Hjemmelaget stokk til Blaser R93 – Del 1.

Så var det på tide med det som kan kalles for del 1. Stemjernet og parafinlampen har kommet frem, og timer kan bli kastet bort ute i garasjen. Forrige innlegg avsluttet med at jeg var ferdig med grovutformingen, og jeg kunne nå begynne på det finere arbeidet.

Slik som tidligere, benytter jeg meg av stemjern og sot. Sotet får jeg fra en parafinlampe og dekker de områdene av låskassen som jeg ønsker å se kontaktpunktene på. Låskassen plasseres så mot stokken og får et par rapp med en gummihammer. Kontaktpunktene vises da som svarte merker, som så fjernes.

IMG_20170428_104329_1_resized_20170516_121645902

Hvordan sotmerkene typisk vises.

Prosessen tar relativt lang tid, men en kan gjøre «lure» løsninger og ta bort litt mer treverk basert på hvordan man ser hvor det er store gliper. Jeg gjør ofte dette, men som regel blir det feil og jeg skaper egentlig bare merarbeid.

IMG_20170428_103946_1_resized_20170516_121644601

Her er låskassen på vei ned i stokken.

Jo nærmere jeg er å komme dit jeg skal være, jo mindre treverk tar jeg bort. Som regel kan jeg dunke kassen på plass 2-3 ganger før den må sotes på ny. Mot slutten så soter jeg mellom hver gang, for å være sikker på at jeg tar bort på rett sted. Det er også viktig å ikke dunke for hardt, da dette kan gi feilvisning.

IMG_20170428_123347_resized_20170516_121643088

Låskassen er her ferdig på plass. Det ser ikke så fint ut i området rundt, men dette skal uansett fjernes.

Da jeg laget stokken til drillingen fikk jeg flere spørsmål om hvor lang tid dette tar. Jeg pleier ikke å ta tiden på arbeidet, ettersom jeg bare kommer til å bli skuffet. Men jobben jeg har skrevet om i dette innlegget, til nå, tok ca 5 timer. Da tar jeg ikke med tiden på å slipe verktøyet. Om dette er sent eller raskt, vet jeg egentlig ikke. Men basert på hvor mange ganger jeg tabber meg ut, så kan jeg ihvertfall ikke jobbe raskere.

 

IMG_20170430_183414_1_resized_20170516_121708220

Når man må lure konen til å tro at man jobber med oppussing i kjelleren, er det lurt å gjøre litt stokkarbeid der.

For å sjekke endelig tilpasning var det på tide å få boret opp hullet til mutteren. Dette ble forboret i prologen, og nå var det ganske enkelt å bore resten av veien. Jeg valgte å gjøre dette for hånd, ettersom jeg da kunne sjekke underveis at jeg fikk hullet midt i.

 

IMG_20170501_105909_1_resized_20170516_121709552

Slik så sotmerkene ut da jeg var ferdig med stemjernet.

Selv om jeg trolig ikke trengte beddemasse for styrken sin del, så liker jeg at det er 100% kontakt mellom kolbe og kasse. Jeg blandet derfor epoxy med Herdins pulverbeis og satte det hele sammen. Jeg liker å gi epoxyblandingen en litt mørkere farge enn hva stokken ender opp med, slik at det blir mindre synlig.

 

IMG_20170501_105508_1_resized_20170516_121706866

Sølvtape og skokrem brukes for at stålet ikke skal feste seg permanent.

Med kolben ferdig tilpasset gikk jeg over til forskjeftet. Grunnen for at jeg ikke gikk lengre med kolben umiddelbart, er ganske enkelt at jeg venter på kolbekappen og mekanismen for kolbeforhøyer. For å kunne ta rett mål av kolben, og tegne opp en mal, liker jeg å ha dette på plass.

Slik som med Merkelen, så er det forskjeftet til Blaseren som krever mest arbeid når det kommer til tilpasning. Forskjeftet kan i stor grad freses ut med en overhåndsfres, men det er fortsatt endel hensyn en må ta.

Jeg startet med å ta mål av låskassen og grovfreste emnet. Dette ble gjort i flere omganger og enkelte brukerfeil kom naturligvis. Heldigvis har jeg masse epoxy liggende for nettopp dette.

IMG_20170502_111608_resized_20170516_121727253

Slik så det ut etter første omgang med håndoverfresen.

 

IMG_20170502_120510_1_resized_20170516_121728619

Her ser en hvorfor jeg ikke kommer lengre. Kurvaturen til låskassen treffer emnet.

Med ferdig håndoverfresarbeid var det en kjapp tur til båndsagen for å grovkappe kurvaturen til låskassen.

 

IMG_20170505_110833_resized_20170516_121729960

Her startet arbeidet med stemjernet.

Jobben videre nå var temmelig lik den med kolben. Sotet låskassen, satte den på plass, et par dunk og så skrape bort der som det ble svart. Igjen tok det noen timer, uten at jeg tok tiden denne gangen.

IMG_20170507_112953_resized_20170516_121748555

Til slutt var tilpasningen ferdig og det er på tide å rette opp feil med epoxy.

Det originale forskjeftet har en bit metall i forkant av låskassen. Hvorfor denne egentlig er der, vet jeg ikke, men det er sikkert en grunn. Jeg kunne laget til noe slikt selv, men gikk for den litt lettere varianten og brukte fiberarmert epoxy.

IMG_20170507_120736_1_resized_20170516_121745933

Epoxy sørger for god kontakt i forkant av låskassen.

Lengre enn dette har jeg nå desverre ikke kommet. Jeg venter på en fres til min håndoverfres, slik at jeg får frest ut løpskanalen og kan jobbe videre med forskjeftet. Imens jeg venter, får heldigvis kjelleren litt oppmerksomhet.

-Ole

Hjemmelaget stokk til Blaser R93 – Prolog.

Selv om vinteren ikke helt vil slippe taket her i Stavanger, går det unektelig mot lysere tider. Sammen med de lysere tidene, øker min lyst til å komme i gang med et nytt prosjekt i garasjen. Som tittelen sier, så er det nå min Blaser R93 som (nok en gang) skal få seg ny stokk.

Riflen startet mitt eierskap som en R93 Professional i 8x57IS og det tok ikke lang tid før jeg følte for å modifisere den. Det startet med å gi den en kydex kolbeforhøyer (klikkbar) og større boltkule (klikkbar) før jeg byttet hele stokken mot en standard stokk. Denne var jeg heller ikke helt fornøyd med, så den fikk seg en oppussing (klikkbar).

Standardstokken har absolutt gjort jobben sin som jeg skal, men samtidig er det alltid noe å klage over. Hovedårsaken til klagingen, som jeg har med de fleste stokker, er at de er laget for gjennomsnittsmennesker, som er mindre enn meg.

I fjor var mitt største prosjekt å lage ny stokk til min Merkel drilling (klikkbar), som også ligger ute på Hjortefall. Etter å ha brukt drillingen en del i vår, både på rifle og haglebanen, har jeg vært svært fornøyd med utformingen av den. De målene som ble brukt da kommer også til å bli brukt for Blaseren. Akkurat hvordan det blir til slutt får jeg se på etterhvert som jeg gjør feil, og må finne lure måter på å komme meg rundt problemet på.

Utstyret jeg kommer til å bruke for denne jobben blir ca det samme som for Merkelen, som vil si båndsag, båndsliper, håndoverfres, stemjern, sot og diverse filer. Jeg har også et behov for et skrapeverktøy, der Jerry Fisher har et design som jeg har hatt lyst på en stund. Skraperen er ikke særlig dyr, men jeg tenkte at jeg skulle benytte muligheten for å lage meg et verktøy selv.

IMG_20170404_153142_resized_20170425_110438675

Emnet var en bit herdet stål.

Fra før av hadde jeg noe stål liggende, som ble brukt som kulefanger før de pusset opp pistolbanen. Akkurat hva slags stål det er, vet jeg ikke. Men det er herdet, og tåler det kuler så burde det være godt nok for mitt skrapeverktøy.

IMG_20170404_153357_1_resized_20170425_110440098

Vinkelsliper ble brukt for å pusse ned det området jeg hadde tenkt å bruke.

På forhånd hadde jeg laget en papirmal, som jeg limte på, for å se hvordan jeg burde kutte. Det jeg ikke hadde tenkt på, var at jeg hele tiden måtte avkjøle emnet med vann og papiret ble oppløst. Vannet var nødvendig for å hindre overoppheting og ødelegging av herdingen.

IMG_20170404_162032_resized_20170425_110441493

Etter bruk av vinkelsliper så det slik ut.

dav

Og slik ble den etter benkeslipemaskinen.

Så var det på tide å få den inn og slipt med diamantbryne. Alle vinklene ble slipt så nærme 90 grader som jeg klarte, og det ble avsluttet med et lag maling.

dav

Ferdig skrapeverktøy.

Å bore rette hull…

Før prosjektet satte i gang, trengte jeg selvfølgelig et emne. Fra mitt forrige prosjekt hadde jeg fremdeles noe flammebjørk igjen. Det var ikke så mye igjen, men nok til at det holdt dersom jeg ikke gjorde noen store tabber.

IMG_20170325_224741_1_resized_20170425_110353341

Biten jeg hadde igjen med flammebjørk.

Etter å ha tegnet opp og kappet til med båndsagen, var det på tide å få boret hullet til bolten som fester låskassen til kolben. På forhånd hadde jeg tenkt endel på dette, ettersom jeg anså det som en av de vanskeligste enkeltdelene å få til.

IMG_20170327_151603_1_resized_20170425_110356087

Prøvde først å få til noe med drillpressen, men det var for liten plass.

Min første plan var å bruke drillpressen min. Den er av billigste kaliber, men burde allikevel være kapabel til å bore rett nok. Desverre tok emnet borti basen på drillpressen, og ideen ble forkastet. YouTube fortalte meg så at å først bore et hull i en skrapstykke ville gi tilstrekkelig styring. Jeg gjorde ihvertfall dette klart og satte i gang.

Mye kan nok bli sagt om alle feilene jeg gjorde, men da hadde dette innlegget blitt alt for langt. Resultatet ble ihvertfall som vist på bildet under.

IMG_20170327_161859_2_resized_20170425_110354768

Oisann.

Så nå var gode råd dyre. Eller, ikke så veldig dyre, men like dyre som prisen av et nytt emne. Jeg prøvde å bore et hull tvers igjennom kolben, for å se om jeg kunne finne en løsning der. Men hullet var blitt skjevt ganske tidlig, så det var ikke noe særlig å redde. Siden jeg nå var tom for emner, startet jakten på et nytt. Jeg ønsket naturligvis å fortsette med flammebjørk, men etter en drøss med telefonsamtaler og mailer viste dette seg å være riktig å vanskelig. Så da måtte jeg komme på noe lurt. Jeg funderte selvfølgelig på om jeg skulle gå for den klassiske valnøtten, men samtidig liker jeg flammene som enkelte treverk gir. Løsningen ble derfor å dra til ebay for å se hva de kunne ha.

Flammebjørk virket ikke å være særlig populært i utlandet, men det de kaller for curly maple var det mer av. Curly maple, som gjerne best kan oversettes til flammelønn, har lang historie som brukt i riflestokker. Sammenlignet med flammebjørk kan man si at flammelønnen har en høyere frekvens av flammer. Jeg tenkte at det kunne være spennende å prøve, og fant meg derfor et passende emne til en svært god pris.

Prøver meg på nytt.

Etter en ukes tid lå det nye emnet på posten og alt så svært bra ut. Så var det bare å tegne opp og gjøre et nytt forsøk.

sdr

Ferdig opptegnet og klart for båndsagen.

Etter at emnet var blitt kappet opp og nok en gang tegnet opp var det på tide å gjøre et nytt forsøk med å bore mitt lange hull. Mens jeg ventet på mitt nye emne tenkte jeg videre på hvordan jeg skulle få til å bore hullet rett, og kom vel egentlig frem til at drillpressen var veien å gå.

dav

Klar for andre forsøk.

For denne andre gangen fjernet jeg basen til drillpressen og boltet den heller rett i benken. Dette gav meg noen centimeter ekstra, og var forsåvidt akkurat det jeg trengte. Jeg fikk også lånt meg et laservater som gjorde det lettere å ta av og på emnet, slik at jeg fikk kvittet meg med spon, og på den måten hindre at boret vandrer. Et annet tiltak var at jeg endret fra Ø8 til Ø10 bor, for å få et litt stivere bor. Selve boringen gikk pent og rolig for seg, der jeg brukte bor i 3 forskjellige lengder for å få minst mulig utbøyning.

dav

Hull for mutter ble boret.

Da jeg var kommet godt over halvveis ned i emnet, ble det snudd og jeg borte ned fra andre siden med et flatt trebor. Dette hullet er større (Ø22), og er for å ha plass til mutteren som skal festes til bolten. Jeg boret ikke helt inn, ettersom jeg enda ikke visste hvor langt bak kassen ville komme. Boringen ble i all hovedsak utført for å gi meg en styring til videre boring, nå mens alt var vatret opp.

dav

Må inrømme at jeg var ganske så fornøyd her.

Med hullet for bolten ferdig boret, var det på tide å få formet «ørene» som skal gå rundt kassen. Det første jeg gjorde var å bruke håndoverfresen for å ta bort midtpartiet der enden av kassen møter treverket. Dette gikk an å måle ganske nøyaktig, og sett bort fra mine egne tullefeil ble jeg svært fornøyd med dette.

sdr

Ferdig freset spor for kassen.

For å tegne på ørene, brukte jeg den originale stokken som mal, og tegnet over. Hvorvidt dette passet opp mot hullet som nå var boret var litt vanskelig å anslå, så jeg holdt meg godt utenfor linjene med båndsagen. Etter båndsagen ble båndsliperen brukt for å komme litt nærmere linjene og rydde det hele opp.

dav

Slik ble det etter båndsliperen.

sdr

Testet så kolben for første gang opp mot kassen, og jeg landet rimelig nære der jeg ønsket å være.

Etter å ha testet kolben opp mot kassen, fikk jeg bekreftet at jeg fortsatt besitter litt flaks og er ca akkurat der jeg ønsker å være. Videre blir det sot, stemjern, skraper og filer for å få kassen helt inn i stokken.

Som vanlig, så er det bare å like Hjortefallsiden på Facebook (klikkbar) for å få oppdateringer om når det kommer ut nye innlegg. Jeg er for tiden litt opptatt med oppussing av kjelleren, slik at arbeidet med stokken må foregå mens konen er på jobb og ikke vet hva jeg gjør. Så det vil nok dra litt ut i tid. Målet er naturligvis å få stokken ferdig til høstens jakt.

-Ole

Lading av 5.6x52R (Merkel Drilling del 9)

Jeg får ofte spørsmål fra nybegynnere om ønsker tips innen hjemmelading, og da spesielt hvilken kruttvekt man skal ha og hvordan man egentlig begynner. Ettersom jeg nå skal lade til min drilling for første gang, så tenkte jeg å gjennomgå hvordan jeg gjør min ladeprosess og hvorfor jeg gjør de valgene jeg gjør. Dette er på ingen måte en komplett gjennomgang innen hjemmelading, men mer hvordan jeg gjør det. Andre gjør det gjerne på en annen måte, og så lenge man holder seg på den trygge siden er det lite som egentlig er feil. Noe kan selvfølgelig være mer rett enn annet, men det kommer naturligvis helt an på hva man ønsker å få ut av patronen man lader.

5.6x52R het egentlig .22 Savage High-Power og ble utviklet rundt 1911. Navnet kom av at den ble kamret i Savage sine mod. 99 rifler. High-Power er nok litt overdrevent ettersom den sender ut en 71 grains (4.6 gram) kule i 850 m/s. Noe som ikke er veldig imponerende i disse tider. Hylsen har utgangspunkt i .30-30 Winchester og har derfor naturlig nok en krave. Denne kraven gjør patronen populær i brekkvåpen ettersom den gjør jobben enklere for utdrageren.
Men nok introduksjon, på tide å komme i gang med ladeprosessen.

Valg av komponenter

Da jeg kjøpte drillingen fulgte det med både nye og engangsskutte Norma tomhylser. Om disse faktisk er engangsskutte må jeg bare ta selgerens ord på, men de skal naturligvis inspiseres. Denne prosessen kommer senere.

Ettersom foreldrehylsen er en .30-30 Winchester, bruker den large rifle tennhetter. For mitt formål her, bruker jeg de tennhettene som jeg har tilgjenglig. For tiden er det CCI-200 som ligger i skapet. Tennhetter varier i både størrelse, trykk og følsomhet blandt de forskjellige fabrikatene, men så lenge det fungerer så tenker jeg ikke for mye på det.

Det neste man må bestemme seg for er hvilke(n) kuler man ønsker å bruke. 5.6x52R bruker .228 kaliber kuler, fremfor det mer vanlige .224. Dette vil si at det ikke er et veldig stort utvalgt, men noe er det naturligvis. Jeg ønsker å brukte drillingen på alt fra fugl til rådyr, og trenger derfor både helmantel- og blyspisskule. Ettersom jeg ønsker å bruke to forskjellige kuler, er det også greit om de går sånn noen lunde likt, slik at man slipper å skru/skyte inn hver gang man skal på jakt. En hovedregel for å få til dette er å bruke så like kuler som mulig, kombiert med lik utgangshastighet. Jeg fant ut at Sellier og Bellot produserer både helmantel og blyspisskuler i .228, så dette ble bestilt fra Holstad våpen.

dav

S&B .228 70grs SP og FMJ

Kulene veier 70 grans og ser greie ut. S&B er ikke kjent som en produsent av premium kuler, så jeg får se hvordan det går. Jeg ønsker at helmantel kulen er mest mulig presis, for å kunne skyte på den lille blinken som en fugl er. Jeg har ikke så høye krav til blyspisskulen, ettersom den skal brukes til rådyr og jeg ikke bruker bogen til noe særlig uansett.

Når det kommer til kruttvalg så bestemmer jeg meg for dette litt senere i prosessen, alt etter hva som er mest hensiktsmessig. Jeg har litt forskjellig stående, men butikken har enda mer, så er på ingen måte låst her. Mitt eneste «krav» er at jeg ønsker å bruke det tregeste kruttet, som fortsatt har plass nok i hylsen til å gi høyt nok trykk.

Valg av ladedata

For å finne ladedata bruker jeg i hovedsak 3 kilder. Det er NormaVihtavuori og Ladeboken.

For denne patronen hadde ikke Vhitavuori ladedata, så da står jeg igjen med Norma og Ladeboken (versjon 4). Norma har data på en 70 grs Hornady SP, mens ladeboken har data på Norma helmantel i samme vekt. Det eneste kruttet de har til felles er Norma 202. Norma sier 23-24.5 grs, mens Ladeboken sier 25-26.5grs. Dette er altså for 2 kuler som er veldig lik hverandre, men den ene kilden angir max før den andre gir minimum. Så det er ikke rart at man blir forvirret. En nettside, uten kvalitetssikring, gav 21.5-25grs N202 for Norma sin 70grs SP.

Ser man på måten at disse ladedataene blir utviklet, så benytter ladeboken seg av trykkringmetoden mens Norma har diverse trykkmålere. Hvem som har «rett» er vanskelig å si, men liker å holde meg til kruttprodusentene sine data. Det man derimot ser hos både Norma og Ladeboken er at Norma 202 på ingen måte er et sent krutt for denne patronen, altså ønsker jeg å bruke noe annet. Dersom jeg, basert på denne informasjonen, skulle valgt et område å prøve meg i, ville jeg nok prøvd 23-25 grains for en vanlig rifle. I min drilling, der jeg ønsker å holde trykket nede, ville jeg nok prøvd 22-24 grs og helst landet i området 22-23 grs, alt etter hva som gav best presisjon.

Valg av patronlengde

I det siste har det blitt veldig populært å endre patronlengde (COL) for å optimalisere ladningen sin. Benchrest skytterne setter ofte kulen i bommene, men dette er noe en ikke bør gjøre uten erfaring. En vanlig tanke er at redusert patronlengde vil øke trykket, dette pga volumet inne i hylsen vil reduseres. Jeg har kun lest en seriøs test av dette, og den viser at det faktisk er motsatt. Med liten patronlengde er det selvfølgelig sant at volumet blir mindre, og at det i fysikken gir høyere trykk. Men friksjonen mellom hylsehals og kule er ikke nok til at trykket økes. Det som derimot har noe å si er «hoppet» kula gjør fra hylsehals til riflingen. Jo lengre hopp, jo lavere trykk.

Selv har jeg to regler jeg tenker på når jeg skal velge patronlengde. Det ene er at kulen ikke skal treffe bommene, altså må jeg måle maks patronlengde. Det andre er at jeg skal ha minimum kaliber kulehold. Det vil si at mine 5.6mm kuler skal ihvertfall være 5.6mm nede i halsen. En evt boat tail regnes ikke med her siden den ikke er i kontakt med hylsehalsen.

For å finne maksimal patronlengde bruker jeg den såkalte pussestangmetoden. Jeg har en Hornady OAL Gauge, men synes at pussestangmetoden er vel så grei. Med denne metoden måles først avstanden fra støtbunn til munning (en strek settes på pussestangen). Etterpå føres en kule inn i kammeret, til den akkurat treffer riflingen. En måler så fra tuppen av kulen til munningen (ny strek på pussestangen). Så kan man måle avstanden mellom de to strekene og man har maks patronlengde.

dav

For pussestenger med åpen tupp legges litt tape i front for å hindre at kuletuppen går inn der.

dav

Merkene på pussestangen. Jeg har brukt denne metoden mange ganger tidligere, og det begynner å bli en del streker.

De dataene jeg har funnet på 70 grains kuler har brukt en patronlengde på 63.7 (Norma) og  63 mm (Ladeboken). Min maksimale patronlengde er målt til 76 mm, så det blir ihvertfall ikke noe problem med friflukt. Lang friflukt i drilling er forøvrig meget normalt og ikke noe jeg bekymrer meg over. Jeg kommer til å legge meg på ca 63.5mm friflukt, noe som gir meg rundt 10 mm kulehold og som jeg er fornøyd med.

QuickLoad

Mitt neste steg når jeg ikke har tilstrekkelig med data for det jeg ønsker å lade, er å bruke QuickLoad (QL). QL er et dataprogram som kan simulere ladninger, og på den måten forutse trykk og utgangshastigheter. Programmet er, som de fleste andre simuleringsprogrammer avhennig av korrekt input for at du skal få noe utav det. Det finnes en drøss med parametre å justere på, og etterhvert når man blir kjent med programmet og våpnene sine, så kan man få svært gode svar. Jeg er naturligvis ikke kjent med hvordan min drilling oppfører seg sammenlignet med QuickLoad, så jeg kommer til å holde meg på den konservative siden.

Det første jeg gjør er å sammenligne QuickLoad med eksisterende data. De dataene jeg stoler mest på i dette tilfelle er de fra Norma. Jeg bruker derfor de dataene der, for å kunne validere mine QL verdier. Dette gjør jeg først med alle verdier som standard. Dersom det blir store avvik, korrigeres disse etterhvert. Ved bruk av Norma sine data, så får jeg maks trykk ved 25.5 grains, ergo 1 grain høyere enn hva Norma sier og 1 grain lavere enn Ladeboken. Et annet punkt jeg liker å sjekke opp i er hastigheten. Generelt sett kan man si at trykket er proposjonal med hastigheten innenfor samme brennhastighet på kruttet. Jeg vet ikke hvilken løpslengde Norma har brukt, men QuickLoad sine max data gir samme hastighet som Ladeboken. Dette vil si, i mitt hode, at QuickLoad gir meg brukbare resultater med standard verdier, og jeg kan sjekke opp andre krutt. Når man driver å interpolerer slik som jeg gjør nå er det naturligvis viktig å alltid være på den konservative siden. Som nevnt tidligere, så ønsker jeg meg på ingen måte maks hastighet, slik at det er bare godt om jeg holder meg konservativt.

skjermbilde-2017-01-22-kl-20-25-52

Skjermdump fra QuickLoad.

Konkludering av kruttvekt

Av kruttene som Ladeboken har publisert, så er N150 det tregeste. Dette er et krutt jeg bruker til en del andre ladninger, og det er absolutt ønskelig å bruke samme kruttet for å holde orden i skapet. Ladeboken gir meg minimumsladning på 27 grains (842 m/s) og maks på 28 grains (864 m/s). Dersom jeg legger dette inn i QuickLoad, uten å endre noe annet enn kruttet, får jeg maks ladning på 27 grains (876 m/s). Basert på QuickLoad og Norma vil jeg absolutt kalle Ladeboken sine ladninger for heite og man bør ha kontroll på trykket for å bruke disse. Selv kommer jeg i første omgang til å legge meg på 26 grains. Vanligvis ville jeg ha laget en ladestige, men ettersom det tar lang tid å testeskyte en drilling pga varmgang, lader jeg opp dette først og ser hvordan det ser ut. Jeg kommer til å bruke like data på de to kulene. Ladningen er relativt svak, men skal ifølge QuickLoad gi 842 m/s, noe som er mer enn nok for mitt bruk. Første batch kommer til å bestå av 10 patroner av hver kule. Totalt 20 patroner, som kommer til å ta sin tid å skyte ettersom jeg venter 10-15 minutt mellom hvert skudd når jeg skyter med kikkert.

Ladeprosedyre

Da jeg kjøpte drillingen fulgte det med noen nye tomhylser, samt noen som selger sa var engangsskutt, alle Norma. Gjerrig som jeg er, så brukte jeg naturligvis de engangsskutte hylsene for denne ladingen. På forhånd hadde jeg tromlet hylsene og gått over dem for å se etter større feil. Jeg kommer til å sjekke hylsene igjen, men det gjør jeg etter helpressing, ettersom den prosessen pleier å forsterke eventuelle hakk og feil.

Det første jeg gjorde var å ta ut tennhettene. Til dette bruker jeg en Lee Decapper die. Dette er egentlig ikke nødvendig ettersom helpresser dien gjør samme jobben, men jeg synes at det gir meg en bedre følelse med pressen. Etter at tennhettene er fjernet kan en også gjøre en liten sjekk om hylsene faktisk er engangsskutt. Metoden er ikke perfekt, men gir ihvertfall en pekepinn.

dav

Bildet over viser noen av tennhettelommene. Hylsene til høyre er nye, ettersom jeg ikke hadde nok engangsskutte. Hylsene med sorte hettelommer er naturligvis brukte. Som en ser, så er det tydelige merker etter kun en tennhette, basert på mønsteret. Forrige lader kan naturligvis ha renset hettelommene, men jeg tror ikke det er så mange som gidder å gjøre det for lading av ammunisjon til drilling. Jeg velger derfor å stole på selger og antar hylsene som engangsskutt.

Som nevnt er det bare tomsinger som renser hettelommene på hylser til en drilling. Derfor er det bare naturlig at mitt neste skritt var å rense hettelommene, samt rense opp kanten.

img_20170130_155149_1_resized_20170130_094502062

Brukte en RCBS hettelomme renser, samt et verktøy fra Lyman for å ta gradene.

Etter at dette var utført var det på tide å få helpresset hylsene. Jeg har naturligvis ikke brukt disse diene før, så det første jeg måtte gjøre var å stille inn helpresser dien. Med på kjøpet av drillingen fulgte det med RCBS dier, hvilket jeg er godt kjent med fra tidligere.

Hvordan man skal stille inn diene er godt forklart mange steder, så jeg gir kun en kort versjon av hvordan jeg gjør det. I all hovedsak skal man ta en hylse som ikke passer i kammeret, så presse den såpass at den akkurat går i kammeret. På den måten presser man hylsen minst mulig og påfører messingen minst mulig stress. Desverre for meg så passet alle hylsene i kammeret, og jeg kunne derfor ikke bruke denne metoden.

Dien ble først skrutt helt ned mot hylseholderplaten, for så å bli skrudd opp 1.5 runder. En hylse ble så smurt og presset. Ved å se på hylsehalsen, var det lett å se at hele halsen ikke var presset. Dien ble så gradvis skrudd nedover, mens jeg sjekket hylsen for hver gang den ble presset. Det jeg ønsket, var at hele halsen skulle bli presset, uten at skulderen på hylsen ble presset.

img_20170130_192006_1_resized_20170130_094459272

Hornady headspace kit ble brukt for å ha kontroll på hylsens skulder.

Ved å jobbe seg slik gradvis nedover ble til slutt hele halsen presset uten at skulderen beveget seg, og jeg anså meg som ferdig. Det er mulig at dien må stilles noe mer ned dersom jeg får en hylse som ikke passer kammeret, men for øyeblikket er ikke det noe jeg tenker på.

img_20170130_191954_resized_20170130_094500670

Bruker en Forster Co-Ax presse for denne jobben.

Med diene innstillt ble samtlige hylser smørt på min RCBS smørepute, og presset. De ferdig pressede hylsene ble så kastet i hylsetrommelen noen timer for å få av hylsefettet.

Etter tromling var det på tide å inspisere hylsene. Når man tromler hylser uten tennhetter setter korn seg lett i tennhullet, så dette må sjekkes på alle hylser. Jeg sjekker også lengden på hylsene, samt ser etter defekter. Ladeboken oppgir maks hylselengde til 52.0 mm og timlengde 51.8 mm. Mine hylser målte fra 51.64 til 51.96. Det er altså ikke noe behov for trimming denne gangen, men jeg vil anta at noen går over maksimal hylselengde etter å ha skutt dem en gang til. Da vil jeg trimme hele lot’en, for å holde hylsene så like som mulig. Etter 5 trimminger kaster jeg hylsene mine, da jeg antar at for mye gods har forsvunnet.

Med hylsene ferdig preparert er det på tide å sette i tennhettene. For større batcher pleier jeg å bruke min håndholdte RCBS tennhetteisetter, men denne gangen vil jeg bruke Forster sin pressemonterte variant. Jeg har ikke brukt denne før, men basert på designet vil jeg tro at den setter i hettene meget nøyaktig.

img_20170131_115920_1_resized_20170131_124819114

Forster sin pressemonterte løsning for isetting av tennhetter.

img_20170131_121245_1_resized_20170131_124820538

De ferdige tennhettene blir plassert opp ned i boksen for inspeksjon. Tennhetten skal være like nedenfor hylsebunnen.

Basert på inspeksjon av tennhettene i etterkant, vil jeg si meg svært fornøyd med Forster sitt design. Oppsettet mangler en magasinløsning, hvilket gjør at man må legge tennhettene selv i koppen. Dette tar nødvendigvis litt lengre tid, men det er på ingen måte volumlading jeg holder på med her. For 30 av tomhylsene er arbeidet over for denne gang, ettersom jeg kun kommer til å lade 20 stk for første prøveskyting.

Med tennhettene på plass, er det så på tide med kruttet. Tidligere i dette innlegget forklarte jeg hvordan jeg kom frem til min ladning på 26 grs N150. Jeg vet naturligvis ikke hvordan dette vil gå, og siden jeg håpet på å slippe ladestige, så blir det å lade 10 stk med hver kule.

Ettersom det kun er snakk om 20 patroner, så gidder jeg egentlig ikke å stille inn et krutmål kun for det. Det er i slike tilfeller at min Lyman DPS 3 er god å ha. For lenge siden laget jeg en liten YouTube video om bruken av denne, og den kan finnes ved å trykke her.

Mens kruttmålet varmer opp, begynner jeg innstaleringen av kuleisetter dien. Dien skrues helt ned mot hylseholderen, for så å skrues tilbake 1.5-2 omdreininger. Dette er fordi jeg ikke ønsker noen krymp på kulen. Med krutt i hylsen, setter jeg kulen i og justerer stempelet i dien nedover frem til jeg har fått ønskelig patronlengde. Jeg bruker samme patronlengde for begge kuletypene. Så er det bare å få inn et system der kruttmålet heller krutt, mens jeg setter i kulen. Dette tar ca like lang tid, slik at jeg kan holde på relativt effektivt.

dav

De ferdige patronene får en siste sjekk, før alt blir satt på plass i boksen. Til slutt er det bare å merke boksen med nødvendig informasjon og vente til banen åpner slik at jeg får sett hvordan det går.

-Ole

Kolbeoppgraderinger på Beretta 686 SP

I det siste har jeg brukt stadig mer tid på haglebanen og naturligvis merket endel fremgang. Ettersom jeg ikke er noen dyktig hagleskytter, er jeg veldig mottakelig for tips og råd som jeg får fra mer rutinerte skyttere.

Før jul kom en av disse rutinerte skytterne og sa at kolbetilpasningen min var helt feil. Hva som er rett og galt blir naturligvis personlige preferanser, men jeg er tilbøyelig for å prøve nye ting. Sammen brukte vi en time på banen med papp og tape for å finne ut hvordan kolben måtte endres for å gi meg bedre tilpasning. Til slutt endte vi opp med at kolben måtte bli 6mm høyere og 1 cm lengre. Vel, da var det å komme seg hjem til internettet for å se hva slags ferdige løsninger som fantes. Det som var viktig for meg var at løsningene var relativt rimelige og reversible, ettersom jeg ikke var sikker på om dette var noe jeg ville like.

Et raskt googlesøk gav meg en gel pad som Beretta lager, som vist på bildet under. Den kommer i forskjellige størrelser, og jeg gikk for 6 mm versjonen. Mens den var på vei i posten begynte jeg å tenke litt. En blir kanskje overrasket over at jeg ikke tenkte litt før jeg kjøpte den, men jeg velger å si meg fornøyd med at jeg faktisk tenkte i det hele tatt.

dsc_0664

Kilde: ww.smg.photobucket.com/user/steveziv/media/DSC_0666.jpg

Problemet jeg så for meg var at pad’en (matten?) hadde uniform tykkelse over hele, noe som vil si at min cast on ville reduseres med 6 mm. Da den til slutt ankom postkassen min og montert, så viste det seg at mine mistanker stemte.
Diverse mindre lure ideer, som innebar både pussing, sliping og kapping, førte ingen vei og til slutt ble den seende slik ut:

dsc_0668_resized_20170118_022624464

Ideen ble derfor forkastet og jeg måtte komme på noe nytt. Tidligere har jeg laget en kydex kolbeforhøyer (klikkbar) til rifle og tenkte at noe lignende måtte prøves til hagle. Den forrige varianten hadde gjennomgående bolter, men borrelås har blitt stadig mer populært, så valgte å prøve det. Å bruke borrelås gjorde også at jeg kunne gjøre den relativt liten og på den måten slippe problemene med redusert cast on.

dsc_0669_resized_20170118_022625299
Fra før av hadde jeg funnet ut hvor langt frem kolbeforhøyeren måtte være, så jeg satte en bit malingstape der. Jeg hadde noe 3mm kydex liggende og etter en papirmal så ble denne kappet ut. Sammen med borrelåsen ville dette gi meg mine ønskede 6 mm med forhøyning. Egentlig ganske så flaks.

For å forme kydexen ble den først lagt over toasteren, til den ble myk, for så å tape den fast til stokken. Jeg måtte bruke et par forsøk, men til slutt ble den slik som jeg ønsket. Da formen var på plass ble borrelåsen festet.

dsc_0670_resized_20170118_022623584

Jeg prøvde meg litt frem, og endte opp med 2 remser borrelås.

dsc_0671_resized_20170118_022628838

Slik ble det hele til slutt. Jeg trengte også å forlenge kolben litt, og passende spacer fra Beretta ble bestillt. Mens jeg ventet på denne, fikk kolben seg en svært etterlengtet oljebehandling. Jeg har kommet over en ny olje, som jeg liker veldig godt og var i disse tider på vei til å bli ferdig med å olje stokken til drillingen. Jeg brukte totalt 12 lag med olje, og sammen med kolbeforlengeren ble det til slutt slik:

img_20170118_125013_1_resized_20170118_022627515

I ettertid har jeg bare fått tatt meg en tur på banen, og i starten føltes det meget uvant med denne nye kolben. Jeg traff ikke så mye, men det kom seg etterhvert. Jeg tenkte å ihvertfall få skutt rundt en tusen skudd før jeg bestemmer meg om dette er noe jeg vil ha videre.

 

-Ole

 

 

 

Prosjekt: Merkel Drilling (Del 8)

Drillingen er stadig nærmere ferdigstillelse, noe som gjerne gjenspeiles i at det er mindre som blir gjort i hvert innlegg som legges ut. Dette er nok et slikt kort innlegg.

Som nevnt både 2 og 3 ganger før, så har jeg vært litt skeptisk til kolbehøyden. Det har aldri vært noen krise og skudd på papp har vist at det ikke er snakk om mye. Allikevel har det ligget i bakhodet mitt og gnagd litt. Min plan har jo hele tiden vært å bruke drillingen som mitt primære våpen, og da vil jeg at alt skal være på stell.

Så her om dagen var jeg nok en gang på skytebanen med drillingen, der forskjellige medlemmer av hagleutvalget fikk tafse litt. Han ene kommenterte at stokken var litt kort, hvilket jeg syntes var merkelig, men en kjapp kontrollmåling viste at han hadde helt rett. Hvordan dette kan ha skjedd, vet jeg gikke, men det manglet rundt 2 cm for å få kolben til å ha rett lengde basert på albue-pekefinger-regelen.

Da ble jo neste oppgave å finne en måte å forlenge kolben på, og jeg vurderte litt forskjellige metoder:
Den vanligste metoden på denne typen våpen er å bruke en trebit fra samme type treverk, spikke den til og sette den på enden. Jeg har sett flere kolber med denne typen skjøt, men synes det egentlig ikke blir så fint. Man ser som regel alltid at det er en trebit der som ikke hører til, og da blir det hele litt halvveis. Jeg har riktignok ikke sett dette med flammebjørk, så helt sikker er jeg jo ikke. Det som gjorde at jeg ikke valgte denne løsningen var for det første at jeg ikke var helt sikker på hvor lang kolben burde være for å få det optimalt. Det andre problemet, som var mest utslagsgivende, var at for å få dette fint måte kolben pusses ned. Jeg er for tiden ikke i humøret til å begynne med hele beis/puss/olje-prosessen igjen. Det begynner tross alt å bli kaldt ute i garasjen.

En annen metode er å bruke en neopren «sleeve», som man trekker over kolben og kan justere med. Jeg har en slik en liggende, men nei. Regner meg at jeg ikke trenger å utdype den avgjørelsen.

Det finnes også justerbare varianter, men det blir bare knot og stilen passer så absolutt ikke.

Varianten jeg gikk for ble egentlig en slags forlengelse av kolbekappen. Flere våpenprodusenter lager nå kolbekapper med spacere, og det var dette som ble mitt utgangspunkt. Disse spacerne, eller forlengere som gjerne er et bedre ord, tok utgangspunkt i en svart skjærefjøl fra Jula.

dsc_0648

Fjølen ble først kuttet opp i passende biter og limt sammen. Et raskt øyemål tilsa at jeg trengte 2 cm og et enda raskere øyemål sa at jeg da trengte 3 plater.

dsc_0649

Etter at limet hadde herdet la jeg kolbekappen over og boret 2 hull. Jeg la så på et lag med maskeringstape og festet kolbekappen igjen med 2 skruer. Videre brukte jeg en skalpell for å skjære rundt kolbekappen. Ettersom jeg ikke ønsket å slipe noe på stokken, visste jeg at resultatet ikke ville bli helt perfekt. Helst burde jeg feste de 3 komponentene sammen og slipe de samtidig. Dette ville gi det beste resultatet, men det ville også krevd en ny kolbekappe ettersom den jeg nå har er for liten for å følge kolbelinjen naturlig.

Med maskeringstapen kappet til, slik som på bildet over, gikk turen først bort til båndsagen der jeg fikk kappet bort størstedelen av materialet. For å komme helt inn til tapen brukte jeg båndsliperen. Båndsliperen har relativt grov korning, så litt fint sandpapir ble brukt til slutt.

dsc_0652

Til slutt var det bare å finne noen lengre skruer, fortrinnsvis med torx hode, og montere det hele sammen. Sånn rent estetisk vil jeg si at resultatet ble helt ok, og egentlig så godt en kunne håpe på, basert på metoden jeg hadde valgt. Dersom jeg en gang finner ut at jeg ønsker å olje opp stokken på ny kommer jeg nok trolig til å lage en passende trebit og kjøpe ny kolbekappe. Trolig er ikke dette langt frem i tid, ettersom jeg ikke er fornøyd med kolbekappen som er av gummi. En i plast, mer egnet til hagleskyting, er på to-do listen.

Det mest spennende og egentlig grunnen til at jeg gjorde dette, var å sjekke hvordan kolben nå passet meg. Jeg lukket øynene, monterte drillingen, åpnet øynene igjen og kunne bekrefte at kolben nå var akkurat slik den skulle være.

-Ole

 

Prosjekt: Merkel Drilling (Del 7)

Drillingen begynner å nærme seg ferdig, og jeg har fått skutt litt mer med den de siste dagene. Det skal sies at jeg går med noen skumle planer om tofot på den, men det blir for dumt. Selv for meg. Tror jeg.

I tidligere innlegg har jeg nevnt at trangboringen trolig er full på begge løp og at jeg hadde noen mistanker om at kolben var litt høy for meg. Det som er greit med disse to problemstillingene, er at begge deler enkelt kan sjekkes på banen.

dsc_0637

Det som trengs, er et stativ samt passende mengde pallepapp. Man kan bruke papprull fremfor papp, men nå var det papp som var lettest tilgjengelig for meg.

Det første som ble sjekket, var hvordan kolben passet. Et merke ble tegnet på pappen for å ha noe å sikte på, så monterte jeg drillingen og skjøt uten å tenke. Det er viktig å skyte raskt, slik at man ikke begynner å bruke kornet og på den måten lurer testen. Jeg gjorde dette 4 ganger, og samtlige skudd gav gode resultater. I snitt var 1/3 av samlingen under punktet og 2/3 over. Altså akkurat slik det skal være.

Det neste var å teste trangboringen. På mange våpen står trangboringen på løpet, men det var desverre ikke faktum hos meg. For å finne trangboringen finnes det en standard test. Opplegget er at man skyter på en kjent avstand (helst 35 meter) og teller antall hagl innenfor en sirkel på 75 cm. Jeg leste et sted, som jeg desverre ikke husker, at man også kunne gjøre testen på 27 meter. Der jeg skulle skyte var 30 meter maks, så jeg valgte derfor 27 meter. Man bruker så følgende tabell for å finne trangboringen (@27m):

Sylinder: 60%
1/4: 77%
1/2: 83%
3/4: 91%
1/1: 100%

Under er bilder av noen av mine testskiver.

For å utelukke spredningsfaktoren til patronen, brukte jeg 3 forskjellige typer: Nitedals Rype, Eley Bismuth Rype og Nitedals Sport-et-eller-annet. Felles for de alle var at innenfor sirkelen var det tilnærmet lik 100% dekning for begge løp. Altså blir det neste på programmet å få børsemaker til å bore opp løpene mine. Jeg ønsker 1/4 og 3/4, ettersom det er det jeg bruker til vanlig. For dem som lurer mer om dette med choker, så har jeg skrevet litt her (klikkbar).

-Ole

Full klaff på hjortejakt.

I det siste har Hjortefall handlet mye om våpentekniske temaer, så får ta en liten rapport fra forrige helgs jakt.

Det var, som sikkert mange vet, fullmåne sist helg og været var heller ikke så ille. Slik at det var mulig å sitte ute store deler av natten.

 

Jeg gikk ut på post i 19 tiden for å se om det kom noen hjort på jordet. Det skal sies at jeg tidligere har vært riktig så uheldig på denne typen jakt og generelt sett lite dyr. Timene gikk, og jeg antok at dette ville være nok en slik kveld. Klokken ble rundt 11 og jeg kunne skimte 4 svarte skikkelser borterst på jordet. Kikkerten ble tatt frem, og jo der sto det nå 4 dyr og beitet. Da jeg kom på post hadde jeg brukt avstandsmåler på enkelte punkter, slik at jeg visste at dyrene nå befant seg på rundt 130 meter. Altså for langt for meg i mørket. Dyrene beitet seg stadig nærmere meg og basert på størrelse antok jeg at det var 2 ungdyr, samt kolle og kalv. Jeg bestemte meg relativt tidlig for at jeg ønsket å ta kalven. Da dyrene kom til ca 100 meter dukket enda et dyr opp. Jeg antar at dette var en 6 tagger. Dette dyret var svært urolig og løp mye opp og ned på bøen. Lengst bak, på jordekanten hadde det dukket opp 2 nye dyr. Disse holdt seg egentlig der bak, og jeg brydde meg ikke så mye om dem. Den første flokken på 4 dyr, samt den urolige bukken hadde nå kommet til ca 60 meter. Jeg tok derfor opp rifla for å gjøre meg klar til skudd. Like før jeg hadde fått riflen opp i skulderen hørte jeg en masse støy fra skogen oppe til høyre. Jeg tittet opp, og ut på bøen kom et beist av en bukk. Det er selvsagt ikke lett å telle tagger på månen, men det var i hvert fall den største bukken jeg har sett. Denne store bukken gikk rett mot den antatte 6 taggeren og fikk raskt jaget den vekk. Jeg hadde naturligvis helt glemt kalven jeg skulle skyte, og ble sittende å se på dette her. Kollen , kalven samt denne nye bukken hadde nå kommet på ca 30 meter, og bukken var veldig interessert i kollen. De to ungdyrene som hadde fulgt med, hadde trukket seg tilbake og var på rundt 50 meter. Bukken fortsatte interessen for kollen og jaget henne rundt på bøen, mens kalven fulgte etter. Til slutt begynte de å roe seg og jeg gjorde jeg meg klar for å ta kalven. Like før skuddet skulle gå, presterte bukken selvfølgelig å stille seg mellom meg og kalven. Jeg ventet litt i håp om at kalven skulle komme frem, mens vurderte sterkt å skyte bukken i frustrasjon. Mens jeg ventet så jeg at det ene ungdyret nå sto stilt opp med bredsiden til på ca 50 meter. Jeg ombestemte meg derfor for hvilket dyr jeg skulle ta, og endret stillingen min. Jeg fikk så dyret i siktet, dobbelsjekket ved å se på beina at dyret hadde bredsiden mot meg og lot skuddet gå. Dyret falt som en sekk mens ungdyret som sto ved siden av henne stakk til skogs. Etter å ha ventet noen minutter bestemte jeg meg for å gå bort til dyret. Kollen, kalven og bukken var fortsatt på bøen og stakk ikke til skogs før jeg hadde kommet meg et godt stykke utpå. Det var fortsatt litt bevegelse i dyret da jeg kom frem, og et avlivningsskudd ble derfor nødvendig. Så var det bare å hente traktoren for å få henne inn og vommet.

dsc_0615_1

Fjorårskolle

Neste kveld var det igjen ut på post. Denne kvelden ble jeg tildelt den posten som er kjent for at det ikke har vært dyr der siden Ålesund brant. Det skal sies at jaktleder tidvis humret da han fortalte meg hvor jeg skulle sitte. Nå skal det også sies at jeg alt hadde fått dyr denne turen, så jeg så for meg å sitte på post og småsove litt. Egentlig passende, for jeg var litt trøtt og jeg sover alltid best på post. Klokken nærmet seg 11 og det var på denne tiden dyrene hadde pleid å komme ut, så jeg satt egentlig å ventet på et smell fra de andre postene. Plutselig ser jeg litt bevegelse nede på jordet. Jeg tenker for meg selv at det er ikke piggsvinjakt jeg er på, men siden jeg ikke hadde så mye å gjøre kunne jeg jo ta frem kikkerten. I kikkerten ble det rimelig klart at det var 2 dyr som sto på ca 65 meter. De hadde kommet ut på bøen med månen midt imot, så bevegelsen jeg hadde sett var skyggene ørene hadde gitt ifra seg. Ved litt nærmere beskuelse så jeg at det var kalv samt en liten bukk som gikk sammen. Jeg ble derfor sittende å se i kikkerten i påvente av at gjerne kollen og noen flere dyr skulle komme ut. Etter ca et kvarter konkluderte jeg med at kalven ikke hadde noen kolle, og riflen ble lagt i posisjon. Kalven stilte seg rimelig raskt i rett posisjon og datt i smellen.

dsc_0623

Kalv

Etter at kalven var blitt vommet og en øl åpnet, var det bare å sette seg godt tilbake og tenke på en svært vellykket helg.

-Ole