Diehylle, Versjon 2

Sist jul laget jeg meg en diehylle for å få litt mer orden på diene, denne kan leses om her.

I disse dager driver jeg med litt ommøblering av ladebenken, og den diehyllen jeg hadde passet egentlig ikke inn. Den ble litt for stor og klumpete.

DSC_0552

For mange år siden laget jeg denne dieholderen fra 10mm aluminium. Planen var egentlig at den skulle henge på veggen, men den kom aldri i bruk. Nå var det på tide å ta den frem igjen.

DSC_0556

Først ble overflatene pussed ned. Dette viste seg i ettertid å være helt tullete, ettersom det kom endel skraper i det videre arbeidet, og pussingen måtte gjøres på ny.

DSC_0558

Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle lage beinene på denne. Men endte opp med å bruke 4 stk M10 bolter. Så 4 hull ble boret og gjenget. Det ble også boret og gjenget M4 bolter for å feste Lee dieholderen i framkant.

DSC_0559

Boltene ble så festet med loctite og stod natten over. Dagen etter ble de kuttet ned, klinket og filt flate.

DSC_0563

Det endelige resultatet. Som en ser, så ble det en litt mer elegant løsning, selv om jeg nå har mindre plass til dier sammenlignet med tidligere. Skulle noen ønske min gamle diehylle, er det naturligvis bare å komme og hente.

-Ole

Prosjekt: Merkel Drilling (Del 4)

Så var det blitt sommer og det har blitt en stund siden forrige oppdatering. Nå har jeg i hvert fall kommet et steg videre, og det var på tide å skrive noen ord.

I forrige innlegg ble forskjeftet ferdigstilt og det var nå kolben sin tur til å bli formet. Her må det sies at kassen til drillingen neppe er den enkleste å felle inn, samt at jeg aldri har gjort noe slikt før. For dem som faktisk kan dette her, må jeg derfor på forhånd beklage for alle de tabbene jeg gjør.

Målet for kolben har hele tiden vært at den skulle være så lik min Beretta som mulig. Jeg ønsker å bruke drillingen som en hagle med mulighet for rifleskudd, og det er derfor viktig at kolben passer meg godt. Det er også greit at trening med haglen min kan overføres til drillingen, i hvert fall delvis.

wp-1469914469153.jpg

For å starte det hele måtte jeg først ta mål av Berettaen. De målene som ble tatt var fall ved kam, fall ved tå, pitch, kolbelengde, cast on (siden jeg er links) og omkrets på pistolgrepet. Andre mål ble tatt fortløpende. For meg er det viktig at stokken til slutt ser naturlig ut. Personlig synes jeg at mange hjemmelagde stokker er uproporsjonale og at det er noe feil, uten at jeg kan sette fingeren på det. Hvordan min blir til slutt blir forsåvidt spennende å se.

wp-1469914418457.jpg

Så til selve utformingen. Jeg tegnet først på en grov skisse og så ble emnet kappet ut sånn høvelig. Da jeg lagde forskjeftet måtte første versjon forkastes ettersom jeg ikke hadde kappet til et stort nok emne. Jeg er ikke helt sikker på om jeg har kappet stort nok denne gangen, men det får tiden vise. I verste fall har jeg her et emne å øve meg på.

wp-1469914405636.jpg

Jeg valgte å begynne med innfellingen av kassen, ettersom jeg anså at det var her det var størst sjanse for å gjøre feil. Å justere fall, kolbelengde, cast on etc. er naturligvis mye lettere når jeg vet hvordan kassen ligger. Det skal sies at jeg bruker ordet kasse i stedet for baskyle. I mitt hode er baskylen det som ligger foran de bakre tangene. Altså støtbunn og det som ellers er synlig når stokken er montert. Om dette er feil, så rettled meg gjerne, men jeg kommer til å fortsette å bruke ordet kasse ettersom det er det jeg har begynt med til nå.
Etter at senterlinje var målt opp gikk første turen til drillpressen for å ta bort størstedelen av det området der hammerne, med tilhørende fjærer, skal være. Klok av skade tok jeg ikke bort så mye mer enn det som er vist på bildet over, og brukte fil for å komme til endelig mål.

wp-1469914019548.jpg

For å gjøre arbeidet litt lettere for meg selv demonterte jeg sikringstappen, som er vist på bildet over. Denne ble først montert igjen på slutten av arbeidet med innfellingen.

wp-1469914009247.jpg

Underveis klarte jeg selvfølgelig å miste den originale stokken fra arbeidsbenken, hvilket resulterte i at den ene vangen knakk av. Så nå må jeg i hvert fall lage ny stokk. Alltid greit med ekstra motivasjon til arbeidet!

wp-1469913994557.jpg

Bildet over viser første gangen jeg sjekket tilpasningen til kassen mot stokken. Som en ser, så har jeg alt pusset stokken litt i framkant for å gjøre arbeidet lettere for meg selv. Jeg hadde også tatt bort litt materiale til bakre tange, slik at kassen ville ligge langs senterlinjen. Så var det bare å ta frem sot og stemjern…

wp-1469913988068.jpgFor å forenkle arbeidet mitt ytterligere, for på den måten å ikke ta bort så mye treverk med stemjernet, ble også vinkelen til tangen saget og pusset.

wp-1469913962870.jpg

Arbeidet går så gradvis fremover. Sot, nålefiler og stemjern var det som ble brukt. Ettersom området rundt kassen skal ta opp rekylkreftene, kombinert med at det egentlig er lite treverk fra før av, er det viktig å bare ta bort akkurat nok. Det er i hvert fall hovedregelen og jeg syndet nok litt der etter hvert som jeg ble lei av at ting ikke passet. Diverse løsninger for å forsterke dette området må i hvert fall tenkes på, så får jeg se hva jeg gjør til slutt.

wp-1469913910576.jpg

Til slutt var hele kassen på plass og det var egentlig på tide, for jeg begynte å bli alvorlig lei av hele prosessen. Så da var det å koke seg en ny kanne med kaffe, konstatere nok en gang at sørsiden av huset absolutt trenger et strøk maling og gå i gang med avtrekkerplaten. Som nevn tidligere har jeg ikke helt kontroll på hva de enkelte komponentene heter, men regner med at avtrekkerplate er forklarende nok.

wp-1469913903678.jpg

Startet som vanlig med å tegne litt først, for så å ta bort litt materiale med stemjern for å sikre at avtrekkerplaten ble liggende midt på senterlinjen. Kassen vil jo bestemme hvordan avtrekkerplaten vil ligge til slutt. Men har man en rutine, så har man en rutine.

wp-1469913893022.jpg

Bildet over viser hvordan avtrekkerplaten lå etter at jeg hadde tatt bort det treverket som ble gjort under forarbeidet. Nå gjenstod bare sot, nålefil og stemjern i noen gode timer.

wp-1469913879749.jpg

Det er når man blir sliten at man driter seg ut. Stemjernet hadde her blitt sløvt og det var på slutten av økten. I stedet for å slipe valgte jeg derfor å hjelpe til med en hammer. Selvfølgelig knakk da en stor bit av, og lim måtte til.

wp-1469913871815.jpg

Det går i hvert fall fremover! Selv om det ikke ser så veldig pent ut.

wp-1469913860476.jpg

Så var hele avtrekkerplaten på plass. Det tok sin tid, men er for så vidt fornøyd med resultatet. Jeg var selvfølgelig spent da jeg tok min første funksjonstest. Resultatet var naturligvis at ingenting skjedde, så her måtte det pusses litt innvendig. Etter sot, nålefil og ukvemsord fungerte de tre hammerne slik som de skulle.

wp-1469913850847.jpg

Et av tiltakene som ble gjennomført for å styrke stokken, var å legge epoxy mellom treverket og kassen. Jeg benyttet meg av farget epoxy også på forskjeftet, og når treverket er ferdig beiset er det knapt nok synlig. Epoxyen vil gi full kontakt hvilket jeg anser som en økning i styrke.

wp-1469913845540.jpg

Neste ut var så avtrekkerbøylen. Temmelig rett frem operasjon. Filte bort treverk i sånn høvelig grepsfasong, sot og stemjern. Jeg hadde enda ikke bestemt meg helt for formen til grepet og lot avtrekkerbøylen sin naturlige bøy styre det.

wp-1469913835413.jpg

Med dette avsluttes så dette innlegget. Alt av metalldeler har nå blitt tilpasset treverket og jeg anser det verste som over. Videre kommer nå den morsomme delen, nemlig der hvor denne klumpen med tre skal begynne å se ut som noe som faktisk kan brukes. Kan som vanlig ikke garantere når neste innlegg kommer, men følg oss gjerne på Facebook, så får du beskjed når neste innlegg blir lagt ut.

 

-Ole

Prosjekt: Merkel Drilling (Del 3)

Prosjektet ruller videre og det er på tide med en oppdatering.
Forrige innlegg ble avsluttet med en passe hvit plankebit som stod i tvingen. I dette innlegget blir forskjeftet ferdigstilt, ihvertfall nesten.
Som man så i avslutningen av forrige innlegg, så var det en del skarpe kanter. Disse ble først pusset bort, før jeg gikk på med beis. Jeg valgte Herdins Pulverbeis, i fargen brunoker, ettersom det er den jeg har jobbet med før. Det finnes sikkert bedre alternativer, men jeg synes den fungerer ypperlig for mitt bruk.

Fremgangsmåten for beisen er forholdsvis enkel. Pulveret blandes med kokende vann etter oppskriften på baksiden. Når dette ble avkjølt penslet jeg det på og lot det tørke. Det er oppgitt tørketid på 6 timer, men jeg lot det stå over natten hver gang. Det er litt mer tidkrevende, men så vet jeg at det er tørt. Vannet i beisen får fibrene i treet til å reise seg, som jeg da pusset ned. Totalt la jeg 5 lag med beis. De 3 første gangene pusset jeg med 240, så 320 og til slutt 600 sandpapir. Det siste laget med beis (som skulle pusses med 600 papir), la jeg sparsommelig bare for å akkurat få den fargen jeg ønsket å avslutte med. Jeg antar at man får en dypere farge jo flere lag man legger, men ettersom fibrene hadde sluttet å reise seg, anså jeg meg fornøyd.

DSC_0475

Bildet over viser forskjeftet da jeg var ferdig med beisingen. Som man ser, så begynner det absolutt å komme seg. Neste steg var å forsegle beisen samt lukke porene. Ettersom beisen er vannbasert må den forsegles. Om ikke dette blir gjort, vil det ikke være en særlig fin stokk etter en tur i regnvær. For dette brukte jeg Birchwood Casey Sealer & Filler. Når det kommer til stokkfinish er dette, for meg, det absolutt morsomste. Sealer’en gir et godt inntrykk av hva man kan forvente når man er ferdig.

Fremgangsmåten er noen lunde lik som med beisen. Oljen smøres på, la det herde, og puss av. For å pusse av, brukte jeg først 240 sandpapir, så Liberon 0000 stålull.

DSC_0476

Bildet over viser hvordan forskjeftet så ut etter at det første laget var pusset ned. Ved å holde treverket mot lyset ser man tydelig hvor det trengs mer olje. Etter mitt tredje lag, så jeg ikke noen matte områder, og jeg anså meg som ferdig.

DSC_0477

Et skrytebilde, som vist over, hører naturligvis med. Dersom en ønsker flotte bilder av oljearbeidet, ta bildet i solen mens oljen fortsatt er fuktig. Sammenlignet med bildet over kommer nok mitt ferdig forskjefte til å være litt mattere i fargen. Høyglans og bjørk hører ikke helt sammen i min bok.

DSC_0478

På bildet over vises forskjeftet etter siste lag med sealer og ferdig pusset ned. Forskjeftet ble gått grundig over for å sjekke etter feil, og ettersom jeg ikke fant noen store feil, var det på tide med olje. Som tidligere benytter jeg meg av Liberon Finishing Oil. Det «vanlige» på stokker er diverse produkter basert på linolje. Jeg synes det tar alt for lang tid med den kokte linoljen og er egentlig godt fornøyd med den overflaten Liberon gir meg.

Fremgangsmåten på Liberon Finishing Oil skiller seg også litt ut fra hvordan man gjør det med linolje. Med Liberon skal man smøre på og holde det fuktig i 15 minutt, før man tørker det av. Mellom hvert lag mattes overflaten med 0000 stålull. Personlig liker jeg å begynne med denne metoden, for så å gå over på linoljemåten med fingertupper på slutten.

DSC_0479

Et lite dårlig bilde, men bildet over viser første laget med Liberon til tørking. Totalt la jeg 3 lag med Liberon på måten med å tørke av etter 15 minutt, og 2 tynne lag med fungertuppene.

DSC_0487

Bildet over vise hvordan stokken så ut etter at jeg var ferdig med oljearbeidet. For å avslutte det hele la jeg på et lag med Liberon Black Bison voks, som vist på bildet under. Voksen smøres på med 0000 stålull og bør herdes noen timer, helst over natten.

DSC_0494

Etter at voksen er herdet, polerte jeg den med en mikrofiberklut. Treverket får da en hard og glatt overflate som beskytter godt mot fukt.

Til slutt var det bare å få montert alt sammen og ta noen bilder av det ferdige resultatet. For dette brukte jeg et annet og bedre kamera, slik at fargegjengivelsen er mer riktig enn hva mobilkameraet gir.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Som man ser på bildene over, så mangler kolben. Arbeidetet med denne har såvidt kommet igang, og det er tydelig at det er betydelig vanskeligere. Hvordan jeg går frem for å løse dette, kommer i neste innlegg.

-Ole

 

Prosjekt: Merkel Drilling (Del 2)

Da har prosjektet kommet litt videre og det var på tide med en oppdatering.
Som nevnt i forrige post, så tenkte jeg å lage en ny stokk til drillingen og det er det dette innlegget vil omhandle.

Siden forrige innlegg har jeg naturligvis søkt litt rundt på nettet etter tips og triks. Der kom jeg over en Youtubevideo fra Krieghoff, som kunne fortelle meg at de brukte 2 uker på å lage stokken til en drilling. Mitt håp om å få min drilling ferdig til høsten må nok derfor sees på som ønsketenkning.
På nettet kom jeg også over en manual for modell 30, 32, 30K og 32K. Dersom noen ønsker å få denne tilsendt, send gjerne en mail til kontakt(at)hjortefall(dot)com, så skal jeg få sendt den.

Planen for dette stokkprosjektet var å begynne med forskjeftet. Jeg anså forskjeftet som en relativt enkel del, og skulle jeg tabbe meg ut så kastet jeg ikke bort så mye materiale. Det var selvsagt også nødvendig å bli kjent med bruken av treverket og det verktøyet som jeg hadde fått kjøpt inn.

Jeg vurderte lenge om jeg skulle kontakte børsemaker for å få kopifrest den stokken jeg alt har. Desverre var prisene for det godt over hva jeg hadde sett for meg, så da ble det til at jeg gjorde alt selv. Sett i ettertid (selv om jeg er langt fra ferdig), så er jeg glad for at det ble slik, ettersom det gir meg en større tilhørighet til stokken.

DSC_0421

Her er emnet av flammebjørk ved siden av forskjeftet. Eller, det var det første emnet jeg brukte. Det skulle senere vise seg at jeg hadde vært litt snau når jeg målte opp, og dette emnet måtte forkastes. Jeg var også misfornøyd med lengden, så det var egentlig helt greit at jeg måtte kappe til et nytt. Jeg har ikke bilde av det råemnet jeg faktisk brukte, men det var ganske likt, bare større.

DSC_0431

Her ser en det emnet som faktisk ble brukt. Jeg har målt opp senterlinje, samt brukt en håndoverfres med 12.7mm fres for å gjøre plass til metallbiten som glir mot baskylen og spenner opp fjærene. Jeg vet ikke hva denne heter, kommenter gjerne (!), men vil fra nå av kalle den for oppspennerguide. Navnet er en fiffig variant av Norsk og Engelsk, noe som gjør at det ihvertfall høres riktig ut. Sånn på nynorsk i så fall.
Jeg var egentlig ganske heldig med valg av fres, ettersom fremre leppe til oppspennerguiden (ja, nå er jeg ute å sykle når det kommer til å bruke rett navn) var 12.7mm den også. Det var derfor unødvendig å pusse denne til noe.

DSC_0432

Da fremre kanal var frest, tegnet jeg grovt til hvor oppspennerguiden ville være og gikk på med filen. På første emnet, det som ble forkastet, var jeg litt for ivrig med filen og det ble egentlig ikke så fint. På dette emnet skulle en tro at jeg hadde lært, men bare flaks gjorde at jeg fikk stoppet i tide.

DSC_0433

Her ser en punktet hvor jeg valgte å stoppe. Dersom jeg hadde fortsatt med fil her, ville jeg mest trolig fått gliper mellom stål og tre, som på ingen måte ser fint ut.

DSC_0434

På bildet over vises hvordan det gikk etter en god stund med stemjern. Metoden jeg brukte for å felle dette inn bestod av å sote delen på en billig parafinlampe og så dunke delen mot treverket. Så er det bare å bruke stemjernet på å ta bort treverket der det er svart. Metoden er tilnærmet idiotsikker om man er tålmodig. Det er ikke jeg, men man skal ikke undervurdere bruken av flaks på slike prosjekter. Jeg har ihvertfall hatt massevis.

Det hadde også vært fint om noen kunne minnet meg på at jeg skal holde mobilen rett vei når jeg tar bilder. Begynner å bli lei av å komprimere disse avlange bildene som egentlig aldri ser bra ut.

DSC_0435

Endelig var kameraet rett vei! Her ser man oppspennerguiden når den er helt innfelt. Som nevnt over, så hadde jeg endel flaks under prosjektet. Hvor fint den fremre «leppen» traff sporet jeg hadde frest ut må nok skyldes på flaksen.

DSC_0436

På dette stadiet hadde jeg fått boret opp hullene til skruene, samt noen hull til det området der låsetappen vil havne. Dette ble etterpå pusset bort med nålefil.

DSC_0437

Så var det på tide å få felt inn låsen. Det bakre, gjennomgående, skruehullet ble brukt for å måle opp og jeg fikk regnet rundt for å se sånn ca hvor låsen ville havne. Jeg brukte igjen overhåndsfresen for å ta bort store deler av materialet. DSC_0439

Etterhvert som jeg jobbet med nedover med låsen, med stemjern og soting, opplevde jeg at jeg kom litt vel dypt. En hovrasp fra felleskjøpet ble derfor brukt til å file bort materiale etterhvert som jeg jobbet med nedover. Dette for å gjøre arbeidet lettere for meg. Det skal nevnes at hovrasp er et genialt verktøy om en ønsker å få fjernet store mengder treverk. Kvaliteten på raspen overgår lett det man finner på Jula/Biltema og med en fin og grov side kan man selv velge hvor mye man ønsker å ta bort.
Jeg brukte forøvrig den bakre bolten til låsen for å finne ut hvor mye jeg måtte jobbe meg nedover.

DSC_0440

Her begynner det absolutt å ligne på noe, og jeg anså meg tilsynelatende ferdig med innfellingen av låsen på dette punktet. Om jeg var kommet for lavt, eller fortsatt var for høyt visste jeg ikke før jeg fikk satt den på løpsbunten og sjekket om den gikk i lås.

DSC_0442

Så var det på tide å få fikset løpskanalen. Jeg hadde ikke, og fant heller ikke, en fres som passet til profilen på det eksisterende forskjeftet. Jeg trikset det derfor litt til i starten med forskjellige freser.

DSC_0444

På dette punktet anså jeg meg fornøyd med bruk av håndoverfresen og fra dette punktet brukte jeg kun soting og stemjern for å tilpasse forskjeftet til løpsbunten.

DSC_0443

Slik så det da ut første gangen jeg prøvde forskjeftet på drillingen. Som man ser, så var det en god del arbeid som gjenstod, og det tok såpass lang tid at jeg heller burde brukt tiden på å finne en skikkelig fres.

DSC_0445

På dette punktet så jeg meg fornøyd med bruk av stemjern. Forskjeftet la seg fint inntil løpsbunten og det var kun kontakt mellom treverket og rifleløpet helt foran. En kjapp runde med sandpapir fikk jevnet ut alle ujevnheter.

DSC_0450

Så var det på tide for å sjekke hvordan alt passet sammen. Heldigvis hadde jeg ikke overdrevet innfellingen av låsen, slik at det fortsatt litt å ta bort. Jeg jobbet meg gradvis nedover, helt til den gikk i lås.

DSC_0453

For å øke styrken på fortreet ble den «søylebeddet» med 2 små rør. Om dette har en praktisk funksjon, vet jeg ikke, men godt med alt som er gjort!

DSC_0460

Så var det frem med båndsliperen for å få alt i samme plan. Låsen har en liten vinkel på seg, og det er denne som fikk bestemme vinkelen til forskjeftet. Som en ser, var jeg litt for aktiv med båndsliperen, slik at jeg kom borti stålet. Dette måtte uansett pusses på et senere tidspunkt, så tok det ikke så veldig alvorlig.

DSC_0461

Neste på programmet var å få en avslutning på forskjeftet. Jeg tittet litt på nye Blaser F16 og tegnet sånn høvelig samme form. Egentlig skulle jeg gjøre dette litt mer nøye, men jeg var trøtt og lei, så frem med slipetallerkenen.

DSC_0462

Jeg syntes at det ikke ble så ille egentlig. Litt flaks, som nevnt tidligere, må man jo håpe på.

Jeg hadde bevisst ikke rørt sidene frem til dette punktet av prosjektet. Det originale forskjeftet var veldig smalt og jeg ønsket noe bredere. Jeg googlet litt rundt og så at det fantes beavertail (nynorsk) forskjefter, men disse så helt forferdelige ut. Jeg prøvde meg derfor litt frem, med pussing og testing, for å til slutt komme til et punkt der jeg sa meg fornøyd.

Nå hadde jeg under innfellingen av stålet selvfølgelig gjort noen feil. Holdt opp mot lyset så var enkelte lysåpninger mulig å se. Som den glade amatør jeg er, så var det frem med epoxy.

DSC_0463

Et teststykke ble på forhånd beiset, slik at jeg kunne se hvordan fargen ville bli til slutt. Pulverbeisen ble så blandet sammen med epoxyen til jeg hadde oppnådd ønsket farge.

DSC_0465

Her er beddemassen til tørk. Et godt tegn er selvfølgelig at man ikke kan se den så godt på bildet, så det var ikke de største feilene jeg hadde gjort.

Man ser også hvordan forskjeftet begynner å ta form. Det er fortsatt noen rette flater som må pusses rundt. Videre så skal forskjeftet beises og oljes, men det får bli i neste innlegg.

 

-Ole

 

Prosjekt: Merkel Drilling (Del 1)

Det sies at man ikke vet hva lykken er, før man har eid en drilling.

Vel, om det faktisk sies vet jeg ikke, men det burde ihvertfall det! Nå var det endelig min tur til å prøve denne fiffige kombinasjonen av dårlig hagle og dårlig rifle, sammensatt til et våpen.

Tidligere har jeg eid en Diamond kombi, men den var på ingen måte et trivelig bekjentskap desverre. I etterkant av dette bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle ha kombi igjen, men en drilling hadde gjerne vært greit å ha.

Skulle jeg en gang få meg en drilling, så hadde jeg visse krav som måtte være tilfredsstilt. Det første, og gjerne viktigste kravet, var mine preferanser på sikring. I disse dager leverers de fleste drillinger med oppspenner, noe som er håpløst dersom man skal benytte seg av hagleløpene på fugl i flukt. Det skal også nevnes at jeg anser drilling som en hagle med mulighet for rifleskudd. Jeg skyter i tillegg links, noe som tilsier at greenersikring på venstre side (og generelt pga smak) ikke fungerer for meg. Videre skulle jeg ha hakemontasje, ganske enkelt fordi en drilling skal ha hakemontasje i min bok. Det siste kravet var at kolben skulle være så identisk som mulig som min Beretta hagle. Dette for at jeg skulle slippe å forholde meg til ulike kolber under jakt og trening.

Som man leser ovenfor, så hadde jeg ganske mange krav og anså det egentlig som umulig å få til dette for en grei pris. Overraskelsen var derfor stor når det dukket opp en Merkel Mod 32 på Finn. Prisen var god, sikring slik jeg ville ha den og hakemontasje med 30mm ringer. Selv om stokken var links, så var den også grunnen til den lave prisen. Den hadde knekt og blitt limt, men tidligere eier var skeptisk til hvor lenge det ville holde. Jeg hadde derfor 2 valg: enten forsterke den originale stokken, eller lage en ny. Uansett, turen gikk ned til våpenkontoret og søknad ble levert.
Etter langt om lenge, og lengre enn langt fikk jeg endelig godkjent søknad tilbake. Så da var det bare å vente på at posten skulle gjøre jobben sin.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Drillingen i sin helhet. Stokken er links, men den var alt for kort til meg. Altså ble valget raskt gjort at jeg må prøve å lage en ny stokk til den. Nå har jeg aldri laget en stokk i tre, så får se hvordan det går!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Som man ser av bildet over, så er metallet ganske slitt og må nok fikses litt på. Man ser også at treverket passer ganske dårlig mot metallet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bildet over viser bruddområdet. Tidligere reperasjon virker god, selv om det ikke ser så veldig pent ut. Ettersom jeg alt har bestemt meg for å lage ny stokk, blir dette egentlig uvesentlig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er en del skraper på løpet. Om dette blir duracoatet (som egentlig er forbudt på drilling), eller om jeg finner en annen løsning, får jeg tenke litt på. Baskylen skal i førsteomgang få en skikkelig skrubb for å se hvordan det ser ut.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hagleløpene har begge full trangboring. Jeg ønsker å bruke drillingen på fugl og kommer derfor til å be en børsemaker om å bore dem opp.

Demontering av drillingen er relativt rett frem, men husk å spenn opp mekanismen for å få ut bunnplaten. Husk å bruk skrujern som passer de enkelte skruene, for å unngå at de blir ødelagt. Jeg bruker billige bits som jeg sliper til selv.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Starter med bakerste skrue, bak avtrekkerbøylen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når denne er ute, vris avtrekkerbøylen litt til siden, det er ikke nødvendig å skru den helt av.
En ny, gjennomgående, bolt viser seg. Skru ut denne.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så er den den store bolten under baskylen, skru ut den.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så skal baskylen vippes fremover og ut. Avtrekkergruppen kommer ut som egen del.

 

Første skritt videre blir å starte med forskjeftet. Jeg har som sagt ikke laget en stokk i tre før, så er usikker på hvor lang tid det tar før oppdatering, men jeg skal prøve å holde siden oppdatert etterhvert som prosjektet rolig skrider fremover.

Følg gjerne med på Hjortefall sin facebookside for korte oppdateringsbilder underveis. Link til facebooksiden finnes her.

-Ole

Ny hagle- Hva bør gjøres? (del 2)

Da har det gått en liten tid siden jeg introduserte dette lille prosjektet. Haglen er nå ferdig «fikset» og det er da på tide å ta en liten gjennomgang av hva som er gjort.

Det som stod på planen er nevnt i dette innlegget.

Jeg valgte å starte med trearbeidet, ettersom det å olje stokken ville ta en del tid. Mens oljen herdet kunne jeg da gjøre metallarbeid.

Det første som ble ordnet var problemet med at toppleveren skrapet i treverket, slik at haglen ble tungt å åpne.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Man ser tydelig hvor toppleveren har skrapt på kolbehalsen.

Med dette problemet valgte jeg ganske enkelt å bruke sandpapir for å få ned treverket litt. Det er generelt dårlige tilpasninger mellom treverk og metall på denne haglen, men det problemet får eieren evt ordne selv.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ferdig resultat.

Det var ikke så mye treverk som måtte bort, og nå er det ca 1 mm klaring langs hele bevegelsen til toppleveren.

Det neste problemet, som gjaldt tilpasning mellom stål og treverk, var forskjeftet som skrapte mot løpet. Løsningen på dette ble sot, små stemjern og sandpapir.

DSC_0413Løpet ble sotet slik at jeg kunne se hvor det var kontakt og hvor jeg skulle pusse.

DSC_0412
Det var en del treverk som måtte bort.

Når sotmerkene var borte fra forskjeftet anså jeg jobben som ferdig, og alt ble pusset med 320 sandpapir for å gjøre det glatt igjen.

Så var det metallarbeidet som stod for tur. Bare med å se på mekanismen, så var det tydelig at enkelte deler hadde hatt godt av litt polering. Hovedproblemet var at haglen var hard/ujevn å spenne opp, og det var dette som ble tatt hensyn til i valget om hvilke deler som skulle poleres. På amerikanske forum leste jeg tips om å kappe litt av fjærene for å gjøre oppspenning lettere. Dette valgte jeg ikke å gjøre, ettersom haglen skal brukes på jakt og det må smelle hver gang. Det som ble gjort var polering av hammerne og stangen som presser mot dem.

For å demontere mekanismen, settes en bit tykk ståltråd (eller lignende) ned i hullet som er vist på bildet under.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette gjøres mens haglen er spent og på hver side. Så er det bare å avfyre, slik at hammerne går frem. Etter dette kan fjærene enkelt plukkes ut.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når fjæren er ute trekkes hammeren litt tilbake og pinnen som holder hammeren kan dunkes ut. Etter dette kan hammerne, med tilhørende oppspennerstenger(?) enkelt plukkes ut.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Finishen på disse må i beste fall beskrives som svært dårlig og trolig en grunn til at haglen er hard å spenne.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAEn rask puss viste hvor lite som skulle til for å gjøre det bedre.

Ettersom polering av deler er relativt kjedelig, ble arbeidet satt bort til eieren av haglen. Han gikk på med 400 og 800 sandpapir, samt autosol. Selv om arbeidet ble meget bra, glemt jeg å ta bildet av dette.

Når jeg først er inne på dette med metallarbeid, så vil jeg legge til at problemene ikke bare gjelder for de billigste haglene. Under er et bilde av min Beretta 686 SP med demonterte ejektorer. Selv om dette er trygdemodellen til Beretta, så forventer man ikke den skrapingen som ejektorene har gjort mot blåneringen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAMan ser tydelig skrapingen inne i sporet.

Med delene polert og mekanismen renset for gammel grease, var det bare å sette sammen igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det siste skrittet var å få oljet stokken. Slik den ble levert var porene svært åpne og stokken var generelt tørr. Oljen jeg brukte var Liberon Finishing Oil. DSC_0414Dette bildet viser det første strøket jeg la. Det er kun venstre siden som har fått et tynt lag med olje. Forskjellen er relativt tydelig.

For å fylle porene brukte jeg sandpapir og olje, og pusset slik jeg har beskrevet i tidligere innlegg. Ellers bestod prosessen av å olje, la det herde, pusse ned med 0000 stålull og olje på nytt.

DSC_0416

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

De to bildene over viser hvordan stokken ble etterhvert som strøkene ble lagt på og pusset ned. Når jeg så meg fornøyd, eller egentlig lei, anså jeg prosessen som ferdig. Jeg la da på 2 avsluttene lag med Liberon Black Bison Wax for ekstra beskyttelse. Denne voksen gjøre stokken noe mattere og etter min mening noe mer passende for en hagle som dette.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAFerdig behandlet stokk.

Som en oppsummering på hva jeg har gjort, og hvilken effekt det hadde på det gjeldene problemet har jeg kommet frem til følgende:

-Stokken trengte en seriøs oljebehandling. Dette vil jeg anbefale til alle som kjøper ny hagle. En tørr stokk knekker lettere og det skjer naturligvis på det minst egnede tidspunktet.

-Forskjeftet ble pusset ned, og det er nå ingen skraping mellom forskjeftet og løpet.

-For å gjøre haglen lettere å åpne ble litt av kolbehalsen pusset ned. Etter montering synes jeg fortsatt at haglen er i overkant tung i toppleveren. Dette skyldes trolig selve låsemekanismen og toleranser der. Ettersom modifikasjoner av dette kan påvirke sikkerheten gjorde jeg ikke noe med dette. Hadde det vært min egen hagle ville jeg nok sett nærmere på det.

-Alt av glideflater ble polert og satt inn med olje. Dette gjorde at oppspenn og avtrekk generelt ble mindre hakkete og ga en bedre følelse.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Til slutt var det bare å sette alt sammen igjen og sende melding til eieren om at haglen var klar for henting.

-Ole

 

 

Ny hagle – Hva bør gjøres? (del 1)

Mange ferske jegere starter gjerne med en hagle når de skal kjøpe seg sitt første våpen. Hagle er et naturlig valg, ettersom det er enklest å komme seg ut på fuglejakt.

Når det kommer til valg av første hagle, så er det lett å gå seg vill i jungelen av alt som selges og man er naturligvis redd for å velge feil. En hovedregel er å velge den haglen som passer deg best. Desverre har ikke alle ferske jegere fått lært korrekt teknikk enda, slik at valg av rett hagle kan bli vanskelig. En løsning på dette kan da være å kjøpe seg en billig hagle i førsteomgang, slik at en etterhvert vet hva en liker og hva en ønsker for fremtiden. Det kan også godt være at en ikke ønsker å bruke så mye penger på våpen og velger seg derfor et billigere våpen.

Som de fleste jegere vet, så kommer hagler i alle prisklasser og det er gjerne vanskelig å finne forskjellen på en hagle til 3000 og en til 30 000. De gjør jo tross alt det samme.

Denne lille serien med innlegg vil være for jegeren som har kjøpt en hagle av den billigere typen, og litt tips om hva jeg synes man bør gjøre med dem.

Ideen for denne tråden kom da en kompis kjøpte seg en Baikal IZH 27 og det var tydelig at den trengte litt kjærlighet. Så først en liten introduksjon av haglen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAHaglen i sin helhet.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAStokken viste mangelfull porefylling. På ingen måte uvanlig for en hagle i denne prisklassen, men absolutt noe som burde bli fikset.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Forskjeftet har ikke blitt pusset nok fra fabrikken, slik at det alt er kommet merker på løpet etter ca 500 skudd.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En innvendig inspeksjon viste grovt tilpassede deler og en del lagringsfett. Dette er naturligvis noe som må ordnes. Eieren klaget også på at haglen var vond å brekke, hvilket må sees nøyere på.

Følgende ting må altså sees på/ordnes:

-Oljebehandling av stokken. Få lukket porer og legge på et skikkelig oljelag.
-Forskjeftet må pusses, slik at det ikke skraper opp løpet.
-Må se litt på hvorfor haglen er hard å åpne.
-Generelt metallarbeid, blir en del polering her.
-Til slutt en skikkelig puss slik at haglen blir i tipp topp stand.

Akkurat i hvilken rekkefølge jeg kommer til å arbeide i, er litt usikkert. Mest sannsynlig kommer jeg til å gjøre diverse oppgaver samtidig ettersom oljen til stokken tar ganske lang tid.

Så følg med videre slik at du kan lære, evt få bekreftet det du alt vet, om hva en bør gjøre med en ny billighagle.

-Ole