalle Ladeboken sine ladninger for heite og man bør ha kontroll på trykket for å bruke disse. Selv kommer jeg i første omgang til å legge meg på 26 grains. Vanligvis ville jeg ha laget en ladestige, men ettersom det tar lang tid å testeskyte en drilling pga varmgang, lader jeg opp dette først og ser hvordan det ser ut. Jeg kommer til å bruke like data på de to kulene. Ladningen er relativt svak, men skal ifølge QuickLoad gi 842 m/s, noe som er mer enn nok for mitt bruk. Første batch kommer til å bestå av 10 patroner av hver kule. Totalt 20 patroner, som kommer til å ta sin tid å skyte ettersom jeg venter 10-15 minutt mellom hvert skudd når jeg skyter med kikkert.

Ladeprosedyre

Da jeg kjøpte drillingen fulgte det med noen nye tomhylser, samt noen som selger sa var engangsskutt, alle Norma. Gjerrig som jeg er, så brukte jeg naturligvis de engangsskutte hylsene for denne ladingen. På forhånd hadde jeg tromlet hylsene og gått over dem for å se etter større feil. Jeg kommer til å sjekke hylsene igjen, men det gjør jeg etter helpressing, ettersom den prosessen pleier å forsterke eventuelle hakk og feil.

Det første jeg gjorde var å ta ut tennhettene. Til dette bruker jeg en Lee Decapper die. Dette er egentlig ikke nødvendig ettersom helpresser dien gjør samme jobben, men jeg synes at det gir meg en bedre følelse med pressen. Etter at tennhettene er fjernet kan en også gjøre en liten sjekk om hylsene faktisk er engangsskutt. Metoden er ikke perfekt, men gir ihvertfall en pekepinn.

dav

Bildet over viser noen av tennhettelommene. Hylsene til høyre er nye, ettersom jeg ikke hadde nok engangsskutte. Hylsene med sorte hettelommer er naturligvis brukte. Som en ser, så er det tydelige merker etter kun en tennhette, basert på mønsteret. Forrige lader kan naturligvis ha renset hettelommene, men jeg tror ikke det er så mange som gidder å gjøre det for lading av ammunisjon til drilling. Jeg velger derfor å stole på selger og antar hylsene som engangsskutt.

Som nevnt er det bare tomsinger som renser hettelommene på hylser til en drilling. Derfor er det bare naturlig at mitt neste skritt var å rense hettelommene, samt rense opp kanten.

img_20170130_155149_1_resized_20170130_094502062

Brukte en RCBS hettelomme renser, samt et verktøy fra Lyman for å ta gradene.

Etter at dette var utført var det på tide å få helpresset hylsene. Jeg har naturligvis ikke brukt disse diene før, så det første jeg måtte gjøre var å stille inn helpresser dien. Med på kjøpet av drillingen fulgte det med RCBS dier, hvilket jeg er godt kjent med fra tidligere.

Hvordan man skal stille inn diene er godt forklart mange steder, så jeg gir kun en kort versjon av hvordan jeg gjør det. I all hovedsak skal man ta en hylse som ikke passer i kammeret, så presse den såpass at den akkurat går i kammeret. På den måten presser man hylsen minst mulig og påfører messingen minst mulig stress. Desverre for meg så passet alle hylsene i kammeret, og jeg kunne derfor ikke bruke denne metoden.

Dien ble først skrutt helt ned mot hylseholderplaten, for så å bli skrudd opp 1.5 runder. En hylse ble så smurt og presset. Ved å se på hylsehalsen, var det lett å se at hele halsen ikke var presset. Dien ble så gradvis skrudd nedover, mens jeg sjekket hylsen for hver gang den ble presset. Det jeg ønsket, var at hele halsen skulle bli presset, uten at skulderen på hylsen ble presset.

img_20170130_192006_1_resized_20170130_094459272

Hornady headspace kit ble brukt for å ha kontroll på hylsens skulder.

Ved å jobbe seg slik gradvis nedover ble til slutt hele halsen presset uten at skulderen beveget seg, og jeg anså meg som ferdig. Det er mulig at dien må stilles noe mer ned dersom jeg får en hylse som ikke passer kammeret, men for øyeblikket er ikke det noe jeg tenker på.

img_20170130_191954_resized_20170130_094500670

Bruker en Forster Co-Ax presse for denne jobben.

Med diene innstillt ble samtlige hylser smørt på min RCBS smørepute, og presset. De ferdig pressede hylsene ble så kastet i hylsetrommelen noen timer for å få av hylsefettet.

Etter tromling var det på tide å inspisere hylsene. Når man tromler hylser uten tennhetter setter korn seg lett i tennhullet, så dette må sjekkes på alle hylser. Jeg sjekker også lengden på hylsene, samt ser etter defekter. Ladeboken oppgir maks hylselengde til 52.0 mm og timlengde 51.8 mm. Mine hylser målte fra 51.64 til 51.96. Det er altså ikke noe behov for trimming denne gangen, men jeg vil anta at noen går over maksimal hylselengde etter å ha skutt dem en gang til. Da vil jeg trimme hele lot’en, for å holde hylsene så like som mulig. Etter 5 trimminger kaster jeg hylsene mine, da jeg antar at for mye gods har forsvunnet.

Med hylsene ferdig preparert er det på tide å sette i tennhettene. For større batcher pleier jeg å bruke min håndholdte RCBS tennhetteisetter, men denne gangen vil jeg bruke Forster sin pressemonterte variant. Jeg har ikke brukt denne før, men basert på designet vil jeg tro at den setter i hettene meget nøyaktig.

img_20170131_115920_1_resized_20170131_124819114

Forster sin pressemonterte løsning for isetting av tennhetter.

img_20170131_121245_1_resized_20170131_124820538

De ferdige tennhettene blir plassert opp ned i boksen for inspeksjon. Tennhetten skal være like nedenfor hylsebunnen.

Basert på inspeksjon av tennhettene i etterkant, vil jeg si meg svært fornøyd med Forster sitt design. Oppsettet mangler en magasinløsning, hvilket gjør at man må legge tennhettene selv i koppen. Dette tar nødvendigvis litt lengre tid, men det er på ingen måte volumlading jeg holder på med her. For 30 av tomhylsene er arbeidet over for denne gang, ettersom jeg kun kommer til å lade 20 stk for første prøveskyting.

Med tennhettene på plass, er det så på tide med kruttet. Tidligere i dette innlegget forklarte jeg hvordan jeg kom frem til min ladning på 26 grs N150. Jeg vet naturligvis ikke hvordan dette vil gå, og siden jeg håpet på å slippe ladestige, så blir det å lade 10 stk med hver kule.

Ettersom det kun er snakk om 20 patroner, så gidder jeg egentlig ikke å stille inn et krutmål kun for det. Det er i slike tilfeller at min Lyman DPS 3 er god å ha. For lenge siden laget jeg en liten YouTube video om bruken av denne, og den kan finnes ved å trykke her.

Mens kruttmålet varmer opp, begynner jeg innstaleringen av kuleisetter dien. Dien skrues helt ned mot hylseholderen, for så å skrues tilbake 1.5-2 omdreininger. Dette er fordi jeg ikke ønsker noen krymp på kulen. Med krutt i hylsen, setter jeg kulen i og justerer stempelet i dien nedover frem til jeg har fått ønskelig patronlengde. Jeg bruker samme patronlengde for begge kuletypene. Så er det bare å få inn et system der kruttmålet heller krutt, mens jeg setter i kulen. Dette tar ca like lang tid, slik at jeg kan holde på relativt effektivt.

dav

De ferdige patronene får en siste sjekk, før alt blir satt på plass i boksen. Til slutt er det bare å merke boksen med nødvendig informasjon og vente til banen åpner slik at jeg får sett hvordan det går.

-Ole

Kolbeoppgraderinger på Beretta 686 SP

I det siste har jeg brukt stadig mer tid på haglebanen og naturligvis merket endel fremgang. Ettersom jeg ikke er noen dyktig hagleskytter, er jeg veldig mottakelig for tips og råd som jeg får fra mer rutinerte skyttere.

Før jul kom en av disse rutinerte skytterne og sa at kolbetilpasningen min var helt feil. Hva som er rett og galt blir naturligvis personlige preferanser, men jeg er tilbøyelig for å prøve nye ting. Sammen brukte vi en time på banen med papp og tape for å finne ut hvordan kolben måtte endres for å gi meg bedre tilpasning. Til slutt endte vi opp med at kolben måtte bli 6mm høyere og 1 cm lengre. Vel, da var det å komme seg hjem til internettet for å se hva slags ferdige løsninger som fantes. Det som var viktig for meg var at løsningene var relativt rimelige og reversible, ettersom jeg ikke var sikker på om dette var noe jeg ville like.

Et raskt googlesøk gav meg en gel pad som Beretta lager, som vist på bildet under. Den kommer i forskjellige størrelser, og jeg gikk for 6 mm versjonen. Mens den var på vei i posten begynte jeg å tenke litt. En blir kanskje overrasket over at jeg ikke tenkte litt før jeg kjøpte den, men jeg velger å si meg fornøyd med at jeg faktisk tenkte i det hele tatt.

dsc_0664

Kilde: ww.smg.photobucket.com/user/steveziv/media/DSC_0666.jpg

Problemet jeg så for meg var at pad’en (matten?) hadde uniform tykkelse over hele, noe som vil si at min cast on ville reduseres med 6 mm. Da den til slutt ankom postkassen min og montert, så viste det seg at mine mistanker stemte.
Diverse mindre lure ideer, som innebar både pussing, sliping og kapping, førte ingen vei og til slutt ble den seende slik ut:

dsc_0668_resized_20170118_022624464

Ideen ble derfor forkastet og jeg måtte komme på noe nytt. Tidligere har jeg laget en kydex kolbeforhøyer (klikkbar) til rifle og tenkte at noe lignende måtte prøves til hagle. Den forrige varianten hadde gjennomgående bolter, men borrelås har blitt stadig mer populært, så valgte å prøve det. Å bruke borrelås gjorde også at jeg kunne gjøre den relativt liten og på den måten slippe problemene med redusert cast on.

dsc_0669_resized_20170118_022625299
Fra før av hadde jeg funnet ut hvor langt frem kolbeforhøyeren måtte være, så jeg satte en bit malingstape der. Jeg hadde noe 3mm kydex liggende og etter en papirmal så ble denne kappet ut. Sammen med borrelåsen ville dette gi meg mine ønskede 6 mm med forhøyning. Egentlig ganske så flaks.

For å forme kydexen ble den først lagt over toasteren, til den ble myk, for så å tape den fast til stokken. Jeg måtte bruke et par forsøk, men til slutt ble den slik som jeg ønsket. Da formen var på plass ble borrelåsen festet.

dsc_0670_resized_20170118_022623584

Jeg prøvde meg litt frem, og endte opp med 2 remser borrelås.

dsc_0671_resized_20170118_022628838

Slik ble det hele til slutt. Jeg trengte også å forlenge kolben litt, og passende spacer fra Beretta ble bestillt. Mens jeg ventet på denne, fikk kolben seg en svært etterlengtet oljebehandling. Jeg har kommet over en ny olje, som jeg liker veldig godt og var i disse tider på vei til å bli ferdig med å olje stokken til drillingen. Jeg brukte totalt 12 lag med olje, og sammen med kolbeforlengeren ble det til slutt slik:

img_20170118_125013_1_resized_20170118_022627515

I ettertid har jeg bare fått tatt meg en tur på banen, og i starten føltes det meget uvant med denne nye kolben. Jeg traff ikke så mye, men det kom seg etterhvert. Jeg tenkte å ihvertfall få skutt rundt en tusen skudd før jeg bestemmer meg om dette er noe jeg vil ha videre.

 

-Ole